One-year Programme in Media and Communication Programme description

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• metoder i feltarbeid i fremmede miljøer
• ulike mediesystemer og variasjoner i retten til informasjon
• globale klima- og miljøspørsmål
• årsaker til og konsekvenser av krig og konflikt
• migrasjon og urbanisering i historisk perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• behersker research og systematisk idéarbeid om globale forhold og utvalgte land
• kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i fremmede omgivelser
• kan arbeide som fotojournalist under fremmede forhold
• behersker kildekritiske utfordringer i ukjente miljøer
• behersker utvikling av fortelling, komposisjon og dramaturgi for store dokumentarer til avis, magasiner, bok og nett
• evner å reflektere over, analysere og redigere eget og andres fotojournalistiske arbeid
• evner å samarbeide med utenlandske og egne studenter

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet sin fotojournalistiske selvstendighet ved arbeid i ukjent miljø
• styrket sin kommunikative kompetanse i forhold til grupper og individer i fremmed miljø
• styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
• styrket sin forståelse for universelle menneskerettigheter

Undervisningen vil bestå av forelesninger, individuelle oppgaver, gruppearbeid, gruppegjennomganger, selvstudium, feltarbeid, redigering og produksjon. Gruppearbeid er en viktig del av samlingene og inngår i arbeidskravene for emnet.

Arbeidet er inndelt i tre perioder:

• teoretisk forkurs for å gjøre seg kjent med reisemålet
• feltarbeid på ca 5-7 uker, enten individuelt eller sammen med andre studenter
• redigering og produksjon av en større, sammensatt dokumentar i valgt medium

De tre periodene vil bestå av forelesninger, oppgaveløsning, gruppearbeid, feltarbeid, redigering og produksjon. I utgangspunktet reiser studentene med veileder fra instituttet på felles feltarbeid til Sørøst-Asia, hvor de samarbeider med studenter og lærere fra lokale fotoskoler. Fastsatt reisemål kan legges til andre regioner i verden og er veiledet i felt av en lærer fra utdanningen. Det er også mulig å lage et individuelt feltarbeid. Feltarbeidet kan foregå i Norge. Studenter som velger individuelt feltarbeid må levere en større sammensatt reportasje som tematisk behandler overordnete globale problemstillinger og kan inkluderes i arbeidskravene i gruppearbeidet.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det brukes intern og ekstern sensor på alle besvarelsene.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.