Practical pedagogy for tertiary vocational education 1 - Basic teaching skills Programme description

Mastergradsstudium i intensivsykepleie (engelsk: Master's Programme in Intensive Care Nursing) er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i intensivsykepleie (engelsk: Master of Intensive Care Nursing).

Studiet er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der.

Med unntak av masteroppgaven gjennomføres alle emnene i studiet på heltid over 1,5 år. Disse emnene tilsvarer høgskolens videreutdanning i intensivsykepleie og gir handlingskompetanse i intensivsykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift. Masteroppgaven gjennomføres på deltid over ett år. Hele mastergradsstudiet gjennomføres i løpet av 2,5 år.

Intensivsykepleie

Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.

Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være

• pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade
• pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag
• pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en tilleggssykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse

Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv

Mastergradsstudiet i intensivsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Intensivsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør intensivsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til intensivsykepleieren. Samfunnet krever at intensivsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Intensivsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie. Intensivsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen intensivsykepleie.

Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, AMK-sentraler, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Intensivsykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

En kandidat med fullført mastergradsstudium i intensivsykepleie vil ha handlingskompetanse i intensivsykepleie, og vil også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert intensivsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført mastergradsstudium i intensivsykepleie kan søke opptak til blant annet doktorgradsprogram innen helsefag og sykepleievitenskap.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner).

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, gjeldene fra 1. januar 2016 og rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved HiOA kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (tallkarakterer: 2,7 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved postoperativavdeling, intensivavdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling i spesialisthelsetjenesten, akuttmottak, kirurgisk eller medisinsk sengepost som har akuttfunksjon, eller tilsvarende.

Det kan gis ytterligere inntil 2 bonuspoeng for spesiell yrkespraksis, utdanning eller annen aktivitet. Spesiell yrkespraksis er praksis ved intensivavdeling og/eller postoperativ avdeling. Relevant annen aktivitet er dokumentert gjennomføring av klinisk spesialistprogram/klinisk stige i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter.

25 prosent av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest , jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen
• har kunnskap om pedagogikk, yrkesdidaktikk og arbeidsmetoder som er relevante for fagområdet
• har kunnskap om voksnes læring
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for yrkesfag og fagskolen
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen
• kan anvende sine faglige, pedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne og gjennomføre variert undervisnings- og læringsarbeid
• kan veilede, vurdere og dokumentere studenters læring og utvikling, og gi tilbakemeldinger som bidrar til refleksjon i læringsarbeidet
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til teorier og informasjonskilder

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger
• kan bygge gode relasjoner til studentene og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø preget av mangfold og likestilling
• kan formidle og diskutere faglige, yrkesdidaktiske og pedagogiske problemstillinger
• kan via innsikt og engasjement motivere for studentenes læringsprosesser
• kan legge til rette for nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i læringsarbeidet

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng som består av to emner à 15 studiepoeng. I tillegg til samlinger og undervisning, kommer arbeidskrav og pedagogisk praksis.

1. semester:

Emnekode: PPF6100

Emnenavn: Undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen

Antall stp.: 15

Emnekode: PPFPRA1

Emennavn: 10 dager veiledet praksis

Antall stp.: 0

2. semester

Emnekode: PPF6200

Emnenavn: Videreutvikling av undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen

Antall stp.: 15

Emnekode: PPFPRA1

Emennavn: 10 dager veiledet praksis

Antall stp.: 0

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere i begge emner. I det første emnet vektlegges grunnleggende lærerkompetanse, mens emne 2 har fokus på videreutvikling av vurderingsarbeid, kritisk refleksjon og endrings- og utviklingskompetanse.

Studiet er samlings- og nettbasert og krever at studentene er aktive deltakere på samlinger, undervisningsdager og i pedagogisk praksis, samt at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet.

Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på samlingene tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Universitetets læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må derfor disponere pc og tilgang til internett. Studentene vil jobbe i et digitalt klasserom på de nettbaserte samlingene. Opplæring i systemet vil bli gitt på studiets første samling på campus.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerrollen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål, under veiledning av faglærer.

Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av læringsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra egen undervisningsstilling og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine studenter.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Det er krav om minimum 700 sider litteratur i begge emnene. Studentene velger litteratur fra de to emneplanene etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

Studenten skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis tilsvarende 10 dager per emne, totalt 20 dager for hele studiet. Praksisen skal gjennomføres i h. t. utarbeidete retningslinjer, praksisguide og vurderingsskjema for studiet.

Egen eller annen egnet arbeidsplass brukes som arena for læring og pedagogisk praksis. Hvilken rolle fagskolen skal ha i disse læringsaktivitetene, avtales mellom student og fagskolen. Fagskolen skal legge til rette for at en av deres ansatte med pedagogisk utdanning er praksisveileder for studenten.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene.

Student og veileder skal dokumentere de læringsaktiviteter som gjennomføres i praksisperiodene. Praksisveileder vurderer hver praksisperiode til bestått/ikke bestått i samarbeid med universitetet.

Pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen per emne.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid mellom samlingene og egen undervisning. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for lærerrollen. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere to ganger. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtale med faglærer, får ikke nye forsøk og vil derfor må utsette studiet med ett år.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Da studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Det settes krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene og undervisningsdagene tilsvarende 80 prosent i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 prosent kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Krav om obligatorisk tilstedeværelse er omtalt under hvert emne.

I pedagogisk praksis er det krav om 100 prosent tilstedeværelse, i h. t. gjeldende retningslinjer for praksisopplæring.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet ¿ storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som fagskolelærer.

Faglærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

1. semester

Emnekode og emnenavn: PPF6100 Undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen

Antall stp.: 15

Vurderings-/ eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen

Vurderingsuttrykk: A-F

2. semester

Emnekode og emnenavn: PPF6200 Videreutvikling av undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen

Antall stp.:15

Vurderings-/ eksamensform: Prosjekteksamen i gruppe, 2-3 studenter per gruppe

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Godkjent av prodekan ved LUI: 15.02.2019

Programplanen gjelder for oppstart høst 2019