Programplaner og emneplaner - Student
Matematikk med yrkesfaglig profil Programplan
- Engelsk programnavn
- Mathematics with a Vocational Profile
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 60 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Matematikk med yrkesfaglig profil er et studium som sammen med godkjent lærerutdanning kvalifiserer til undervisning i Matematikk 1P-Y og 1T-Y på Vg1 yrkesfaglige program. I tillegg til fordypning i de matematiske temaene som fagene består av, samt matematikkdidaktikk, vil studiet ha en tydelig yrkesfaglig profil. Formålet med studiet, i tillegg til å kvalifisere for undervisning i faget matematikk 1P-Y og 1T-Y - Vg1 yrkesfaglige program, er bevisstgjøring av matematikkfagets betydning i læreprosesser og yrkesutøvelse.
Målgruppe
- yrkesfaglærere i videregående skole som ønsker matematikk som et ekstra undervisningsfag
- yrkesfaglærere som ønsker å styrke egne matematikkunnskaper i møtet med regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
- matematikklærere som ikke har 60 studiepoeng i matematikk fra tidligere, som underviser i matematikk på yrkesfaglige program, eller som ønsker å gjøre dette
Opptakskrav
Godkjent lærerutdanning med undervisningskompetanse for skolen.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har bred kunnskap i matematikken elevene arbeider med i 1P-Y og 1T-Y - Vg1 yrkesfaglege program
- har kunnskap om matematikkvansker og vanlige misoppfatninger i matematikk
- har kunnskap om grunnleggende ferdigheter i matematikk
- har bred kunnskap om yrkesretting og regning i yrkesfaglige program
- har bred kunnskap om innholdet i aktuelle grunnlagsdokumenter
- kjenner til og har bred kunnskap om aktuelle og relevante digitale læringsressurser
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på Vg1 yrkesfaglige program, med utgangspunkt i yrkesdidaktiske og matematikkdidaktiske prinsipper
- kan tilrettelegge for mestring for elever med ulike matematikkvansker
- kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med lover, forskrifter, og nyere forskning på feltet
- kan anvende relevante digitale læremidler og læringsressurser, herunder undervisningsprogrammer, verktøyprogrammer, og relevante nettressurser
Generell kompetanse
Studenten
- kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert, tilpasset og yrkesrettet opplæring for å sikre alle elevers læringsutbytte
- behersker fagområdets begreper og uttrykksformer, og kan kommunisere matematikk skriftlig og muntlig
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter i matematikk
- kan yrkesrette undervisningen, samt samarbeide med yrkesfaglærere om regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
- kjenner til og kan anvende arbeidsmåter som fremmer motivasjon og opplevelse av relevans hos elevene
- kan reflektere over-, og kritisk vurdere egen faglig utøvelse i matematikkundervisningen
Arbeids- og undervisningsformer
Følgende yrkesdidaktiske og pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.
Det gjøres bruk av varierte og fleksible undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, erfaringsdeling i grupper og plenum, omvendt undervisning, gruppearbeid, gi og få veiledning, prosjektarbeid med tilhørende presentasjoner, individuelt arbeid, selvstudium, muntlige fremlegg, bruk av digitale verktøy, samt bruk av universitetets elektroniske plattformer (for eksempel Canvas og Teams). Til nettundervisningen benyttes Zoom.
Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver og arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.
Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på og utenom samlinger, og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør.
Internasjonalisering
Studiet er orientert mot internasjonal forskning i tillegg til nasjonal forskning i fagfeltet. Internasjonalisering ivaretas ved bruk av internasjonal litteratur og forskning.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.
Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.
Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:
akuttsykepleie
anestesisykepleie
barnesykepleie
intensivsykepleie
operasjonssykepleie
Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.
Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.
Spesialisering i operasjonssykepleie, MASOP
Operasjonssykepleie er spesialisert handlingskompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Målet med operasjonssykepleie er å dekke operasjonspasientens grunnleggende og komplekse behov med forebyggende, lindrende og behandlende tiltak. Operasjonssykepleieren utøver sin profesjonskompetanse i sterilt utøvende og koordinerende rolle ved planlagt eller akutt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, og er sentral i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den kirurgiske virksomheten. Operasjonssykepleieren har et særskilt ansvar for å utføre og lede kirurgisk leiring og smittevern.
Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgiske poliklinikker, akuttmottak/skadestuer, legevakt, traumeteam, sterilsentral, offshore, og katastrofe- og krigsområder.
For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3095
Relevans for arbeidsliv
Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.
Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.
En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.
Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.
En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.
Relevans for videre studier
En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.
Bærekraft
Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.
Vurdering og sensur
Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.