Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid Programplan

Studieretning familiebehandling har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. Studieretningen vil gi spesialkompetanse i arbeidet med barn og unge og deres familier.

Studiet har et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunen og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved OsloMet ¿ storbyuniversitet og veiledet klinisk praksis i helseforetak, familievernkontorer eller i kommunene.

Studenter kan selv finne praksissted, men universitetet vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet kan godkjennes.

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng (stp). Studiebelastningen er på 67 prosent. Praksisemnet masterklinikk er på 30 stp., masteroppgaven 30 stp., og de teoretiske emnene er på til sammen 60 stp.

Studiet kan blant annet kvalifisere til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og familievern

• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen

• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet

• opptak til ph.d.-studier

Overgangsordninger

Studenter som ønsker overgang til annen studieretning må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad, eller fullført treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever mellom annet at deltakeren har arbeidet i relevant stilling i to år før man starter på sin videreutdanning/masterutdanning og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen, for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). For opptak til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling kreves karakteren C eller bedre i bachelorstudium i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Tilleggspoeng

Det gis to tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis inntil to poeng for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis inntil to poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsefagvitenskapelige fag.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave. Jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning § 3, og forskrift om studier og eksamen § 2-9.2.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi

• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn

• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder

• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser

• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier

• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling

• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar

• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester

• delta i forskningsprosjekter og gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten

har inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet

• har inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

• kan vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis

• kan formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte

• kan utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet

• kan velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Med forbehold om endringer ved revideringer av programplanen.

Studieretningen tilbys kun på deltid, med en studiebelastning på 67 %. Studiet består av tre deler: obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i programplanen i oversiktstabellen. Emnet SFB5110Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode. Teoriemnene går ellers parallelt med masterklinikken. I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Det er en fordel at studenter så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. Arbeidet med masteroppgaven starter i 2. semester. I emnet Forskningsmetode og design skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven. Når prosjektskissen er godkjent tildeles veileder. Ved å delta på mastertorg i 2. semester blir man introdusert for pågående forskningsprosjekter som man eventuelt kan knytte seg til.

Alle obligatoriske eksamener må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging. I tillegg vises skjematisk tidspunkt for seminarer, veiledning og studieaktiviteter i tilknytning til fremdrift av masteroppgave.

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlig arbeid skal trene studentene i å få reflektert, argumentativ og ryddig framstilling av sine arbeider. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og arbeid med et større vitenskapelig arbeid. Det fremgår av emnebeskrivelsene om arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Se regler for studieprogresjon.

Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter instituttets mal for oppgaveskriving.

Det oppfordres til deltakelse i studentdrevne litteraturkollokvium.

I emnet masterklinikk får studentene trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. I praksisperioden fra 2. til 5. semester får studentene trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Både undervisningen, praksisen og arbeidskravene i masterklinikken er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de tre årene i emnet masterklinikk. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Praksis og workshop/undervisning i emnet SFBPRA masterklinikk fordeler seg slik:

• 2. semester: 48 timer undervisning / 75 timer praksis / 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet..

• 3. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.

• 4. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.

• 5. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.

• 6. semester: 48 timer undervisning /workshop / avsluttende videoeksamen.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

Studenter som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærersted i utlandet. OsloMet ¿ storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Det arbeides kontinuerlig med å etablere faste ordninger med andre universitet og høgskoler vedrørende utveksling for masterstudenter i studieretning familiebehandling.

Jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 5-1 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Emnet SFB5110 - Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått for å kunne bli utplassert i praksis.

Det fremgår elles av emnebeskrivelsene i programplanen om det er satt opp arbeidskrav (herunder obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskrav må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i det enkelte emne.

For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. Utover dette er det kun obligatorisk oppmøte dersom det kreves som del av et arbeidskrav.

Regler for deltakelse i gruppearbeid ved arbeidskrav og eksamen

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. "likeverdig bidrag" /deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Studenten kan da ikke fremstille seg til eksamen før ved neste ordinære eksamen påfølgende studieår.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I masterklinikken benyttes karakteruttrykket bestått / ikke bestått for videoeksamen.

Det fremgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen. Merk at det må søkes om å få bruke tospråklig ordbok på skoleeksamen. Se fakultetets nettsider om eksamen.

Studenter som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for de som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi gjør særlig oppmerksom på regelverket om fusk under § 7-5 i forskriften, og utfyllende regelverk og presiseringer fra Klagenemnda under universitetets nettsider om eksamen og fusk.

Alle skriftlige arbeider skal følge instituttets mal for oppgaveskriving.