Programplaner og emneplaner - Student
Praktisk-pedagogisk utdanning, yrkesdidaktikk, heltid – nett- og samlingsbasert Programplan
- Engelsk programnavn
- Postgraduate Certificate in Education
- Gjelder fra
- 2026 HØST
- Studiepoeng
- 60 studiepoeng
- Varighet
- 2 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
-
Innledning
OsloMet – storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) som kvalifiserer for å arbeide som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæring dvs. trinn 8-13, på følgende utdanningsprogram i videregående opplæring:
- Bygg- og anleggsteknikk
- Elektro- og datateknologi
- Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
- Helse- og oppvekstfag
- Håndverk, design og produktutvikling
- Informasjonsteknologi og medieproduksjon
- Naturbruk
- Restaurant- og matfag
- Salg, service og reiseliv
- Teknologi- og industrifag
Utdanning er bygd opp rundt følgende kompetanseområder:
- ledelse av undervisning og læringsprosesser
- pedagogikk og yrkesdidaktikk
- faglig kompetanse
- etikk
- samhandling og kommunikasjon
- skolen i samfunnet
- endring, forskning og utvikling
Programplanen er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (NRL2019)
-
Målgruppe
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole.
-
Opptakskrav
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:
- Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
- Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis
*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Universitetet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:
- Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
- Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning
- Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet
- Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Tilleggspoeng
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant utdanning utover opptakskravet. Relevant utdanning er pedagogiske fag, samt fordypning innen søkers eget fagfelt
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover opptakskravet. Relevant yrkespraksis er innen søkers eget fagfelt, som er relevant for det aktuelle utdanningsprogrammet i videregående skole eller relevant yrkespraksis innen opplæring og veiledning.
-
Læringsutbytte
Læreryrket er mangfoldig, komplekst og krevende med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid og sammensatt kompetanse.
Utdanningen tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og emnebeskrivelser, og disse er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.
Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
-
Innhold og oppbygging
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag tilbys både som
- nett- og samlingsbasert på heltidsstudium over ett år
- nett- og samlingsbasert på deltid over to år
- campusbasert på deltid over to år
På deltidsstudiet på campus, er undervisningsdagene primært på campus. På heltid og deltid som er nett- og samlingsbasert er 80 prosent av undervisningsdagene på nett og 20 prosent på campus. Den nettbaserte undervisningen er organisert i samlinger som i hovedsak vil bestå av synkrone samlinger, asynkrone samlinger kan forekomme. Synkron læringsform er samlinger i sanntid, hvor studenter og lærere er online samtidig. Asynkron læringsform vil inneholde forhåndsinnspilte forelesninger, eller oppgaver som studentene kan jobbe med i eget tempo utenom samlingene.
Det faglige innholdet er likt i de tre variantene av studiet, det er kun organiseringen som er ulik.
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng som består av:
- pedagogikk, 30 studiepoeng
- yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng
Studiet er delt i to obligatoriske emner. Det første emnet vektlegger individ- og gruppeperspektivet, mens emne to har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet. Hvert emne har obligatorisk praksis som en integrert del.
Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet. Det vil si at samme tema kan komme igjen flere ganger i løpet av studiet og i begge emner, men med ulik vekting.
Hospitering
I begge emner skal studenten, i tillegg til veiledet pedagogisk praksis, hospitere to dager pr. emne i en bedrift innenfor eget utdanningsprogram for å oppnå breddeforståelse. Hospiteringen skal organiseres av studenten selv, men tidspunkt, sted og innhold skal godkjennes av emneansvarlig. I tillegg skal det foreligge en bekreftelse fra bedriften på gjennomført hospitering.
Valgfritt emne Løper over flere semestre1. studieår
-
Arbeids- og undervisningsformer
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger
- relevant profesjonsrettet bachelorutdanning[1] og minimum to års relevant yrkespraksis
- fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis
OsloMet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse.
[1] Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
-
Praksisstudier
Veiledet pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre veiledet pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager deltakende- observasjonspraksis) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen og undervisningen på campus/nett betraktes som likeverdige læringsarenaer, og det skal derfor være sammenheng med undervisning på campus og læring i pedagogisk praksis. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant kompetanse og skal omfatte de aktiviteter som inngår i en lærers daglig arbeid. Studentene skal også oppnå en helthetlig forståelse av skolen som organisasjon og plass i samfunnet. Pedagogisk praksis er organisert i tre perioder og gjennomføres slik:
Praksisperiode 1
Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Første praksisperiode gjennomføres første semester.
Praksisperiode 2
Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Andre praksisperiode gjennomføres i andre semester.
Praksisperiode 3
Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Tredje praksisperiode gjennomføres i andre semester.
Det er et krav om 100 % tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.
Alle praksisperioder skal være veiledet, variert og vurdert og hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene; Bestått/ikke bestått. Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet -lærer, men hovedansvaret ligger hos praksislærer.
Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.
All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode, kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for studiet, se mer utfyllende informasjon om veiledet praksis i denne.
-
Internasjonalisering
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:
- pedagogikk, 30 studiepoeng
- yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng
Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8 -13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).
Utdanningen er organisert i to emnegrupper:
- Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
- Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv
Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.
Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over fire semestre.
Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Hvert emne strekker seg over to semestre. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over.
- første og andre semester: PPUD6000 - Læring og grunnleggende lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis
- tredje og fjerde semester: PPUD6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis
Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUD6100 bygger på emne PPUD6000. I løpet av emne PPUD6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.
Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I emne PPUD6000 vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne PPUD6100 har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Universitetets læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.
Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding og fremovermelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærer.
PPU-studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen.
PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på universitetet, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.
Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:
- Praksisorientering
Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
- Problemorientering
Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
- Opplevelsesorientering
Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
- Erfaringslæring
Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
- Eksemplarisk læring
Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
- Verdiorientering
Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
- Studentinnflytelse og målstyring
Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav og ut fra problemstillinger i pedagogisk praksis, velger studentene problemstillinger å fordype seg i, både teoretisk og praktisk.
Når det gjelder litteratur i studiet, er det utarbeidet en omfaggende litteraturliste som dekker bredden av faglig innhold i emne 6000 og 6100. Til hvert emne skal studentene lese minimum 1200 sider. Ved at studentene fortløpende i studiet velger litteratur fra denne litteraturlista, under veiledning av lærerne, utvikler de kompetanse i tråd med bredden i læringsutbyttebeskrivelsene. Hvis en student finner det formålstjenlig å benytte annen faglitteratur og forskning enn det som står i den omfattende litteraturlista, kan det gjøres, men da etter godkjenning fra den enkelte lærer.
-
Vurdering og sensur
Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.
Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.
Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.
Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved universitetet og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.
All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718).
-
Øvrig informasjon
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet i undervisningen, arbeid mellom samlingene og i pedagogisk praksis.
Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.
Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Studentene må da selv ta kontakt med faglærer, som setter ny frist for innlevering. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravet må være vurdert til godkjent to uker før eksamen.
I de tilfeller arbeidskrav ikke blir levert inn innen gitte frister eller godkjent, og som ikke har dokumentert årsak eller er avtalt med faglærer, vil studenten ikke ha mulighet til å avlegge eksamen. Dette vil medføre ett års forsinkelse i studiet.
Arbeidskravene er synliggjort i emnebeskrivelsene og må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.
Krav om obligatorisk tilstedeværelse
Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 % kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.
Krav om obligatorisk tilstedeværelse er også omtalt i emneplanene