Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - deltid Programplan

Til orientering:Studiets navn er Videreutdanning i psykisk helsearbeid til og med kull 2022.

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig videreutdanning. Psykisk helsearbeid er ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i videreutdanningen å fremme psykiske helse samt å lindre psykisk lidelse. Utdanningen skal påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse for enkeltindivider, familier og grupper. Den skal også påpeke og søke endringer som bidrar til å hindre stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting av individer og grupper.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og ser relasjonen som sentral for at omsorg og dermed lindring av lidelse finner sted. Å lindre lidelse er kjernen i all omsorg, og i møte mellom hjelper og pasient/bruker er begge delaktige i å skape muligheter som kan lindre lidelse. Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse.

Sentralt står kunnskap og forståelse av mennesket som i ulike faser av livet og som i ulike livssammenheng møter livsutfordringer som kan hemme/fremme helse og livsutfoldelse. Det er menneskets unike individualitet og ukrenkelighet som er basis og utgangspunkt for all hjelp og dette gjenspeiles i studiets vekt på kunnskap og ferdigheter knyttet til begrepene relasjon og omsorg. En felles faglig forståelsesramme skaper muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid basert i en menneskeforståelse som legger vekt på mellommenneskelige relasjoner, omsorg og respekt for menneskeverdet.

Målet er å gi fagpersoner mulighet til å integrere faglige og personlige erfaringer fra profesjonenes grunn- og videreutdanninger inn i en teoretisk og praktisk forståelsesramme. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. Videreutdanningen tilsvarer første studieår på Masterutdanning i psykisk helsearbeid ved OsloMet og innpasses direkte inn her hvis man tar dette masterstudiet.

Fakta om studiet

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid og forskrift til rammeplanen https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269395-rammeplan_for_psykisk_helsearbeid_05.pdf, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ECTS.

En kandidat med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• avansert kunnskap om menneskets psykiske helse og psykisk lidelse og om psykisk helsearbeid knyttet til historie, kultur og samfunn
• inngående kunnskap om vitenskapsteorier og forskningsmetoder knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• inngående kunnskap om hvordan organisering av psykisk helsearbeid kan fremme og/eller hemme psykisk helse og psykisk lidelse

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk og reflektert til teorier, metoder og fortolkninger knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• analysere og anvende teoretisk kunnskap om relasjons- og omsorgsbegrepene innen psykisk helsearbeid
• anerkjenne egen og andres kunnskap og kompetanse i et forpliktende samarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fag, yrke og forskning
• initiere og delta i helse- og sosialpolitiske diskusjoner angående problemstillinger, analyser og konklusjoner innen psykisk helsearbeid
• planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for individ, familie, nettverksgrupper og samfunn som fremmer kunnskap og utvikling knyttet til psykisk helse

Videreutdanningen går på heltid over ett år og deltid over to år. Videreutdanningen inngår i masterstudiet og det vil derfor være samkjøring av emner, tema og forelesninger. Alle emner i videreutdanningen er obligatoriske.

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved studieopphold ved utenlandske institusjoner. Studenter kan søke om å ta praksisstudiet i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår i pensum.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav i dette studiet kan være skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse, veiledning og lignende. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.  

Obligatorisk tilstedeværelse

Der studentene ikke kan tilegne seg ferdigheter og kunnskap gjennom selvstudier er det obligatorisk tilstedeværelse. Dette medfører at det er 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, studiegrupper og faglig veiledningsgrupper. Tilstedeværelse i praksisstudiet, se kapittel om praksisstudier.  

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense for obligatorisk tilstedeværelse, vil studiegruppeleder og emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet og må følge emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er studentens ansvar å ha oversikt over egen tilstedeværelse.

Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap.

Godkjenning av skriftlige arbeidskrav

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studentene har to forsøk på skriftlig arbeidskrav, med mulighet for å søke emneansvarlig om ett tredje forsøk. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres og godkjennes før man kan gå opp til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne medføre forsinkelser i studiet.

Reglene om fusk i Lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, gjelder også for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tittelen på fordypningsoppgaven skal fremgå av karakterutskriften.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.