Matematikk med yrkesfaglig profil Programplan

Matematikk med yrkesfaglig profil er et studium som sammen med godkjent lærerutdanning kvalifiserer til undervisning i Matematikk 1P-Y og 1T-Y på Vg1 yrkesfaglige program. I tillegg til fordypning i de matematiske temaene som fagene består av, samt matematikkdidaktikk, vil studiet ha en tydelig yrkesfaglig profil. Formålet med studiet, i tillegg til å kvalifisere for undervisning i faget matematikk 1P-Y og 1T-Y - Vg1 yrkesfaglige program, er bevisstgjøring av matematikkfagets betydning i læreprosesser og yrkesutøvelse.

• yrkesfaglærere i videregående skole som ønsker matematikk som et ekstra undervisningsfag
• yrkesfaglærere som ønsker å styrke egne matematikkunnskaper i møtet med regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
• matematikklærere som ikke har 60 studiepoeng i matematikk fra tidligere, som underviser i matematikk på yrkesfaglige program, eller som ønsker å gjøre dette

Godkjent lærerutdanning med undervisningskompetanse for skolen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap i matematikken elevene arbeider med i 1P-Y og 1T-Y - Vg1 yrkesfaglege program
• har kunnskap om matematikkvansker og vanlige misoppfatninger i matematikk
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter i matematikk
• har bred kunnskap om yrkesretting og regning i yrkesfaglige program
• har bred kunnskap om innholdet i aktuelle grunnlagsdokumenter
• kjenner til og har bred kunnskap om aktuelle og relevante digitale læringsressurser

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på Vg1 yrkesfaglige program, med utgangspunkt i yrkesdidaktiske og matematikkdidaktiske prinsipper
• kan tilrettelegge for mestring for elever med ulike matematikkvansker
• kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med lover, forskrifter, og nyere forskning på feltet
• kan anvende relevante digitale læremidler og læringsressurser, herunder undervisningsprogrammer, verktøyprogrammer, og relevante nettressurser

Generell kompetanse

Studenten

• kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert, tilpasset og yrkesrettet opplæring for å sikre alle elevers læringsutbytte
• behersker fagområdets begreper og uttrykksformer, og kan kommunisere matematikk skriftlig og muntlig
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter i matematikk
• kan yrkesrette undervisningen, samt samarbeide med yrkesfaglærere om regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
• kjenner til og kan anvende arbeidsmåter som fremmer motivasjon og opplevelse av relevans hos elevene
• kan reflektere over-, og kritisk vurdere egen faglig utøvelse i matematikkundervisningen

Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium over to år, og tilbys som en kombinasjon av synkrone (møte i sanntid) og asynkrone samlinger på nett. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng.

Det er 15 samlinger per emne, hver på en dag (09.00-15.00) inklusive eksamensdagen, med unntak av MATY7100, som består av totalt 12 tilsvarende samlinger, i tillegg til eksamen.

Emnene i programplanen bygger på hverandre. Se emneplaner for oppbygging av studiet, herunder innholdet som inngår i hvert av emnene.

Økt bruk av høyytelses mikrokontrollere og mikroprosessorer i produksjon av automatiseringskontrollsystemer, roboter, husholdningsapparater, elektroverktøy, kontorutstyr, implanterbart medisinsk utstyr, fjernkontroller og leker har fått elektronikksegmentet for innebygde systemer til å utvide seg i løpet av de siste tiårene. dominerer databehandlingen. Spesielt har innebygde systemer i sanntid, drevet av forbedringer av prosessoreffektivitet og fremskritt innen instrumentering som sensorer og aktuatorer, opprettholdt sterk vekst globalt innen industriell automasjon, energiinfrastruktur, transport, telekommunikasjon og helsetjenester.

Kurset dekker det grunnleggende om mikrokontrollers maskinvare-/programvarearkitektur, vanlige typer instrumentering som brukes til å samhandle med den fysiske automatiseringsverdenen, og ulike typer innebygde systemgrensesnitt som lar partnerskapet mellom prosessorer og instrumentering være effektivt i automasjonssystemer. Sensorer, måleteknikker og viktige elementer innen industriell automasjon studeres, inkludert eksempler på svært pålitelig robust PLS-systemmaskinvare og programmering. Klassediskusjoner om designavveininger knyttet til innebygde systemer og instrumentering fremhever evaluering av primære beregninger for automasjonssystemer som pålitelighet og ytelse, samt andre hensyn som strømforbruk og batterilevetid. Teorien forsterkes med laboratorieøvelser, der enkle til komplekse innebygde systemer gradvis utformes, verifiseres, implementeres og testes i laboratoriet ved hjelp av Computer-Aided-Design (CAD)-verktøy. Laboratorieeksempler presenterer konsepter og grensesnitt knyttet til automatiseringsteknikk.

Ingen, ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• Prosessorarkitektur og organisering for å støtte innebygd systemdesign;
• montering og høynivåprogrammering av enkel til middels kompleksitet ved bruk av modulære tilnærminger for å utføre typiske innebygde systemoppgaver,
• maskinvare/programvare-grensesnitt, innebygde systemdesignteknikker og Computer-Aided Design (CAD)-verktøy,
• fysiske prinsipper for forskjellige instrumenter som vanligvis brukes i automasjon, og utstyr som brukes til validering og testing av innebygde systemer,
• maskinvare og programmeringsmetoder for vanlige innebygde undersystemer som minneteknologi, digital/analog I/O, parallelle/serielle busser, tidtakere, bølgeformgeneratorer og avbrudd,
• prinsipper for datainnsamlingssystemer (data/signalbehandling, klassifisering av instrumenteringsfeil, forskjellige kalibreringsteknikker),
• automatisering og IT-lag på et industrianlegg (felt, kontroll, tilsyn, planlegging og ledelse),
• PLS-systemer: Komponenter og inngangs-/utgangsenheter til en PLS og forskjeller i programmering fra en mikrokontroller, industriell Internet of Things (IoT).

Ferdigheter

Studenten kan

• sette opp en enkel automatiseringsplan
• tolke instrumenteringsdatablad,
• å tilby en innebygd systemløsning på et automatiseringsproblem for måling av forskjellige variabler og kontroll av forskjellige parametere,
• gi forslag for å minimere feil
• foreslå en mikrokontroller og/eller PLS-basert system med nødvendig I/O-støtte,
• programmering av en mikrokontroller både i montering og på høyt nivå for et innebygd systemdesign med enkel til middels kompleksitet med multi-oppgave automatiseringsmuligheter,
• bruke CAD-verktøy og laboratorieutstyr for å utføre en designflyt som inkluderer programmering, maskinvarekonfigurasjon, simuleringsbasert verifisering og fysisk testing.

Generell kompetanse

Studenten kan

• sette opp en generell automatiseringsplan ved å velge passende instrumenter, mikrokontrollere og/eller PLS-er;
• designe, simulere, implementere og teste et grunnleggende innebygd automasjonssystem, inkludert utvikling av multioppgavemontering eller høynivåprogrammer.
• utvikle enkle PLS-programmer

Forelesninger og laboratorieoppgaver står sentralt. Laboratorieundervisningen er bygget opp for å understøtter klasseromsundervisningen og gir hands on-kontakt med en rekke produkter og løsninger som benyttes i industrien.

Undervisningen består av forelesninger kombinert med øvinger, laboratorieoppgaver og et lite prosjekt