Pedagogisk veiledning i skolen, emne 2 Programplan

Emne 2 Pedagogisk veiledning i skolen skal gi studenten inngående kunnskap om veiledning i skolens profesjonelle fellesskap. Sentrale temaer er profesjonsutvikling, systematisk lærings- og utviklingsarbeid i skolen som organisasjon og konflikthåndtering. I emnet vil studenten får inngående kunnskap om tilrettelegging og ledelse av felles læringsprosesser i skolens utviklingsarbeid. Studenten vil også få erfaring med å observere og gjøre egne erfaringer knyttet til både individuell- og gruppeveiledning i profesjonsfellesskapet. Det kreves at kandidatene utfordrer seg selv til å videreutvikle egen kompetanse gjennom aktivt utviklingsarbeid i skolen.

Emne er på masternivå og kan etter søknad innpasses i masterstudium i skolerettetutdanningsvitenskap.

Målgruppe for studiet er lærere i grunnskole og videregående opplæring.

For å søke på dette programmet må man ha godkjent lærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i skolen. Søkere må kunne dokumentere til sammen 60 studiepoeng i pedagogikk/pedagogikk og elevkunnskap (PEL). For å bli tatt opp på emne 2 må man ha gjennomført (men ikke nødvendigvis bestått) emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• bred kunnskap om læreres profesjonelle utvikling 
• inngående kunnskap om teori og forskning om skolen som lærende organisasjon
• inngående kunnskap om veiledning som strategi for individuelle og kollektive læringsprosesser i profesjonsfelleskapet
• bred kunnskap om medvirkning, om det å håndtere konflikter og mellommenneskelige spenninger i utviklingsarbeid 

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende veiledning som strategi i skolens profesjonsfellesskap
• planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere kommunikasjons- og læringsprosesser i veiledning
• analysere og kritisk reflektere over teori og forskning knyttet til profesjonsveiledning og veiledning av utviklingsprosesser i skolen
• på en selvstendig måte legge til rette for at deltagere i utviklingsprosesser veileder hverandre 
• kritisk analysere og reflektere over skolens profesjonsfellesskap som læringsarena 
• kan vurdere sin egen veiledningspraksis i samsvar med profesjonsetiske normer
• på en selvstendig måte drive konflikthåndtering i et læringsfelleskap

Generell kompetanse

Studenten kan: 

• planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av studenter, nyutdannede og erfarne kollegaer
• reflektere kritisk over hvordan veiledning kan bidra til profesjonell kollektiv utvikling i en organisasjon 
• bidra til kritisk refleksjon over veilederen som en aktør i organisasjonen og praksisfeltet 
• reflektere kritisk over veiledning som strategi for utviklingsprosesser i organisasjonen
• reflektere kritisk over det å håndtere enighet og uenighet i læringsfelleskapet
• formidle resultater fra eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid til studenter og kolleger
• ta initiativ til nytenking og utvikling når det gjelder veiledning  

Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.

Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.

Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.

Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).

Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller personer som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter.

Opptakskrav er:

• generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• førerkort klasse B (manuelt gir) sammenhengende de siste tre årene før 1. august i opptaksåret

Du dokumenterer førerkortkravet med kopi av begge sider av førerkortet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring
• kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev
• kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT