Videreutdanning i stråleterapi Programplan

Videreutdanning i stråleterapi er et heltidsstudium over ett år. Fullført studium gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet kvalifiserer til selvstendig arbeid som stråleterapeut i henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 48 pkt. e).

Stråleterapifaget er i stadig utvikling. Den medisinsk-tekniske utvikling skjer raskt og i et betydelig omfang. Ny kunnskap vinnes innen onkologi, strålebiologi og klinisk fysikk. Informasjonsmengden om den enkelte pasient øker, og behandlingsmulighetene blir mer avanserte. Dette muliggjør mer individuelt tilpasset behandling med bedrede leveutsikter og/eller bedret livskvalitet for pasientene som mål.

Kvaliteten på behandlingstilbudet avhenger av at det blir utdannet stråleterapeuter med gode kvali­fikasjoner innen alle områder av stråleterapifaget. Videreutdanning i stråleterapi gir et nødvendig grunnlag for arbeidet som stråleterapeut og et grunnlag for senere kontinuerlig faglig oppdatering som utviklingen i faget krever.

Stråleterapeuter møter pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon, noe som stiller store krav til fagutøvelsen. Kreftpasienter skal ha en tett oppfølging med god informasjon, omsorg og nødvendige pleietiltak. Mange pasienter får behandling over en lengre periode, og ofte er stråleterapi­personalet da deres primære kontakt.

Stråleterapi er i stor grad en virksomhet der suksess er avhengig av godt samarbeid mellom flere fagdisipliner. Forbedringer innen stråleterapi avhenger av at de ulike profesjonene har god innsikt i hverandres fagfelt. Stråleterapeuter må derfor ha god innsikt i onkologenes og de medisinske fysikernes fagområder.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Planen tar videre hensyn til European core curriculum for stråleterapeuter fra European Society for Radio­therapy and Oncology (ESTRO).

Studiets målgruppe er radiografer.

Det kreves bachelorgrad i radiografi eller annen 3-årig radiografutdanning.

Rangering

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Tilleggspoeng for relevant yrkespraksis gis til søkere med yrkespraksis som radiograf eller liknende. Tilleggspoeng for relevant utdanning gis til søkere med annen utdanning innen radiografi eller tilsvarende. Det kan i tillegg gis inntil 5 tilleggspoeng før søkere som mottar lønn/stipend fra stråleterapisentrene i studietiden.;

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning

Formålet med videreutdanning i stråleterapi er å utdanne pasientorienterte, selvstendige og reflekterte stråleterapeuter som skal inngå i et tverrprofesjonelt faglig samarbeid. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med gjeldende krav og retningslinjer.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om onkologi og kreftbehandling
• har inngående kunnskap om kreftomsorg relevant for stråleterapipasienter og deres pårørende
• har avansert kunnskap om de biologiske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi
• har avansert kunnskap om de fysikalske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi
• har avansert kunnskap om stråleterapiprosessen, behandlingsforberedelser og behandlingsforløp i stråleterapi
• har inngående kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll, overvåking og verifikasjon i stråleterapi
• har detaljert kunnskap om lover, forskrifter og anbefalinger for stråleterapi
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og ivareta pasientens behov for omsorg og oppfølging ved strålebehandling
• kan anvende kommunikasjons­teknikker og kommunikativ kompetanse i møte med pasienter og deres pårørende
• kan selvstendig gjennomføre stråleterapi etter gjeldende retningslinjer og prosedyrer
• kan kritisk analysere og vurdere planlagt stråle­behandling ut fra fysikalske og biologiske aspekter
• kan kritisk analysere og vurdere metoder for kvalitetssikring og kvalitetskontroller i stråleterapi
• kan innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff for å strukturere, formulere og formidle faglige resonnementer
• kan analysere og kritisk vurdere forskningsresultater og andre informasjonskilder for å nyttiggjøre seg dette i yrkesutøvelsen
• kan selvstendig organisere og gjennomføre et prosjekt basert på vitenskapelig(e) metode(r)

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan ivareta pasienter og pårørende med empati og respekt
• kan utøve forsvarlig praksis i henhold til juridiske krav og etiske normer for profesjonell yrkesutøvelse
• kan organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre sitt arbeid
• behersker fagområdets uttrykksformer og kan formidle teorier, problem­stillinger og løsninger innen stråleterapi
• kan arbeide kunnskapsbasert for å sikre oppdatert fagutøvelse og fagutvikling
• kan initiere og medvirke konstruktivt til samarbeid og forståelse for andre profesjoners kompetanse og arbeids- og ansvarsområder

Studiet er delt inn i fem obligatoriske emner:

STRÅL6010 - Realfag og kvalitetssikring i stråleterapi

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap om strålebehandling; klinisk fysikk, dosimetri, apparatlære og kvalitetssikring.

STRÅL6020 - Onkologi og kreftomsorg

Emnet omhandler generell og spesiell onkologi samt kommunikasjon med og omsorg for kreftpasienter, med spesiell vekt på de omsorgsbehov som er relevant under strålebehandling.

STRÅLPRA - Praksis i stråleterapi

Emnet består av to praksisperioder (STRÅLPRA-101 og STRÅLPRA-102) og omhandler behandlings­­planlegging, utførelse og kvalitetssikring av strålebehandling samt pasientomsorg.

