Postgraduate Certificate in Education Programme description

OsloMet – storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) som kvalifiserer for å arbeide som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæring dvs. trinn 8-13, på følgende utdanningsprogram i videregående opplæring:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Håndverk, design og produktutvikling
• Elektrofag
• Frisør-, blomster-, interiør og eksponeringsdesign
• Helse- og oppvekstfag
• Informasjons-teknologi og medieproduksjon
• Restaurant- og matfag
• Salg, service og reiseliv
• Teknikk og industriell produksjon
• Naturbruk

Utdanning er bygd opp rundt følgende kompetanseområder:

• ledelse av undervisning og læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• skolen i samfunnet
• endring, forskning og utvikling

Programplanen er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (NRL2019)

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:

• Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Universitetet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:

• Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning
• Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet
• Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Tilleggspoeng

• Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant utdanning utover opptakskravet. Relevant utdanning er pedagogiske fag, samt fordypning innen søkers eget fagfelt
• Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover opptakskravet. Relevant yrkespraksis er innen søkers eget fagfelt, som er relevant for det aktuelle utdanningsprogrammet i videregående skole eller relevant yrkespraksis innen opplæring og veiledning.

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Veiledet pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre veiledet pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager deltakende- observasjonspraksis) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen og undervisningen på campus/nett betraktes som likeverdige læringsarenaer, og det skal derfor være sammenheng med undervisning på campus og læring i pedagogisk praksis. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant kompetanse og skal omfatte de aktiviteter som inngår i en lærers daglig arbeid. Studentene skal også oppnå en helthetlig forståelse av skolen som organisasjon og plass i samfunnet. Pedagogisk praksis er organisert i tre perioder og gjennomføres slik:

Praksisperiode 1

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Første praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Praksisperiode 2

Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Andre praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Praksisperiode 3

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Tredje praksisperiode gjennomføres i tredje semester.

Det er et krav om 100 % tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.

Alle praksisperioder skal være veiledet, variert og vurdert og hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene; Bestått/ikke bestått. Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet -lærer, men hovedansvaret ligger hos praksislærer.

Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode, kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for studiet, se mer utfyllende informasjon om veiledet praksis i denne.

Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver i studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Det er mulighet for å jobbe digitalt med studenter på andre utenlandske høgskoler- og universiteter. I tillegg kan det være mulighet for organisert studietur til andre land. Studentene kan også ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med OsloMet – storbyuniversitetets vilkår for godkjenning av studiet.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav både individuelt og i grupper. Arbeidskravene består av flere deler, og alle delene må være gjennomført for å få arbeidskravet vurdert.

Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og utvikling samt sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket.

I alle arbeidskrav skal det henvises til relevant litteratur og forskningsartikler samt bruk av APA referansestil.

Studenter som av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med emneansvarlig. Studentene må da selv ta kontakt med emneansvarlig som setter ny frist for innlevering.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravene må være vurdert til godkjent senest to uker før eksamen for at studentene kan avlegge eksamen.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne

Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen.

• Godkjent av prodekan for studier LUI 21.04.2017
• Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018
• Revisjon godkjent av prodekan for studier LUI 18.12.2020
• Redaksjonel endring på emne 6100, 14.04.2023