Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Programplan

Samfunnsutviklingen viser en stadig økning av antall personer med muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser og sammensatte tilstander. Slike lidelser er i dag de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjonering og gir i tillegg mye smerte og problemer for den det gjelder. Dette gir en stor faglig utfordring for helsepersonell både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Psykomotorisk fysioterapi består av ulike helhetlige behandlingstilnærminger. Behandlingsmetoden Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) utgjør kjernen i studiet.  I denne behandlingstradisjonen ses kroppen som en funksjonell og samspillende enhet. Dette innebærer at lokale plager og symptomer blir vurdert i sammenheng med kroppens totale balanse- og spenningsforhold. I behandlingen stimuleres pasienten til å reflektere over sammenhenger mellom kroppslige spenningsmønstre og pasientens sykehistorie og nåværende livssituasjon. I studiet kombineres praksis med aktuell teori.

Etter fullført videreutdanning innehar fysioterapeuter spesialkompetanse på utredning og behandling av sammensatte lidelser og psykisk helsearbeid både innenfor kommune- og spesialisthelsetjeneste. De vil være sentrale bidragsytere i tverrfaglig samarbeid for aktuelle pasientgrupper.

Studiet går over tre semestre, og studiebelastningen er 2/3 av et fulltidsstudium.

Fra 1. januar 2016 kreves mastergrad for å få rett til egen takst for psykomotorisk fysioterapi. Det vises forøvrig til Norsk Fysioterapeutforbunds kompetansekrav for takster.

Ved flere høgskoler/universiteter kan fullført videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi fra HiOA godkjennes som del av et helsefaglig masterstudium. På HiOA kan studenter som er tatt opp på masterstudiet i psykisk helsearbeid eller masterstudiet i fysioterapi, søke om fritak for enkeltemner når de har tatt videreutdanningen i PMF. Det søkes på individuelt grunnlag.

Programplanen er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Informasjon om programplanen

Godkjent av fakultetsstyret 25.10.2011.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 17.11.2015.

Redaksjonelle endringer 2017.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 29.11.2017.

Gjelder for kull 2018.

Studiets målgruppe er fysioterapeuter som ønsker å tilegne seg kompetanse i psykomotorisk fysioterapi.  

Søkere må ha minimum ett års yrkespraksis og autorisasjon som fysioterapeut i Norge. Turnustjeneste regnes som yrkespraksis. Søkere må i studietiden ha tilgang til et praksissted hvor de kan utøve psykomotorisk fysioterapi.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Karakterpoeng er poeng for utdanningen i fysioterapi, mens tilleggspoeng er poeng for relevant høyere utdanning utover fysioterapeut-utdanning og/eller poeng for relevant praksis. Vi viser til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter endt studium har studenten følgende kompetanse inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike psykologiske, sosiale og biologiske perspektiver på sykdom og helse

• har avansert kunnskap om belastningslidelser, psykiske lidelser og sammensatte tilstander

• har inngående kunnskap om hvordan en persons livserfaringer uttrykkes gjennom kropp og bevegelse

• har avansert kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for psykomotorisk undersøkelse og behandling av pasienter

• kan anvende kunnskap om klassifikasjons- og diagnosesystemer

• har inngående kunnskap om kommunikasjons- og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv

• har inngående kunnskap om gruppedynamikk og gruppeprosesser

• har inngående kunnskap om fysioterapeuters faglige og profesjonelle bidrag i psykisk helsearbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten

• har kunnskap om velferdsordninger og trygdefaglige emner

Ferdigheter

Studenten

• har spesialisert klinisk kompetanse i psykomotorisk fysioterapi

• kan anvende kunnskap om relasjoner og kan etablere og vedlikeholde en terapeutisk allianse med pasienten

• kan analysere og reflektere over samspillet mellom pasient og terapeut og justere egne bidrag i det terapeutiske samspillet

• kan ha selvstendig ansvar for opplevelsesorienterte bevegelsesgrupper

• kan initiere og tilpasse fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid

• kan være selvstendig bidragsyter i tverrfaglig samarbeid ved diagnostiserings- og utredningsarbeid av pasienter med sammensatte tilstander

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende etisk refleksjon i praksisfeltet

• analysere, vurdere og formidle aktuelle faglige problemstillinger og relevant forskning knyttet til psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid

• drøfte og formidle faglige vurderinger til pasienter og samarbeidspartnere

• delta aktivt, konstruktivt og forpliktende i faglig, kollegialt samarbeid

Læringsutbytter for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt under hvert emne.

Studiet har til sammen 10 fellessamlinger à én ukes varighet.

På samlingene, som er jevnt fordelt på de tre semestrene, veksles det mellom forelesninger, veiledet ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid. I ferdighetstreningen skal studentene prøve ut ulike tilnærminger på hverandre og derved skaffe seg egenerfaring som både pasient og terapeut.

All informasjon fra faglærer(e) til studentene blir lagt ut på studiets hjemmeside på nett. Dette gjelder timeplaner, frister, skjemaer, eksamensdatoer og fagstoff. Studentene må derfor til enhver tid holde seg oppdatert via hjemmesiden.

Kommunikasjonen utenom samlingene skjer hovedsakelig på nett, både med faglærer og studentene seg imellom. Studentene får skriftlige oppgaver som tar utgangspunkt i egen praksis. De skal også gi skriftlig tilbakemelding på medstudenters oppgaver. Alt skriftlig arbeid skal leveres elektronisk.

Studiet krever høy grad av egenaktivitet. Et viktig redskap i læringsprosessen er ulike former for forpliktende gruppearbeid. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus.

Studentene oppfordres til å skrive logg underveis i studieforløpet for å reflektere over egen læring og praksis.

Studentene må gjennom hele studiet ha klinisk praksis med tilgang til pasienter som skal ha NPMF.

Klinisk praksis er nødvendig både for å kunne trene på ferdigheter som undervises på høgskolen, og praksis er et viktig grunnlag for teoretisk analyse og drøfting. Studenten må selv ha sørget for et egnet praksissted med pasienttilgang før 2. fellessamling. Behandlingen skal skje i et rom der en kan arbeide uforstyrret, og der andre ikke kan overhøre det som skjer i behandlingsrommet. Det må være mulig å følge pasientene over tid.

Studentene skal kunne gjennomføre behandlingsprosesser som strekker seg over både kortere og lengre tidsrom. Pasientene skal gå til behandling én gang i uken, eventuelt sjeldnere. Studentene skal gjennomføre minimum 200 pasientbehandlingstimer i løpet av studietiden. De har rett til refusjonsavtale med Helfo for inntil 600 behandlingstimer (takst A9) i studietiden.

Veiledet praksis i psykomotorisk fysioterapi er delt inn i to perioder, praksisperiode 1 og 2. Praksisperiode 1 strekker seg over PSYFY6100 og PSYFY6200. Praksisperiode 2 er i PSYFY6300. Begge praksisperiodene vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis er en forutsetning for at studenten kan fremstille seg til eksamen, jfr. Vurdering. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bevegelsesgruppe

Studenten skal lede én bevegelsesgruppe over 8 ganger à ca. 60 minutter. Dette skal gjøres i 3. semester. Antall deltakere i gruppen skal være 5 - 8. Hvis ikke behandlingsstedet har egnet rom, må studentene sørge for annet lokale.

Observasjonspraksis

Studenten skal ha 10 dagers observasjonspraksis i psykisk helsetjeneste. Studenten må selv skaffe plass på relevant praksissted; institusjon, poliklinikk eller kommunale tjenester. Observasjonspraksis kan deles mellom to steder. Inntil tre dager kan være observasjon i PMF-praksis.

Veiledning

Studenten skal totalt delta på 72 timer gruppeveiledning i psykomotorisk fysioterapi. I gruppene arbeides det med refleksjon over erfaringer fra studentenes kliniske praksis og med integrering av teori- og praksiskunnskaper. Veiledningen er særlig fokusert på den fagspesifikke tilnærmingen NPMF. 

Veiledningsgruppene etableres i første semester og løper gjennom resten av studietiden. Når det er mulig, vil veiledningen foregå i tiden mellom fellessamlingene. For noen grupper vil det være aktuelt å ha veiledning i forbindelse med samlinger på høgskolen. 

Veiledere oppnevnes av høgskolen. Veileder må ha kompetanse i psykomotorisk fysioterapi og realkompetanse i veiledning. Veileder må tilfredsstille krav til praksis lik det som stilles for å bli spesialist. Det vises til gjeldende bestemmelser om spesialistkrav fra Norsk Fysioterapeutforbund.

Video-opptak

Studenten skal ha med video-opptak fra egen praksis både til undervisning og gruppeveiledning. Opptakene danner grunnlag for faglige diskusjoner og ferdighetstrening. Tilbakemelding gis av medstudenter, lærere og veiledere.

Studiets lærere har løpende samarbeid med kolleger i andre land. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger.

Arbeidskrav er obligatorisk arbeid og obligatorisk tilstedeværelse som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftlige arbeidskrav leveres elektronisk.

Arbeidene må gjøres/leveres innen fastsatte frister for å få tilbakemelding fra faglærer underveis i arbeidsprosessen. Det understrekes at studentene ikke får tilbakemelding dersom arbeidene leveres etter fristen.

Studenten har tre forsøk på hvert arbeidskrav. Studenten må gå ned til neste kull dersom arbeidskrav da ikke er godkjent.  Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de enkelte arbeidskravene.

Obligatorisk tilstedeværelse

I ferdighetstrening og veiledningsgrupper kreves 90 % tilstedeværelse for å kvalitetssikre fagutøvelsen. I timeplanfestet gruppearbeid kreves 80 % tilstedeværelse.

Dersom kravene til tilstedeværelse ikke oppfylles, må studieledelsen vurdere om, og eventuelt hvordan, kravet kan kompenseres. Studenten må ha tilfredsstilt kravet for å fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer så langt det er mulig, angi krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Mulighet for kompensasjon avhenger av omfanget på fraværet og hvilke deler det gjelder.

PSYFY6100: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 25 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle

studentene til gode.

PSYFY6200 og PSYFY6300: Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.