STRÅL6110 - Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi

Emnet omhandler behandlingsopplegg, behandlingsplanlegging, vurdering av strålebiologiske effekter samt kvalitetssikring i stråleterapi. Emnet tilbys også som masteremne i master i biomedisin. Studentgruppen kan dermed bli sammensatt av både videreutdannings- og masterstudenter.

STRÅL6200 - Fordypningsoppgave

Emnet består i sin helhet av et prosjektarbeid som omhandler et relevant tema innenfor stråleterapifaget.

Emnene bygger på hverandre med faglig progresjon og stigende krav til kunnskap og forståelse av stråleterapifaget. Alle emner avsluttes med en sluttvurdering/eksamen.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Studieprogresjon

Studiet har følgende bestemmelser om progresjon:

• Emnet STRÅL6010 må være bestått for at studenten kan fremstille seg til eksamen i STRÅL6020.
• STRÅL6020 og praksisperioden STRÅLPRA-101 må være bestått for at studenten kan starte praksisperiode STRÅLPRA-102.
• STRÅL6020 må være bestått for å fremstille seg til eksamen i emnet STRÅL6200.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeids- og under­visnings­formene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess. Arbeidsformene skal fremme lærings­prosesser som bygger på studen­tenes egenaktivitet og ansvar for egen læring. Det forventes at studentene arbeider problemløsende og utvikler evner både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med med­studenter og individuelt arbeid.

Studiet legger opp til følgende arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, seminarer, ferdighetstreninger, laboratorieøvelser, praksisstudier, selvstudier samt prosjektarbeid og annen oppgaveløsning i grupper eller individuelt. Det kan også bli aktuelt med ekskursjoner.

Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding gjennom hele studiet, både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige arbeider og praksis.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet der sentralt fagstoff skal presenteres. Forelesningene har til hensikt å synlig­gjøre sammen­henger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Teori­under­visningen foregår ved Oslo Universitets­sykehus (OUS) - Radiumhospitalet.

Seminarer og workshops

Seminar og workshop brukes til å fokusere på et særskilt tema og forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av faglige problemstillinger.

Skriftlige oppgaver

Studentene skal i løpet av studiet arbeide kontinuerlig med skriftlige rapporter og prosjekt­oppgaver, individuelt eller i gruppe. Fordypningsoppgaven er et prosjektarbeid over tid og gjennomføres i gruppe. Det kan også være aktuelt med presentasjoner i plenum for medstudenter, lærere og andre. Arbeidet skal gi studentene erfaring i å presentere sine kunnskaper, erfaringer og meninger, skriftlig og muntlig. Det gis tilbakemelding på de skriftlige arbeidene fra veileder og/eller medstudent.

Ferdighetstreninger og laboratorieøvelser

Ferdighetstreninger og laboratorieøvelser foregår i mindre grupper. I fagområdet praktisk stråleterapi er det ferdighetstrening på ulike modaliteter der studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening og refleksjon. I klinisk fysikk og dosimetri er det lagt opp til laboratorieøvelser der det gis undervisning i utførelse av ulike målinger og beregninger.

Praksisstudier

Klinisk praksis skal sikre at studentene deltar i reelle aktiviteter som gir innsikt og erfaring i problem­stillinger innenfor en stråleterapeuts arbeidsområde. Studentene får mulighet til å prøve ut, bearbeide og utvikle kunnskap innhentet gjennom andre arbeidsformer.

Klinisk praksis gjennomføres i emnet STRÅLPRA Praksis i stråleterapi, 15 studiepoeng. Studentene utplasseres i praksis for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet. På bakgrunn av teori og erfaringer som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral i praksisfeltet.

Praksisstudier kan foregå ved alle stråleterapisentrene i Norge. Man må påregne praksisplassering utenfor Oslo. Det vises til emneplan for STRÅLPRA for nærmere informasjon om organisering og innhold i praksisstudiene.

Litteraturen som benyttes i studiet vil i hovedsak være internasjonal, engelskspråklig fag- og forskningslitteratur. Det kan tilrettelegges for praksisstudier i utlandet. Studiet tilrettelegger for internasjonale gjeste­forelesninger.

Videreutdanning i intensivsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i intensivsykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift.

Intensivsykepleie 

Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.

Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være:

• pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade
• pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag
• pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en tilleggssykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse

Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i intensivsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Intensivsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør intensivsykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til intensivsykepleieren. Samfunnet krever at intensivsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Intensivsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie. Intensivsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll) på en selvstendig måte innen intensivsykepleie. Intensivsykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert intensivsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Intensivsykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

Relevans for videre studier 

Videreutdanningen er identisk med de 3 første semestrene av masterstudiet i intensivsykepleie ved OsloMet. Studenter som har gjennomført videreutdanning etter denne programplanen, vil bare gjenstå med masteroppgaven for å få graden master i intensivsykepleie, forutsatt at de oppfyller opptakskravet til masterstudiet.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten.

En kandidat med fullført videreutdanning i intensivsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om intensivmedisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• Kan anvende kunnskap på nye områder innen intensivsykepleie

Ferdigheter 

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan utøve intensivsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i intensivsykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen intensivsykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor intensivsykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis