MOK1601 Media, power, and society Course description

Emnet Medier, makt og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres vårsemesteret første studieår. Emnet er en introduksjon til medievitenskapen som fagfeltet. Studentene vil lære om mediemakt, ytringsfrihet, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning, mediemangfold og representasjon. Emnet legger også vekt på teorier og innsikter om medienes politiske, kulturelle, teknologiske og økonomiske rammer, samt perspektiver på publikum og mediebruk.

Emnet består av forelesninger og seminarer. Det legges opp til mye studentaktivitet gjennom gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. Det er til sammen tre arbeidskrav i emnet. Disse må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende skoleeksamen.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av medienes samfunnsrolle
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning
• kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon og mangfold
• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt medienes strukturelle rammevilkår, inkludert økonomi, politikk og teknologi
• har innsikt i mediebruk og perspektiver på publikum

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av medievitenskapelige problemstillinger
• Studenten har kompetanse i å presentere og diskutere faglige spørsmål
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og studentpresentasjoner.

Emnet JB1620 Nyhetsjournalisten i arbeid - intern praksis må være bestått.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• Presse- og ytringsfrihet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• Nyhetsproduksjon i skjæringsfeltet mellom det nasjonale og det globale

Ferdigheter

Studenten kan

• Utvikle et journalistisk prosjekt i samarbeid med internasjonale kilder
• Reflektere over ulike tilnærminger til en aktuell global problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet og arbeidsvilkår som påvirkningsfaktorer i journalistikken
• kan samarbeide med andre om større journalistiske prosjekter

For å sikre studentenes læringsutbytte er det er obligatorisk å delta på 80 prosent av forelesningene og det praktiske redaksjonsarbeidet. Formålet med redaksjonsarbeidet er å gi praktisk og teoretisk øvelse og refleksjon.

Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten. I enkelte tilfeller kan faglærer gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Eksamen i emnet er en individuell mappeinnlevering bestående av minst to nyhetssaker fra redaksjonsarbeidet inkludert et refleksjonsnotat på 4-6 sider. Omfanget av arbeidene i mappa spesifiseres i undervisningen.

Mappa gis en samlet karakter.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5 

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.