Praktisk-pedagogisk utdanning, yrkesdidaktikk, heltid – nett- og samlingsbasert Programplan

OsloMet – storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) som kvalifiserer for å arbeide som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæring dvs. trinn 8-13, på følgende utdanningsprogram i videregående opplæring:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Elektro- og datateknologi
• Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
• Helse- og oppvekstfag
• Håndverk, design og produktutvikling
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Naturbruk
• Restaurant- og matfag
• Salg, service og reiseliv
• Teknologi- og industrifag

Utdanning er bygd opp rundt følgende kompetanseområder:

• ledelse av undervisning og læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• skolen i samfunnet
• endring, forskning og utvikling

Programplanen er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (NRL2019)

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:

• Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Universitetet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:

• Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning
• Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet
• Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Tilleggspoeng

• Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant utdanning utover opptakskravet. Relevant utdanning er pedagogiske fag, samt fordypning innen søkers eget fagfelt
• Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover opptakskravet. Relevant yrkespraksis er innen søkers eget fagfelt, som er relevant for det aktuelle utdanningsprogrammet i videregående skole eller relevant yrkespraksis innen opplæring og veiledning.

Læreryrket er mangfoldig, komplekst og krevende med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid og sammensatt kompetanse.

Utdanningen tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og emnebeskrivelser, og disse er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)

• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag tilbys både som

• nett- og samlingsbasert på heltidsstudium over ett år
• nett- og samlingsbasert på deltid over to år
• campusbasert på deltid over to år

På deltidsstudiet på campus, er undervisningsdagene primært på campus. På heltid og deltid som er nett- og samlingsbasert er 80 prosent av undervisningsdagene på nett og 20 prosent på campus. Den nettbaserte undervisningen er organisert i samlinger som i hovedsak vil bestå av synkrone samlinger, asynkrone samlinger kan forekomme. Synkron læringsform er samlinger i sanntid, hvor studenter og lærere er online samtidig. Asynkron læringsform vil inneholde forhåndsinnspilte forelesninger, eller oppgaver som studentene kan jobbe med i eget tempo utenom samlingene.

Det faglige innholdet er likt i de tre variantene av studiet, det er kun organiseringen som er ulik.

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng som består av:

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Studiet er delt i to obligatoriske emner. Det første emnet vektlegger individ- og gruppeperspektivet, mens emne to har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet. Hvert emne har obligatorisk praksis som en integrert del.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet. Det vil si at samme tema kan komme igjen flere ganger i løpet av studiet og i begge emner, men med ulik vekting.

Hospitering

I begge emner skal studenten, i tillegg til veiledet pedagogisk praksis, hospitere to dager pr. emne i en bedrift innenfor eget utdanningsprogram for å oppnå breddeforståelse. Hospiteringen skal organiseres av studenten selv, men tidspunkt, sted og innhold skal godkjennes av emneansvarlig. I tillegg skal det foreligge en bekreftelse fra bedriften på gjennomført hospitering.

For å få et best mulig læringsutbytte av PPU-studiet, kreves det at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet enten dette er på nett eller campus. I begge emner gjøres det bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid, gruppearbeid og erfaringsdeling. Det vil også forekomme arbeid mellom undervisningsdagene. Undervisning er forskningsbasert, praksisnær og fremtidsrettet. Undervisningen på nett er synkron i sanntid, som innebærer at studenter og lærere deltar i undervisningen samtidig. Det kan forekomme asynkron undervisning.

Universitetets læringsplattform brukes, og alle studenter må disponere pc og hodetelefoner med mikrofon og ha tilgang til internett.

Bachelorstudiet i fotojournalistikk er yrkesrettet og kvalifiserer for arbeid som fotojournalist i mediebransjen eller som frilanser.

Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister med fotografi, tekst og video. Studiet skal introdusere studentene til akademisk arbeid med fotojournalistisk teori og etikk.

Fotojournalistikkstudiet samarbeider med bachelorstudium i journalistikk. De to utdanningen har felles undervisning og samarbeider om oppgaver i studiets første semester. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus :

Enten:

Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Photojournalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30- studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts .

Bachelorstudiet i fotojournalistikk retter seg mot studenter som ønsker å arbeide med visuell journalistikk og historiefortelling basert på fotografi, tekst og video, som frilanser eller i en redaksjonell ramme.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en todelt opptaksprøve, som består av en hjemmeprøve og arbeidsprøver. Søkerne kan velge mellom, eller kombinere, fotografi og video. Søkerne blir rangert på grunnlag av poengene gitt på den todelte opptaksprøven, kombinert med ordinær poengberegning.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.

Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen.

Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. 

5. semester: Alternativt praksisperiode eller utveksling/valgfrie emner tilsvarende 30 studiepoeng. 6. semester: Alternativt utveksling tilsvarende 30 studiepoeng.

Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.

Valgfrie emner, studentutveksling og utenlandsopphold

Studenter som ikke ønsker praksis kan i 5. semester velge relevante emner ved andre utdanningsinstitusjoner eller dra på utveksling. I 6. semester kan studenter som ønsker det velge internasjonal utveksling i stede for FOTO3000 Dokumentar utland. Det er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.

Studenten kan benytte seg av instituttets avtaler i Norden og Europa under stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+. Studenten kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Studenten må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng med og være faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold. I søknaden skal studenten redegjøre for emnenes relevans for studentens fotojournalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr disse emnene som er faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold:

• JBV3200 Europa i endring (Journalism in a Changing Europe) 15 stp.
• JBV3800 Climate Change Journalism 15. stp
• MOKV3400 Produksjon for Streaming og nett-tv 15 stp.

Hvilke emner som blir satt opp, kunngjøres i semesteret før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av emnene Europa i endring gjennomføres dette emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. to sider, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

• Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.