One-year Programme in Media and Communication Programme description

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• sjangeren bildereportasje med bruk av videoelementer
• flermedial fortellerteknikk og presentasjon
• journalistikkens etiske grenser for fotografier og tekst i magasinjournalistikk
• redaksjonelle funksjoner i regionale mediehus

Ferdigheter

Studenten

• behersker idé, research og pitching for reportasje
• kan fotografere og redigere journalistiske reportasjer
• kan arbeide med tekst og lyd
• behersker presentasjonsformer for magasin
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske trekk ved flermediale produksjoner
• kan arbeide og samarbeide i redaksjon som fotojournalist

Generell kompetanse

Studenten

• har et sjangerrepertoar og evner å skille mellom og respektere sjangre
• har utviklet selvstendighet i idearbeid, research og evnen til å planlegge kompleks fotojournalistisk produksjon
• har utviklet sin fotojournalistiske fortellerevne
• kan reflektere kritisk over arbeid med reportasje
• har evnen til samarbeid og mellommenneskelig kommunikasjon i reportasjearbeidet

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode
• gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent
• hospiteringsperiode i et regionalt mediehus

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig observasjonsoppgave. Lengde 600-700 ord.
• Arbeidskrav 2: En videoproduksjon. Omfanget av oppgaven vil variere og spesifiseres i oppgaveteksten og i veiledning med faglærer.
• Arbeidskrav 3: En reportasje med bilder, tekst og evt. video. Omfanget av oppgaven vil variere og spesifiseres i oppgaveteksten og i veiledning med faglærer. Til oppgaven skal studenten levere en pitch og et refleksjonsnotat.
• Arbeidskrav 4: To uker hospitering i et mediehus. Det er obligatorisk å delta i redaksjonelt arbeid i hospiteringsperioden og levere en praksisrapport etter hospiteringen.

Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av læringsutbyttene.

Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk. Gruppearbeid er en viktig del av samlingene og inngår i arbeidskravene for emnet. Det er mulig å ha fire fraværsdager i løpet av emnet. Fravær utover dette kompenseres ved skriftlige tilleggsoppgaver, uansett grunnen til fraværet.

Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang som leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen er en individuell mappeeksamen på 3 dager.

Eksamen består av to deler:

• En bearbeidet utgave av arbeidskrav 3: En reportasje med bilder, tekst og evt. video. Det er anledning til å gjøre endringer av nettreportasjen under eksamen. Til oppgaven skal studenten levere den siste godkjente pitchen og refleksjonsnotatet.
• En drøftingsoppgave med omfang 5-8 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Karakteren settes etter en samlet vurdering av de to eksamensdelene.

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas;ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.