Masterstudium i jordmorfag Programplan

De fleste emner vil være seminarpreget med varierte undervisningsformer som veksler mellom forelesninger, diskusjoner, fremlegg av kandidater muntlig eller skriftlig og individuelle tilbakemeldinger. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning (inntil 20 %) godtas etter søknad. Vurderingsform i alle emner vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Dersom færre enn seks melder seg på et annonsert emne kan undervisningen bli gitt som et veiledet leseemne.

Arbeidet med doktorgradsoppgaven består av aktiv forskning under veiledning. Veiledernes oppgaver er regulert i forskriften om ph.d.-graden ved OsloMet avsnitt 3.

Hovedveilederen skal normalt komme fra programmet/fakultetet. Hvis hovedveilederen ikke er fra programmet, tildeles en medveileder fra fakultetet ved opptak. Den totale tid veileder bruker på kandidat er anslått til å være 210 timer, inkludert direkte kontakt med kandidaten, forberedelse, lesing, etterarbeid. Normal fordeling mellom hovedveileder og en medveileder er henholdsvis 140 og 70 timer. Dersom det er flere medveiledere, vil en annen fordeling gjelde. Kandidaten har rett til totalt 70 timer direkte veiledning i løpet av programmet. Ved oppstart til ph.d.-utdanning ved OsloMet formaliseres en skriftlig arbeidsavtale (B-avtalen) om veilederes og kandidatens plikter og rettigheter i opptaksperioden, jfr. ph.d.-forskriften ved OsloMet, § 2-6. Ved oppstart skal også en fremdriftsplan utarbeides mellom kandidat og veileder. 

Kandidaten og hovedveileden skal årlig levere fremdriftsrapport, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet, § 3-3.       

Midtveisseminar arrangeres for hver kandidat. Her presenterer kandidaten avhandlingsprosjektet sitt og mottar kommentarer fra en opponent. Veiledere og forskere i programmets forskningsmiljøer er invitert til å delta. Midtveisseminaret er en sentral arena for presentasjon av kandidatens progresjon og faglige utvikling, og representerer en viktig milepæl for kandidaten.

Programmet vil ha et årlig informasjonsseminar om innlevering og avhandling. Seminar om kappe-skriving avholdes årlig i regi av OsloMet og/eller fakultetet.  Regelmessige forskningsseminar vil bli organisert på program-, institutt- eller forskningsgruppenivå, hvor kandidaten kan delta og presentere sin egen forskning.  

Det forventes at kandidatene holder seg oppdatert om internasjonal forskning innen fagområdet og samarbeider med utenlandske kolleger i feltet. Det vil bli lagt til rette for studier i utlandet, og fakultetet vil invitere forskere fra utenlandske institusjoner til å holde forelesninger.

Studentene forventes å presentere minst en artikkel på en internasjonal konferanse. Kandidater oppfordres også til å kommunisere om prosjektene sine via relevante fora og kanaler.

Grunnlaget for doktorgraden er et selvstendig forskningsarbeid. Kandidater må ta en selvstendig og aktiv rolle i læringsprosessen, både i doktorgradsoppgaven og i opplæringsdelen / emnene. Alle emner i opplæringsdelen er ment å understøtte doktorgradskandidatenes egen forskning.

Emnene er/vil være seminarbaserte. Det forventes at kandidatene deltar aktivt. Deltakelse er obligatorisk og regnes som et arbeidskrav. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning (inntil 20 %) godtas etter søknad. Vurderingsform i alle emner vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Arbeidskrav/deltakelse blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent.

Vurdering av eksamen i opplæringskomponenten vil bli gjennomført i samsvar med bestemmelsene om eksamen og juks i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet; se PhD-forskriften, kapittel 4.

Vurderingsformen for alle emner vil være bestått eller ikke bestått. I alle emner må doktorgradskandidatene levere inn en oppgave/essay basert på eget forskningsprosjekt, vanligvis 7 -10 sider (5 studiepoeng) eller 12-15 sider (10 studiepoeng), se de enkelte emnene. Arbeidskrav må være godkjent for å få essayet vurdert.

Vurderingsformen for doktorgradsavhandlingen ;

Bedømmelse av avhandlingen vil skje etter OsloMets ph.d.-forskrift, kapittel 6, og etter fakultetets retningslinjer for bedømmelse av avhandlingen, jf. Retningslinjer for avhandlingen i ph.d.-programmene ved SAM - Ansatt - minside (oslomet.no)

Tildeling av doktorgrad skjer på følgende grunnlag:

• Godkjenning av utdanningskomponenten
• Godkjenning av doktorgradsoppgaven
• Godkjenning av prøveforelesningen over et gitt emne
• Godkjenning av disputas

Gjennom studiet skal studenten vise klar faglig framgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelse av jordmorfaget. Etter fullført mastergradsstudium skal kandidaten være i stand til å utføre faglig forsvarlig jordmorvirksomhet, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående forståelse for de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for jordmorens kunnskapsområde og virksomhet
• har avansert kunnskap om medisinske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og jordmorfaglige tema relatert til seksuell og reproduktiv helse
• har avansert kunnskap om hvordan fødsel og familiedannelse kan forstås og bevares som normale biologiske prosesser
• kan analysere jordmorfaglige problemstillinger med ulike vitenskaps- og kunnskapsteoretiske perspektiv
• har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder for jordmorfag
• kan analysere jordmorfaglige problemstillinger i et flerkulturelt og globalt perspektiv
• har analytisk kompetanse til å utføre kunnskapsbasert praksis og ser behovet for egen kontinuerlig utvikling og læring
• kan drøfte helsepolitiske utfordringer innen fødselsomsorg og reproduktiv helse

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer
• lede eget fag på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid for ungdom, kvinner, familier og nyfødte barn
• arbeide selvstendig med rådgivning, undervisning og veiledning om foreldreskapets utvikling, reproduktiv helse, seksualitet og familieplanlegging
• gjennomføre avgrensede jordmorfaglige forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer
• arbeide metodisk for pasientsikkerhet og kvalitet i jordmorfaget

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av avanserte jordmorfaglige arbeidsoppgaver i samspill og samarbeid med kvinnen, det nyfødte barnet og familien, samt å videreutvikle dette på nye områder
• kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i sykehus og i hjemmet i samarbeid med de øvrige aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten
• mestrer komplekse jordmorfaglige utfordringer og kan opptre profesjonelt i intime og uforutsette situasjoner
• kan analysere etiske dilemmaer innen jordmors fagområder
• kan forholde seg reflektert og kritisk til egen og aktuelle samarbeidspartneres kunnskapsutvikling og forskning
• kan initiere og medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid, bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser
• kan kommunisere og formidle jordmorfaglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten
• kan analysere relevante jordmorfaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Operasjonalisering av det totale læringsutbytte er konkretisert under hvert emne.

Studiets fagområder

I henhold til rammeplan for jordmorutdanning skal studiets hovedemner være følgende:

• Jordmorfag, inkludert veiledet praksis (70 studiepoeng (stp.)).
• Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).
• Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).
• Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert fordypningsoppgave (30 stp.).

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to år med veksling mellom teoretiske og kliniske studier. Direkte brukerrettede kliniske studier utgjør 60 studiepoeng. Studiet inneholder 9 emner fra de ulike hovedemner fastsatt i rammeplan med forskrift. De 120 studiepoengene er fordelt for å tilfredsstille både rammeplan for jordmorutdanning og forskrift om masterutdanning. Fordeling av faglig innhold er således justert slik at rammeplanens fordypningsoppgave er erstattet med mastergradsoppgave og er beregnet til 30 stp.. Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning inkluderes i de øvrige emnene vist under.

Organisering av studiet

Studieprogrammets oppbygning med fordeling av teoretiske og kliniske studier er vist i under. Emnene MAJOPRA1 og MAJOPRA2 starter i 1. semester og ender i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og ender i 4. semester.

Forskningsbasert kunnskap, kliniske eksempler og etisk refleksjon vil være gjennomgående for å fremme og utvikle klinisk forståelse og kompetanse. Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Gruppearbeid, seminar, skriftlige oppgaver, forelesninger, ferdighetstrening og kunnskapsbasert klinisk praksis er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Gjennom de ulike undervisningsformer skal studenten stimuleres til å utvikle kritisk tenkning, personlige ferdigheter, faglig skjønn og å oppnå et godt grunnlag for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Det legges vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studenten blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver og klinisk praksis, samt å vurdere forskningsresultater.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i utdanningen.

Teoretiske studier

Arbeid i studiegrupper

Det etableres studiegrupper ved starten av studiet. Disse gruppene opprettholdes gjennom store deler av studiet. Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studenten skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formidling, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og mastergradsoppgaven

Gjennom skriftlige oppgaver (herunder oppgaveskriving, innlegg på blogg, diskusjonsforum eller andre nettsteder) og mastergradsoppgaven skal studenten utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studenten skal lære teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.

Arbeidsformer er for eksempel for- og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum og eventuell annen litteratur, bruk av ulike former for e-læringsressurser,trening av praktiske ferdigheter og trening på muntlig og PowerPoint-fremlegg av gruppearbeid eller arbeidskrav i praksis.

Brukerrettede kliniske studier

Det skilles mellom ferdighetstrening og kliniske studier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I øvingslaboratoriet skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan gjennomføres i høgskolens simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Kliniske studier

Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet på ulike arenaer. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet. Kliniske studier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. For å utvikle handlingskompetanse og -beredskap i jordmorfag vil det være en kontinuerlig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske felt. De kliniske studiene er organisert i perioder på henholdsvis 13 uker i MAJOPRA1, 7 uker i MAJOPRA2, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4.

Veiledning i kliniske studier

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av høgskolens veileder og en jordmor (evt. flere) fra det kliniske felt (klinisk veileder). Disse samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. Studenten skal sikres veiledere med relevant kompetanse.

For hver studieperiode i kliniske studier skal studenten i samråd med høgskolens veileder, klinisk veileder og/eller studentansvarlig ved klinisk studiested sette opp egen plan for praksis. Læringsmålene i plan for praksis må være i tråd med utdanningens læringsutbytte for hvert emne og læresituasjoner i den enkelte periode. Studenten utarbeider regelmessig skriftlige logger som synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. I enkelte emner er det et krav om veiledning før innlevering av arbeidskrav.

Tilstedeværelse i kliniske studier skal turnusplanlegges. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine kliniske veiledere.

Organisering av kliniske studier

Teoretiske studier:

• MAJO4000 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 1
• MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag
• MAJO4300 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 2
• MAJO5900 Mastergradsoppgave

Ferdighetstrening:

• MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)
• MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)

Direkte brukerrettede kliniske studier:

• MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (klinisk studium)
• MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)
• MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)

Krav til studiesteder for kliniske studier

For å bli godkjent som studiested for kliniske studier kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere og ønsker å inngå i aktivt samarbeid med høgskolen om kunnskapsutvikling og forskning.

Samarbeid mellom høgskole og studiesteder for kliniske studier

For å sikre en åpen og jevnlig dialog mellom det kliniske felt og studentene, vil det bli avholdt jevnlige møter hvor utvikling av studiekvalitet står sentralt, både med hensyn til mastergradsstudiet (innhold, nivå, kontinuitet, progresjon, pedagogiske arbeidsformer, vurderingsordninger) og når det gjelder studentenes arbeidssituasjon og studiemiljø. I forbindelse med de kliniske studier og mastergradsoppgaven, blir det arrangert jevnlige seminarer for veiledere og studenter.

Høgskolen anbefaler at deler av studiet tas i utlandet, gjennom de program og nettverk som Høgskolen deltar i. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte viktig tilleggskompetanse for jordmors yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Følgende emner kan tas enten enkeltvis eller samlet i utlandet: MAJOPRA3, MAJO5900 og MAJOPRA4.

Høgskolen har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden.

Studenter som skal på praksisopphold til land i Sør må delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning i følgende emner: MAJO4100, MAJO 4200, MAJOPRA2 og MAJO5900. Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det tilbys også undervisning på engelsk dersom det er engelskspråklige studenter til stede. Eksamensbeskrivelser utarbeides på engelsk ved behov.

Arbeidskrav, eksamener og masteroppgaven kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Det tilrettelegges for lærerutveksling. Dette inkluderes i alle nye utvekslingsavtaler.

Aktuelle EØS-direktiver og rammeplan for jordmorutdanning har kvantiseringskrav. Disse er beskrevet under de respektive emnene, men de må sees på dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet. Under hvert emne er det i tillegg beskrevet arbeidskrav som er alle former for arbeider og ferdighetsprøving som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre kliniske studier. Formålet med arbeidskravene varierer og er beskrevet under hvert emne. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

Obligatoriske tilstedeværelse er ikke definert gjennom mastergradsstudiet, siden de beskrevne detaljerte kvantifiseringskrav, de definerte arbeidskrav og vurderings- og eksamensformer, samt vurdering av klinisk kompetanse etter på forhånd definerte kriterier sikrer at studenten oppnår tilstrekkelig kompetanse innen jordmorfaget.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon som inngår i et arbeidskrav eller eksamen eller ikke er til stede ved medstudenters presentasjoner, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går fram av undervisningsplanen.

Vurdering av eksamener og klinisk praksis gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Samtidig er det lagt opp til en variasjon i vurderingsformer i de ulike emnene. Læringsutbyttebeskrivelsene for de enkelte emnene er kriteriene for vurderingen. Vurderingsformene er vurdert som egnet til å måle grad av oppnådd læringsutbytte. Vurdering-/eksamensformene som benyttes er følgende:

• Individuell skriftlig eksamen med tilsyn.
• Individuell hjemmeeksamen uten tilsyn.
• Vurdering av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i kliniske studier.
• Mastergradsoppgaven,  gruppe på to studenter.

I de teoretiske emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av klinisk praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått. Vurderings-/eksamensformer er beskrevet under hvert emne. Oversikt over vurderings-/eksamensformer, samt sensorordninger og vurderingsuttrykk er beskrevet i tabell 4. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

Vurdering i kliniske studier

I de kliniske studiene ved føde-/barselavdeling er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av de første ukene i perioden for de kliniske studier utarbeider studenten personlig plan for praksis, basert på læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Planen tas opp til diskusjon med klinisk veileder og veileder fra høgskolen.

Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte (eksempelvis refleksjonsnotater, plan for praksis, respons fra kliniske veiledere og høgskolens veileder) og vurdere hvordan dette konkretiserer læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan hans eller hennes nivå er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurderingen er å forta en vurdering av studentens nivå i kliniske studier så langt. Dette foregår muntlig og skriftlig midt i praksisperioden. Studenten skal delta aktivt i samtalen rundt hva han/hun ønsker og trenger for å kunne oppnå læringsutbyttene innen emnets slutt. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet er utgangspunktet for denne samtalen.

Dersom det på et tidspunkt i en periode i kliniske studier er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene og bestå praksisperioden, skal studenten få skriftlig informasjon om dette. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for høgskolen deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisperiode kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av praksisperioden. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og høgskolens veileder har blitt enige om. Høgskolens veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen.

Avsluttende vurdering

For hver periode med kliniske studier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele praksisperioden. En periode med kliniske studier som avbrytes, uansett årsak, må tas om igjen i sin helhet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og høgskolens veileder (med unntak av MAJOPRA 2). Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Får en student vurderingen "ikke bestått", må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme kliniske praksisperiode til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.12, §8-1, pkt. c) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at kliniske studier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de kliniske studiene blir vurdert til "ikke bestått". Ved "ikke bestått" i kliniske studier, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• For opptak til MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 må arbeidskrav i emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 og MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være godkjent.
• For å avlegge eksamen i MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse må eksamen i MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.
• For opptak til MAJO4300 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 2 må emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For opptak til MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid må MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 og MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For opptak til MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, del A og del B, være bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For opptak for MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Kvantifiseringskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantifiseringskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Skikkethet

Jordmorutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som jordmor, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.