Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid Programplan

Studieretning familiebehandling har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. Studieretningen vil gi spesialkompetanse i arbeidet med barn og unge og deres familier.

Studiet har et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunen og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved OsloMet ¿ storbyuniversitet og veiledet klinisk praksis i helseforetak, familievernkontorer eller i kommunene.

Studenter kan selv finne praksissted, men universitetet vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet kan godkjennes.

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng (stp). Studiebelastningen er på 67 prosent. Praksisemnet masterklinikk er på 30 stp., masteroppgaven 30 stp., og de teoretiske emnene er på til sammen 60 stp.

Studiet kan blant annet kvalifisere til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og familievern
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Overgangsordninger

Studenter som ønsker overgang til annen studieretning må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Mastergrad i sosialt arbeid er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, velferdsfag eller tilsvarende utdanning.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). For opptak til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling kreves karakteren C eller bedre i bachelorstudium i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Tilleggspoeng

Det gis to tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis inntil to poeng for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis inntil to poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsefagvitenskapelige fag.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave. Jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning § 3, og forskrift om studier og eksamen § 2-9.2.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre eller vurderingen Bestått.

Krav til faglig grunnlag

Generelt grunnlag for opptak er fullført treårig barnevern-, sosionom-, velferdsutdanning eller tilsvarende utdanning. Søkere inndeles i to grupper:

Gruppe 1: 50 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 prosent av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Tilleggspoeng

Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis, 0,5 poeng per halvår i inntil to år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet eller tilsvarende.

Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget, 0,5 poeng per 30 studiepoeng. Med relevant utdanning menes emner innen samfunnsvitenskapelige fag samt jus, historie, filosofi og idéhistorie.

Klage på opptak

Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i sosialt arbeid skal sendes til Fakultet for samfunnsvitenskap. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, sendes den til høgskolens klagenemnd for videre behandling.

Kunnskaper

Kandidaten har

• inngående kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av ulike deler av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlig arbeid skal trene studentene i å få reflektert, argumentativ og ryddig framstilling av sine arbeider. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og arbeid med et større vitenskapelig arbeid. Det fremgår av emnebeskrivelsene om arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Se regler for studieprogresjon.

Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter instituttets mal for oppgaveskriving.

Det oppfordres til deltakelse i studentdrevne litteraturkollokvium.

I emnet masterklinikk får studentene trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. I praksisperioden fra 2. til 5. semester får studentene trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Både undervisningen, praksisen og arbeidskravene i masterklinikken er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de tre årene i emnet masterklinikk. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Praksis og workshop/undervisning i emnet SFBPRA masterklinikk fordeler seg slik:

• 2. semester: 48 timer undervisning / 75 timer praksis / 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet..
• 3. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 4. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 5. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 6. semester: 48 timer undervisning /workshop / avsluttende videoeksamen.

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlige arbeid skal trene reflektert, argumentativ og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og arbeid med et større vitenskapelig arbeid. Det fremgår av emnebeskrivelsene om arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Se regler for deltakelse og studieprogresjon.

Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving.

Studentene anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.

Jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 5-1 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Emnet SFB5110 - Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått for å kunne bli utplassert i praksis.

Det fremgår elles av emnebeskrivelsene i programplanen om det er satt opp arbeidskrav (herunder obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskrav må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i det enkelte emne.

For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. Utover dette er det kun obligatorisk oppmøte dersom det kreves som del av et arbeidskrav.

Regler for deltakelse i gruppearbeid ved arbeidskrav og eksamen

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. "likeverdig bidrag" /deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Studenten kan da ikke fremstille seg til eksamen før ved neste ordinære eksamen påfølgende studieår.

Masterstudiet i sosialt arbeid skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelser av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

Ved masterstudiet i sosialfag arbeides det kontinuerlig med å opprette internasjonale samarbeidsavtaler slik at studentene kan velge relevante emner ved utenlandske læresteder som kan innpasses i mastergradsstudiet.

Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Det anbefales heltidsstudentene å reise ut i forbindelse med valgfag i 3. semester. Emnet Philosophy of Social Science kan da erstatte emnet Vitenskapsteori. Deltid anbefales å reise ut i 4. eller 5. semester.