One-year Programme in Media and Communication Programme description

Årstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Ved opptak til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, kan emnene fra årsstudiet godskrives.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier;
• allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Studiet er ettårig. Studentene går i de fleste emner sammen med første studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Alle de fire emnene Medieteori - medier, kultur og samfunn del 1 og 2, Språklig formidling og Multimedial produksjon I og 2 er obligatoriske.

Emnet MOK1600 utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres over to semestre i første studieår. Eksamen i 2. semester utløser 20 studiepoeng.

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne.

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas;ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Bachelorstudiet i fotojournalistikk er yrkesrettet og kvalifiserer for arbeid som fotojournalist i mediebransjen eller som frilanser.

Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister med fotografi, tekst og video. Studiet skal introdusere studentene til akademisk arbeid med fotojournalistisk teori og etikk.

Fotojournalistikkstudiet samarbeider med bachelorstudium i journalistikk. De to utdanningen har felles undervisning og samarbeider om oppgaver i studiets første semester. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus :

Enten:

Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Photojournalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30- studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts .