MOK1000 Media rhetoric Course description

Emnet gir ei grunnleggjande innføring i retorikk og språkleg kommunikasjon, med vekt på korleis medietekstar representerer og påverkar røynda. Studentane skriv og analyserer tekstar innanfor relevante mediesjangrar.

Undervisningsspråket er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Bachelorstudiet i medium og kommunikasjon har generelle progresjonsvilkår (sjå programplanen).

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring
• kjenner grunnleggande perspektiv, omgrep og modellar innanfor retorikk og andre former for tekstanalyse
• er medviten og har kunnskap om samanhengen mellom språk, tanke og røyndom
• har kunnskap om kva rolle språket speler i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan skrive korrekt norsk
• kan skrive klare, poengterte og engasjerande tekstar i ulike sjangrar
• kan argumentere overtydande og vurdere andres argumentasjon kritisk
• kan analysere skriftlege og munnlege tekstar med utgangspunkt i retorikk og andre teoriar om språk og tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har eit reflektert forhold til språkbruken hos seg sjølv og andre
• kan ytre seg i tråd med klarspråksideal og rettleie andre språkbrukarar i tråd med desse ideala

Undervisninga vekslar mellom plenumsforelesingar og meir studentaktive undervisningsformer i større eller mindre grupper. Prosessorientert skriving står sentralt, der studentane diskuterer tekstutkast i responsgrupper og forbetrar tekstane sine etterpå. I tillegg les studentane pensum individuelt.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingane. Ved fråvær over 20 prosent mistar studenten eksamensretten. For å kunne ta eksamen må studenten i tillegg ha gjennomført og fått godkjent tre arbeidskrav.

• Arbeidskrav 1 er eit obligatorisk heildagsseminar der studentane skal skrive individuelle debattinnlegg. Dei jobbar prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samla tekstlengde er om lag to sider. Formålet er å utvikle evna til å argumentere sakleg og overtydande, og å trene på debattinnlegget som sjanger.
• Arbeidskrav 2 er eit obligatorisk todagarsseminar der studentane skal analysere og diskutere normer for godt nyheitsspråk, og øve seg på å redigere ein nyheitstekst. Dei jobbar både individuelt og i grupper. Samla tekstlengde er to til fem sider. Formålet er å bli medviten om dei ulike aspekta ved godt språk, og å lære korleis journalistar tenker når dei skal nå ut til eit bredt publikum med informasjon.
• Arbeidskrav 3 er ein individuell, skriftleg retorisk analyse av ein aktuell tekst. Oppgåva blir gjennomgått i obligatoriske responsgrupper saman med faglærarar. Lengda er tre til fem sider. Formålet er å prøve ut retorisk teori i praktisk analysearbeid, og å trene på å skrive akademisk.

Studentane skal levere arbeidskrava på norsk, da emnet er eit norskfagleg ferdigheitsfag.

Formålet med arbeidskrava og obligatorisk aktivitet er å sikre at studentane oppnår læringsutbyte.

Det er faglæraren som godkjenner arbeidskrava. Alle arbeidskrava må vere gjennomførde og godkjende innan dei fastlagde fristane for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Dersom eit arbeidskrav ikkje blir godkjent, kan studenten levere ein forbetra versjon éin gong innan ein gitt frist.

Det er obligatorisk å delta på heildagsseminara (arbeidskrav 1 og 2) og på gruppegjennomgangen av arbeidskrav 3. Ugyldig fråvær kan føre til at studenten mistar eksamensretten.

Karakteren blir satt på bakgrunn av ein individuell, seks timars skuleeksamen.

Eksamenssvaret skal leverast på norsk, da emnet er eit norskfagleg ferdigheitsfag.

Ingen hjelpemiddel er tillatne.

Gradert skala A-F

Eksamenssvara blir vurderte av intern eller ekstern sensor. Eit utdrag på 25 prosent av svara blir sensurerte av to sensorar. Karakterane på utdraget fastset nivået for korleis resten av svara skal vurderast.

Yngve Benestad Hågvar