Masterstudium i barnesykepleie Programplan

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Oversettelse av en skriftlig fagprosatekst fra norsk til tolkespråket (ca. 500 ord). Leveres digitalt.
• Tolking av en monolog fra norsk til tolkespråket (ca. 500 ord), spilles inn og leveres digitalt.
• Et refleksjonsnotat om ulike aspekter ved oversettelse/tolking med utgangspunkt i relevant fagstoff og egen produksjon fra de to første arbeidskravene (2000 ord +/-10 %).

Formålet med de to første arbeidskravene er å identifisere og bli seg bevisst egne utfordringer både i skriftlig og muntlig oversettelse. Formålet med det tredje arbeidskravet er å vise til på hvilken måte studenten knytter teoretiske problemstillinger til egen prestasjon (fra de to første arbeidskravene).

;

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte organsvikt, akutte sykdommer og behandling hos aktuelle pasientgrupper
• kan drøfte kliniske undersøkelsesmetoder
• kan drøfte ulike anestesiformer og ettervirkning av dem
• kan drøfte kirurgisk stressrespons
• kan drøfte postoperative komplikasjoner
• kan drøfte komplikasjoner til intensivmedisinsk behandling
• kan drøfte indikasjoner i bruk av og prinsipper for relevant medisinsk utstyr i intensivmedisinsk behandling
• kan drøfte lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr som er relevant for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor intensivmedisinsk behandling
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning relatert til forordnet intensivmedisinsk behandling delegert av lege

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskap i intensivmedisin for å administrere intensivmedisinsk behandling forordnet av lege

Ingen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Studiets innhold er organisert i 9 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 75 studiepoeng, inklusive masteroppgave på 30 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng.

Studiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år. De 8 første emnene gjennomføres på heltid over 1 ½ år med 30 studiepoeng pr. semester. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie. Det siste emnet, masteroppgaven, gjennomføres på deltid over 1 år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over 2 semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som barnesykepleier parallelt med dette arbeidet.

Rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie 

For å sikre at en student med fullført mastergrad i barnesykepleie er kvalifisert for å arbeide som barnesykepleier, tilfredsstiller mastergradsstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. De 8 første emnene i masterstudiets 3 første semestre (90 studiepoeng) oppfyller kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• MAABI4000 Medisinsk og naturvitensjkapelig kunnskap må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i emne MBARN5000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi
• MBARNPRA10 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA20 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• MBARNPRA20 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA3 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.
• Alle øvrige emner i studiet - teoretiske og praksis - må være bestått for å kunne levere masteroppgaven til sensur.
• Den midlertidige karakteren på masteroppgavens skriftlig del må være A-E for å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere masterstudier,foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinavisk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid 

Gruppearbeid er obligatorisk og anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer, som er obligatoriske, der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering, som er oblgatorisk, brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier 

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier er obligatorisk og utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

Du finner omtale av innhold i programplanen og her https://student.oslomet.no/praksis-barnehagelerer

10 studiepoeng overlappende med INTEN6100/MINT5100.

Alle besvarelser vurderes av én sensor. For å oppfylle krav til ekstern vurdering må minimum 10 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne MAABI4100 og MBARN5100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:         

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Den skal være knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:    

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor barnesykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:               

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktisk erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:         

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:           

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:     

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert praksisemne:

• Studenten skal levere minimum 3 skriftlige selvvurderinger pr. emne.
• Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor barnesykepleien. Ved avslutning av siste praksisemnet - Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i barnesykepleie.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke.Ved ikke bestått må hele praksisperioden tas på nytt.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet.Tilsynssensors oppgaver er:

• å utføre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier
• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Pensum er fastsatt til ca. 8000 sider, hvorav ca. 3000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til masteroppgaven (2000 sider) og til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider).

Studiet godkjent av styret ved HiOA: 22.10.2013

Programplanen godkjent av studieutvalget ved HiOA: 13.06.2013

Sist endret av prodekan HV: 23.05.2019