Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen Programplan

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.

MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.

MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.

MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.

MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.

MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.

MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.

MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.

MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.

MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits

Emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Målgruppe er barnehagelærere i ulike veiledningsfunksjoner med særlig vekt på praksislærerfunksjonen.

Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor’s Degree in Biomedical Laboratory Sciences) og gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell § 48.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bioingeniørens arbeidsoppgaver spenner fra det rutinemessige til bioingeniørfaglig forskning og utviklingsarbeid. Bioingeniører undersøker blod og andre kroppsvæsker, og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp i diagnostikk, forebygging og behandling av sykdommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter. De gjør genanalyser, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner.

Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av alt fra enkle pasientnære instrumenter til avansert laboratorieutstyr, automasjonssystemer og informasjonsteknologi, inngår i yrkesutøvelsen.

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid bidrar til diagnostikk, utredning og oppfølging av sykdom med pasienten i sentrum.

Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i universitetets laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. OsloMet - storbyuniversitetet har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene.

Relevans for arbeidsliv

Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 27.01.2025.

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020.

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2025.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid som gjennomføres i utdanningens laboratorier. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og seminarer kan det være krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For mer informasjon om krav til tilstedeværelse i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Tester

Digitale flervalgstester:

I noen emner skal studentene gjennomføre individuelle digitale tester. Testene gjøres i universitetets læringsplattform og godkjennes når minimum 70 prosent av svarene er riktige. Studentene kan gjennomføre testene flere ganger inntil minimumskravet nås.

En digital test må våre godkjent innen en nærmere angitt frist for at studenten kan fremstille seg til ordinær eksamen. Ved behov tilrettelegges det for nye forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene og skal understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytter. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier samt den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Se emneplanen.

Veilederutdanning for praksislærere i barnehage

Supervision and Mentoring for Cooperating Teachers in Early Childhood Teacher Education

Samlings- og nettbasert samlinger. Oppdragsstudium.

Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mars 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 28. februar 2018

Redaksjonelle endringer 10.11.2020.

Emneplanen gjelder fra høstsemester 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning