Masterstudium i jordmorfag Programplan

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på rammeplan med forskrift for jordmorutdanning av 1. desember 2005. Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantifiseringskrav) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

Jordmorfag

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor som ble vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992. Ytterligere endring av definisjonen ble gjort av ICM i 2005, 2011 og senest i 2017.

Jordmorfaglig kompetanse omfatter kandidatens forutsetninger for å utøve forsvarlig, kultursensitiv og kvalitetsmessig god jordmoromsorg og inkluderer fagkunnskap, ferdigheter, erfaring, holdninger, moral, kommunikasjonsferdigheter og personlige egenskaper. Kompetanse om brukermedvirkning, redusering av sosiale ulikhet, mangfold samt bærekraft vektlegges. Samlet skal dette utfordre og utvikle kunnskap og forståelse om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv.

Innenfor disse områdene studeres og utvikles kunnskap om normale og avvikende prosesser knyttet til familiedannelse (det vil si svangerskap, fødsel, barsel- og nyfødtperiode). Gjennom mastergradsstudiet vil livsløpsperspektivet studeres i et helsefremmende og forebyggende perspektiv og knyttes til jordmorens profesjonsutøvelse for og med kvinnen, barnet og familien.

Graviditet og fødsel er tradisjonelt beskrevet utelukkende som noe som kvinner opplever og gjennomfører. I realiteten kan mennesker av alle kjønn bli gravide og føde. Denne programplanen benytter i hovedsak ordet kvinner om gravide og fødende. Programplanen er imidlertid skrevet i anerkjennelse av at graviditet og fødsel kan gjennomføres av mennesker med uterus, uavhengig av kjønnsidentitet.;[1];

Kunnskapsbasert jordmorpraksis

Mastergradsstudiet i jordmorfag gir kompetanse i kunnskapsbasert jordmorvirksomhet. Med kunnskapsbasert menes en jordmorvirksomhet som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. En kunnskapsbasert jordmorpraksis er viktig for å fremme refleksjon om bruk av kunnskapskilder, pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsforbedring i jordmorfaget.

I mastergradsstudiet utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger. Studiet fremmer på denne måten studentens modning, selvstendighet og refleksjon samt evne til kontinuerlig å evaluere praksis.

Relevans for arbeidsliv

Mastergradsstudiet gir grunnlag for arbeid med å fremme kvinners, familiers og nyfødte barns helse gjennom en kunnskaps- og forskningsbasert jordmortjeneste. Mastergrad i jordmorfag gir kompetanse til jordmortjeneste, undervisning, ledelse og utviklingsarbeid. Kompetansen kan benyttes i klientrettet arbeid, i beslutningsprosesser, i policyutforming og i fagutvikling, formidling og forskning. Jordmor med mastergrad skal bidra til å utvikle faget og høyne kvaliteten på jordmortjenesten. Dette vil kunne være vesentlig for kvinners, familiers og nyfødte barns helse nasjonalt og globalt.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive;prevensjonsmidler til friske kvinner. Utdanningen tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF. Dette gir en jordmor automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land.

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

[1] Transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens, er mennesker som ikke opplever samsvar mellom det kjønnet de er, og det de ble registrert som ved fødselen. Personer som er født med uterus kan ha et mangfold av kjønnsidentiteter. Blant transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens er det per i dag kun de som har uterus som har gjennomført graviditet og fødsel.;

Ciskvinner er kvinner som opplever samsvar mellom det kjønnet de er og det de ble registrert som ved fødselen. Det finnes eksempler på at ciskvinner kan føde etter å ha fått transplantert uterus, det kan dermed tenkes at det i fremtiden også blir mulig for transkjønnede, ikke-binære, og/eller personer med kjønnsinkongruens å få transplantert uterus.;

Målgruppen for studiet er personer som har sykepleierutdanning og som ønsker å utdanne seg til jordmor.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever en bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, karakterkrav C eller 2,7 som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier.;

Dersom det er flere kvalifiserte søkere;enn antall studieplasser, vil de;kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det gis 1 tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.

Det gis maksimalt 1 tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Kvoter

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av minstekravet for opptak (uten tilleggspoeng).

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de enhver tid gjeldende retningslinjer som;gjelder ved det enkelte praksissted.;Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Godskriving/innpassing av tidligere gjennomført utdanning

Kandidater med avlagt jordmorutdanning som videreutdanning etter rammeplan og forskrift av 2005 som ønsker mastergrad i jordmorfag må søke opptak til mastergradsstudiet på ordinær måte. De vil deretter kunne få fritak for alle emnene i mastergradsprogrammet med unntak av emnet MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, 10 stp og MAJO5900 Mastergradsoppgave, 30 stp.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere jordmorfaglige problemstillinger basert på de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for profesjonens kunnskapsområde og virksomhet
• har avansert kunnskap om reproduksjon, svangerskap, fødsel, barseltid, og hvordan familiedannelse kan forstås og bevares som en normal fysiologisk, sosial og kulturell prosess
• kan analysere faglige og vitenskapelige problemstillinger i et flerkulturelt, nasjonalt og globalt perspektiv
• Kan anvende kunnskap på nye områder innenfor jordmors fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer tilpasset samfunnets endring/dynamikk
• initiere, planlegge og gjennomføre avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer
• arbeide metodisk for pasientsikkerhet, brukermedvirkning og kritisk vurdere kvalitet i yrkesutøvelsen i henhold til evidens

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan initiere og gjennomføre avanserte/komplekse arbeidsoppgaver og prosjekter for å videreutvikle en kunnskapsbasert, nytenkende, innovativ og bærekraftig jordmorvirksomhet
• kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i samarbeid med aktuelle aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten
• kan kommunisere og formidle faglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten
• lede fagutøvelsen på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot ungdomshelse,;kvinnehelse og familiers helse

Studiets fagområder

I henhold til rammeplan for jordmorutdanning skal studiets hovedemner være:

• Jordmorfag, inkludert veiledet praksis (70 studiepoeng (stp.)).
• Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).
• Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).
• Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert masteroppgave (30 stp.).

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to år med veksling mellom teoretiske og praksisstudier. Direkte brukerrettede praksisstudier utgjør 60 studiepoeng. Studiet inneholder 9 emner fra de ulike hovedemnene fastsatt i rammeplan med forskrift. De 120 studiepoengene er fordelt for å tilfredsstille både rammeplan for jordmorutdanning og forskrift om masterutdanning. Fordeling av faglig innhold er derfor justert slik at rammeplanens fordypningsoppgave er erstattet med mastergradsoppgave og er beregnet til 30 stp. Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning inkluderes i de øvrige emnene vist under.

Organisering av studiet

Studieprogrammets oppbygning med fordeling av teoretiske og praktiske studier er vist under. Emnene MAJO4200, MAJOPRA1 og MAJOPRA2 starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• For opptak til MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 må emnet;MAJO4000 Jordmorfag – fødsel og familiedannelse 1 og;arbeidskrav i;MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være godkjent.;
• For å avlegge eksamen i MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse må eksamen i MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.
• For opptak til;MAJO4300 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 2 må emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For opptak til;MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid må;MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 og MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For opptak til MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i;jordmorfag, del A og del B, være bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For opptak for MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet eller deler av dette tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantifiseringskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantifiseringskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Forskningsbasert kunnskap, kliniske eksempler og etisk refleksjon vil være gjennomgående for å fremme og utvikle klinisk og akademisk forståelse og kompetanse. Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Det totale læringsutbytte for det enkelte emne oppnås gjennom en kombinasjon av selvstudier/gruppearbeid og timeplanlagte aktiviteter.

Gjennom de ulike undervisningsformer skal studenten stimuleres til å utvikle kritisk tenkning, personlige ferdigheter, faglig skjønn og å oppnå et godt grunnlag for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Det legges vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studenten blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver og i praksisstudier.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon og oppgaveskriving skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Omvendt undervisning («Flipped;classroom»);;

Deler av undervisningen organiseres som «omvendt undervisning». Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.;

Seminar

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.;

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Bachelorstudiet i sykepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium;kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

;

Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge.;Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen. For å møte utfordringen med antibiotikaresistens og økt forekomst av smittsomme sykdommer er mikrobiologi og smittevern prioriterte områder.

;

Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Kravet til deg etter endt bachelorutdanning er at du handler faglig og etisk forsvarlig.

;

Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.

;

Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte dette mangfoldet og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleiere har plikt til å ivareta alle individers rett til;likeverdige tjenester.

;

Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt;tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og;tverrsektorielt på systemnivå. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar;for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og;sammenhengende tjenester.

;

Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og;sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for;sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og;høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

;

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.

Relevans for videre studier

Bachelorutdanningen kvalifiserer også til videre studier på masternivå.

Målgruppen for utdanningen er deg som ønsker å arbeide med helsefremmende tiltak og mennesker som er eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt. Som sykepleier vil du også møte de som er i livets siste fase.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med ett omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
• har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
• har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
• har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
• har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
• har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
• kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• kan utføre faglig forsvarlig sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
• kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

;

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap.;; Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår.;Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Året avsluttes med teoretisk innføring i ulike sykdommer, noe som gir deg god forberedelse til andre studieår.

;

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I vårsemesteret er det flere emner som er obligatorisk for studenter fra flere utdanninger. Disse omtales som fellesemner.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte;emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utvekling hos oss.

Valgemner gjennomføres i fjerde semester. Hensikten med valgemner er at du skal tilegne deg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning i et prioritert fagfelt. Du velger ett valgemne. Noen valgemner har begrenset antall studieplasser. Nærmere informasjon om valgemner får du i tredje semester.

Oversikt over valgemner,

• SYK2800 (A og B) Foreldre-barn relasjon og ungdoms helse
• SYK2810 (A og B) Forebygging og behandling av feilernæring
• SYK2820 (A og B) Simulering som metode
• SYK2830 (A og B) Forskning i sykepleie
• SYK2840 (A og B) Veiledning i sykepleie

På slutten av studieåret gjennomfører du et digitalt arbeidskrav om sammensatte helseutfordringer. Dette gir deg et teoretisk grunnlag for å påbegynne tredje studieår.

;

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

;

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i sykepleie har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

• SYKK/SYKP1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
• SYKK/SYKP1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• SYKK/SYKP1070 Technology and Society, 5 stp.
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

I de to emnene SYKK/SYKP1050 Folkehelse og helseforvaltning og SYKK/SYKP1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles helsefaglig kompetanseplattform i tråd med nasjonale føringer.;I SYKK/SYKP1050 fokuserer det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I SYKK/SYKKP1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenking og samvalg («shared decision-making»).;For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

;

Emnet SYKK/SYKP1070 Technology and Society, inngår i de fleste bachelorprogrammene ved OsloMet.;Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen. I bachelorutdanningen i sykepleie inngår INTERACT i følgende emner:

• 1 år SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie
• 2 år SYKK/SYKPPRA40 Helsefremmende og forebyggende arbeid
• 3 år SYKK/SYKPPRA50 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser eller i SYKK/SYKPPRA70 Hjemmebaserte tjenester, rehabilitering og forebygging

For nærmere beskrivelse av INTERACT, se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

;

;

https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-sykepleierutdanning.pdf