Spesialpedagogikk 2 Programplan

Spesialpedagogikk 2 (oppdrag) (30 studiepoeng) er en del av den nasjonale strategien for videreutdanning av lærere – Kompetanse for kvalitet – og gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Innholdet i studiet bygger videre på spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende spesialpedagogiske fag med omfang på minimum 30 studiepoeng. Studietilbudet fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet, rådgivning og innovasjonsarbeid i skolen.

Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og utviklingssarbeid i skolen. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.

Spesialpedagogikk 2 (oppdrag) er et erfaringsbasert studium som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig klasserom. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet til å utvikle og forbedre skolens spesialpedagogiske og inkluderende praksis. Målet er at elever med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive utviklingsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til skolens praksiser, strukturer og skolens samlede læringsmiljø.

Målgruppen for studiet er lærere i grunnskolen og videregående opplæring, lærere som underviser voksne på disse nivåene, og lærere i kulturskoler.

Opptakskrav er bestått allmennlærer-, / faglærer-, yrkesfaglærer-, grunnskolelærerutdanning (5-10), PPU eller PPU-Y og minimum 30 studiepoeng i spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende spesialpedagogiske emner. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i opplæringen.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen og Spesialpedagogikk 1 for 8.-13. trinn. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, samt etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
• har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan forebygges og avhjelpes
• har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i skolen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker, basert på relevante kartleggingsmetoder
• kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ og systemnivå
• kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og kritisk vurdere kvalitet, samt praktisk relevans

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og anvende fagkunnskaper og profesjonelle ferdigheter i spesialpedagogisk arbeid over tid både individuelt og i en gruppe
• kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
• har innsikt omkring etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid

Samlingene vil bygge på temaforelesninger og studentaktive studieformer med refleksjon og erfaringsdeling rundt praksisrelaterte arbeidskrav, samt praktiske øvelser. Mellom samlingene vil studentene arbeide med arbeidskrav på eget arbeidssted.

Arbeidsformene er viktig del av studiet, og skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. Arbeidsformene kan variere mellom:

• forelesning
• nettbaserte forberedelser mellom samlingene
• arbeid i læringsgrupper
• gi og motta veiledning ved egentrening individuelt og i grupper
• videopptak av veiledningssituasjoner
• skriftlige oppgaver
• arbeid med kasusoppgaver
• studentfremlegg

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til en bachelorgrad i radiografi (Bachelor in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

Formålet med radiografutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer, som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen anatomi, patologi, fysikk, helseteknologi, innovasjon, pasientomsorg og kommunikasjon, skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet legger spesielt vekt på Computer Tomografi (CT), der et større emne innen CT inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt emne innen Fordypning i CT og digital helseteknologi i siste semester.

Relevans for arbeidslivRadiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører av medisinsk teknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er masterstudiet i helse og teknologi ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I forbindelse med opptak til radiografutdanningen må søkere fremlegge politiattest.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg-, sosialsektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 224 årstimer

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk og helseteknologi
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og kommunikasjonsplattformer
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• anvende praktisk strålevern
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i og kan bistå i utviklingen og implementeringen av teknologi både på individ- og systemnivå
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt