Natural Sciences 2 for Lower Secondary School Programme description

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 17.oktober 2018.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. – 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av Seksjon for oppdragsadministrasjon ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning) [1]. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer, eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i naturfagundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

[1] Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag.

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere fra fag til fag. Eksempler på dette er rollespill og casearbeid i pedagogikk og elevkunnskap, regneverksteder i matematikk, øvelser i muntlig formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i RLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjoner i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapende arbeid i musikk og mye mer. I alle fag integreres digitale læringsressurser.

Praksis er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

;

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis. 105 dager praksis er lagt til grunnskolens barnetrinn og fem dager til barnehage, hvor temaet overgangen barnehage – skole vektlegges. Tidlig i studiet kommer fem dager observasjon av lærerens arbeid i og utenfor klasserommet.

;

Det skal være et integrert forhold mellom studentenes studiefag og praksisstudiet. Studentene skal få erfaringer med studiefagene i praksis og under og etter praksis reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudier i studiefagene. Dette forutsetter et nært og tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærer og praksisskolens ledelse. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i forbindelse med forberedelser til og oppsummering av praksis.

;

Praksisopplæringen er fordelt med 80 dager på syklus 1 og 30 dager på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på studentenes utvikling av ferdigheter, sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i studiefagene. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at det legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.

;

Praksis er en arena hvor det skal tilrettelegges for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Første studieår skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislærer og faglærer. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innholdet i praksis er beskrevet i en egen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidet vurderingsrapport for hvert studieår. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått. Praksisutvalget annullerer eller stadfester karakteren ikke bestått. Praksis er også omtalt i fagplanene til hvert enkelt fag.

;

Profesjonstemaene konkretiserer progresjonen i opplæringen og knyttes opp mot de studiefagene studenten tar de ulike årene. Tabell 4 viser omfang og innhold i praksisopplæringen i de ulike studieårene.;

Tabell 4: Omfang og innhold i praksisopplæringen

;

Syklus 1

;

Profesjonstemaer:

Lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

;

Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse
• Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom
• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering
• Skole-hjem-samarbeidet
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

;

Antall dager:

;

1. år

Vår: 20 dager praksis

Høst: 5 dager observasjonspraksis

Mellomtrinnet

;

2. år

Vår: 15 dager praksis

Høst: 5 dager praksis barnehage + 10 dager praksis skole

Småskoletrinnet

;

3. år

Vår: 15 dager praksis

Høst: 15 dager praksis

1.-7. trinn

;

Syklus 2

;

Profesjonstemaer:

Videreutvikle sin lærerkompetanse. Gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

;

Dette omhandler:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
• Utvikling av endringskompetanse

;

Antall dager:

;

4. år

Høst: 10 dager praksis - trinn-/klasseovertakelse

Vår: 20 dager praksis

1.-7. trinn

Videreutdanning for lærere i Naturfag nivå 2, trinn 5-10 er rettet mot lærere i 5.-10. trinn. Studiet bygger på Naturfag 1 (30 studiepoeng). Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre samlinger i hvert semester à tre dager.

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele ervervet kompetanse med kollegaer på egen arbeidsplass. Studentene lærer å tilrettelegge for progresjon i elevers læring og vurdering i naturfag, med spesielt fokus på vurdering av praktisk arbeid. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og bærekraftig utvikling er et gjennomgående tema i kurset. Det er fokus på å bidra til handlingskompetanse gjennom tverrfaglig arbeid.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I tillegg til omvendt undervisning og programmering vil studentene gjennom studiet arbeide med andre digitale læringsressurser og også prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Dette omfatter både digitale arbeidsmetoder og verktøy i fagundervisning og som samarbeids og organisasjonsplattform hvor hensikten er å utvikle studentenes egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god, inkluderende naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. I tillegg til bærekraftig utvikling er helse og livsmestring sentralt. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningen i de to emnene henger sammen, og innholdet i emne 2 bygger videre på det som er lært i emne 1.

Undervisningsformene i studiet forutsetter stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på universitetets læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Dersom studenten har gyldig fravær fra deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning, vil det bli tilrettelagt for et kompensatorisk arbeid som studenten må utføre og få godkjent.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige.

;

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.

;

Krav om deltakelse og flerfaglige opplegg

Det er krav om deltakelse på det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemålet. Dette kravet gjelder for kull i utdanningen med oppstart høsten 2020 og senere.

;

Andre krav om deltakelse er nedfelt i den enkelte fag- og emneplan og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltakelse knyttet til flerfaglige opplegg, og disse må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet studenten tar det semesteret.

;

Nærmere informasjon om flerfaglige opplegg i 1.-3. semester er lagt inn i emneplanene.

;

I 4. semester er det to flerfaglige opplegg med krav om obligatorisk deltakelse:

• Demokrati og menneskerettigheter

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

;

• Førstehjelpskurs i teori og praksis

Førstehjelpskurset vil foregå over tre dager med både teoretiske og praktiske økter. Det er krav om at studenten må delta på alle øktene. Fravær på de teoretiske øktene må kompenseres med en skriftlig tekst om temaet/temaene som tas opp i undervisningen. Krav om antall ord i teksten vil være styrt av hvor mange økter som studenten ikke har deltatt på. Det er krav om at teksten følger retningslinjer for APA-stilen. Fravær på praktisk del må kompenseres med tilsvarende praktisk kurs på et senere tidspunkt.

;

I 6. semester er det to flerfaglige opplegg med krav om obligatorisk deltakelse:

;

• Internasjonale dager

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

;

• Bærekraft og innovasjon – med praktisk-estetiske elementer

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

;

Disse kravene konkretiseres i årsplanen for studieåret som er klar ved studieårets begynnelse.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to hensikter, både å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering, samt å gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres seinere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon finnes i den enkelt fag- og emneplan.