MOK1600 Media Theory - Media, Culture and Society Course description

Emnet;Medieteori - medier, kultur og samfunn;utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres over to semestre i første studieår. Første semester er lagt opp som en introduksjon til fagfeltet og avsluttes med et arbeidskrav i form av en 4-timers skriftlig prøve. Andre semester er fordypende, og fortsetter med to arbeidskrav og en avsluttende hjemmeeksamen. Det er tilsammen tre arbeidskrav (ett i første og to i andre semester) som må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen/vurdering.

Medieteori del I: Medienes makt

Medieteori Del I skal introdusere studentene for medievitenskap med vekt på teorier om mediemakt, mediepåvirkning og medienes representasjon av virkeligheten.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Medieteori Del II bygger på Medieteori Del I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag med vekt på medienes politiske, kulturelle og økonomiske rammer og hva som former medienes innhold.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser (se programplan).

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon;og marginalisering; ; ;

Generell kompetanse

• Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

;

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

• Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Medieteori del I: Medienes makt

Arbeidsformene i dette innføringsemnet er i hovedsak forelesninger og kollokviearbeid.

;

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

Medieteori del I: Medienes makt

Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en;aktuell;problemstilling;om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger).;Formålet med arbeidskravet er praktisk trening i akademisk skriving.;Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

Arbeidskravet må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal;kunne fremstille seg til;eksamen andre semester.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to;ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.;

;

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

I del II skal studentene gjennom to individuelle, obligatoriske arbeidskrav:

- Arbeidskrav II og III (gjennomføres som Arbeidskrav I første semester): Disse;er hver en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell;problemstilling, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger).;Formålet med arbeidskravene;er praktisk trening i akademisk skriving.;Arbeidskravene blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.;

- Arbeidskravene I-III;er obligatoriske og alle må være;gjennomført innen fastsatt frist og godkjent;for at studenten skal kunne fremstille seg;til eksamen.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to;ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Vurdering og eksamen

- Avsluttende individuell hjemmeeksamen (fire dager, 20 studiepoeng): Avsluttende hjemmeeksamen er en mer omfattende drøfting der studentene skal bruke medievitenskapelig teori til å diskutere en aktuell problemstilling. Besvarelsene skal være 12-15 sider (inkludert forside og litteraturliste).;Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Særemne er valgfritt emne i 6. semester.

Mulige varianter for særemne er:

• A Et relevant emnestudium ved et universitet eller en høgskole i inn- eller utland (dette vil ikke regnes som utveksling, og evt. opphold i utlandet blir sannsynligvis ikke dekket av lånekassen)
• B Et valgfritt emne i studieløpet som studenten ikke har fulgt tidligere
• C Et relevant emne som studentene komponerer selv
• D Et forskningsbasert studieløp
• E En medieproduksjon

Under følger emnebeskrivelse for den enkelte variant. Variant må forhåndsgodkjennes av emneansvarlig. For godkjenning leveres det et skjema i CANVAS. Innleveringsfrist meddeles på CANVAS og vil normalt være medio desember i 5. semester. Krav til innhold av informasjon i skjemaet er oppført under den enkelte varianten

Gradert skala A-F

Variant A - et relevant emnestudium ved et universitet eller en høgskole i inn- eller utland

Studenten kan som sitt særemne avlegge eksamen i et emne ved en annen institusjon. Emnet må være relevant til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Emnet må være på 15 studiepoeng eller mer. I særlige tilfeller hvor det er sterk faglig sammenheng mellom to eller flere mindre emner, kan disse godkjennes samlet som Særemne.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til gjeldende emneplan.

Variant B - et valgfritt emne i studieløpet som studenten ikke har fulgt tidligere

Studenten kan avlegge et av valgemnene på andre eller tredje studieår som sitt særemne. Plass på emnet tilbys hvis det er ledig kapasitet. Det anbefales at studenten også fører opp en alternativ variant/annet emne i tilfelle studenten ikke får plass på ønsket emne.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til gjeldende emneplan.

Variant C - et relevant emne som studenten(e) komponerer selv

Studenten(e) kan lage et egenkomponert emne som er relevant til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Normalt kan 1-3 studenter jobbe sammen om ett emne.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til egenkomponert emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder).

Skjema for godkjenning av variant

Skjemaet skal inneholde foreslått navn på emnet, og problemstilling og tema for semesteroppgaven (se Vurdering). Emnets innhold må være relevant til medier og kommunikasjon.

Sammen med skjemaet skal det vedlegges et utkast til en egen emneplan, som skal inneholde forslag til kunnskaps- og ferdighetsmål. Studenten(e) får oppnevnt en veileder i henhold til emnets innhold. Endelig utforming av kunnskaps- og ferdighetsbeskrivelser, og endelig problemstilling for semesteroppgave gjøres i samråd med veileder.

Variant D - et forskningsbasert studieløp

Studenten kan som sitt særemne delta i et forskningsnettverk eller gjøre forskningsrettet arbeid for et forskningsprosjekt. Normalt kan 1-3 studenter være tilknyttet samme forskningsprosjekt/-nettverk.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder).

Variant E - en medieproduksjon

Studentene kan som sitt særemne lage en medieproduksjon. Medieproduksjoner gjennomføres normalt i grupper på 3-5 personer.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper i henhold til emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder).

Variant A

Studenten må selv skaffe seg plass på emnet som ønskes avlagt. Studenten følger emnet jfr. aktuell emneplan.

Variant B

Studenten kan avlegge et av valgemnene på andre eller tredje studieår som sitt særemne. Se aktuell emneplan.

Variant C

Studenten(e) kan lage et egenkomponert emne i samarbeid med veileder. Dette skrives i et skjema.

Skjemaet skal inneholde foreslått navn på emnet, og problemstilling og tema for semesteroppgaven (se Vurdering). Emnets innhold må være relevant til medier og kommunikasjon.

Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Studentene har krav på inntil 4 timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.

Variant D

Studenten må selv skaffe seg tilknytning til forskningsnettverket eller forskningsprosjektet.

Skjema for godkjenning av variant

Skjemaet skal inneholde informasjon om forskningsnettverket eller prosjektets tema/innhold, hvordan studenten skal bidra og navn på veileder i prosjektet/nettverket. Sammen med skjemaet skal det vedlegges et utkast til en egen emneplan, som skal inneholde forslag til kunnskaps- og ferdighetsmål. Særemnet godkjennes av emneansvarlig. Endelig utforming av emneplan gjøres i samråd med veileder og godkjennes av emenansvarlig.

Veileder

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver skal planlegges av veileder og student i fellesskap. Veileder skal følge studenten i hennes/hans læreprosess og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Student og veileder har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger tilknyttet forskningsnettverkets/-prosjektets tema/innhold. Veileder skal skrive en kommentar med helhetsvurdering av studentens forskningsopphold.

Variant E

Skjema for godkjenning av variant

Skjemaet skal gi informasjon om form, tema og produksjonsplan for medieproduksjonen. Sammen med skjemaet skal det vedlegges et utkast til en egen emneplan, som skal inneholde forslag til kunnskaps- og ferdighetsmål. Særemnet godkjennes av emneansvarlig og studentene får oppnevnt en veileder.

Endelig utforming av emneplan og endelig form, tema og produksjonsplan gjøres i samråd med veileder.

Veileder

Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Studentene har krav på inntil 4 timers veiledning. Studentene må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studentene skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.