Masterstudium i fysioterapi - deltidsstudium Programplan

Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i fysioterapi (engelsk: Master's Degree in Physiotherapy) i henhold til § 3 i Forskrift om krav til mastergrad og bygger på bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres som fulltidsstudium over to år eller som deltidsstudium over fire år. Undervisningen er samlet i bolker.

Fysioterapi er en akademisk disiplin som bygger på naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap og har fokus på menneskets kropp, bevegelse og funksjon. Fagutøvelsen skal tilrettelegge for at pasienter kan bedre eller vedlikeholde sin helse og livskvalitet ved å forbedre bevegelse og funksjon.

Praksis må i økende grad bli kunnskapsbasert. Det vil si at den er basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap, pasientens erfaringer og preferanser samt kontekstuelle faktorer. Anvendt forskning og systematisk tilnærming er nødvendig for å beskrive, analysere, utvikle, implementere og evaluere praksis.  Kritisk analyse av praksis faller sammen med helsemyndighetenes stadig høyere krav til kvalitet og dokumentasjon av fysioterapi. Pasientene har krav på effektiv hjelp samtidig som samfunnets ressursbruk skal kunne forsvares.

Masterstudiet skal gi grunnlag for kunnskapsutvikling og kompetanseheving innenfor fysioterapifaget og bidra til å dekke samfunnets behov for fysioterapeuter med styrket kompetanse innenfor kunnskapsbasert praksis. En kandidat har etter fullført studium kompetanse til å implementere og utvikle kunnskapsbasert praksis, kompetanse til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid.

Aktuelle stillinger for kandidatene etter bestått studium kan være knyttet til:

• fagutviklings- og planarbeid innenfor alle nivåer i helsetjenesten

• undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor fysioterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner

• undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere

• klinisk arbeid som bør bygge på spesialkompetanse

• koordinering av større kliniske forskningsprosjekter

En kandidat med fullført masterstudium er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Fordypning

Studentene kan velge faglig fordypning i ett av emnene, MAFYSD4000, hvor de spesialiserer seg på ett av tre områder: 1) barn 2) eldre personer og 3) muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager (heretter MUSSP). Helse og problemer knyttet til bevegelse og funksjon er felles overbygning, mens fordypningene gir mulighet for å fokusere på spesiell problematikk innenfor hvert område.

Fordypningen barn, definert som aldersgruppen 0-18 år, setter barn med spesielle behov og dets familie i sentrum. Fordypningen fokuserer på spesialisert kunnskap og empirisk forskning knyttet til sentrale problemstillinger innen utvikling og læring, når målet for intervensjonen er å bedre funksjon, selvstendighet og deltakelse i barnets hverdagsliv.

Fordypningen eldre personer, definert som aldersgruppen 55 år og eldre, fokuserer på spesialisert kunnskap om sentrale problemstillinger knyttet til aldring og konsekvenser av aldring, samt avansert kunnskap om prosessene knyttet til fysioterapi tiltak for å bedre funksjon, sosial deltakelse og livskvalitet.

Fordypningen MUSSP fokuserer på begreper, teorier og empirisk forskning knyttet til skader, sykdommer og plager i ryggsøyle og ledd, osteoporose samt andre muskel- og skjelettplager som for eksempel fibromyalgi og tendinitter. Det legges vekt på en bred forståelse av årsakssammenhenger og tilnærminger både ut fra et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv.

Studentene får forespørsel om hvilken fordypning de velger etter at de har sagt ja til studieplass.

Minimum 8 studenter må velge en fordypning for at den kan tilbys. Dersom en fordypning ikke blir tilbudt på grunn av for få søkere, får studenten tilbud om en av de andre fordypningene.

Informasjon om programplan

Godkjent av NOKUT 29.01.2013.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakutet for helsefag 13.06.2016.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.04.2018.

Gjelder for kull 2018.

Målgruppen er fysioterapeuter med interesse for utviklingsarbeid og forskning innen fysioterapi for henholdsvis barn, fysioterapi for eldre personer eller fysioterapi for mennesker med MUSSP på individ- og systemnivå.

Søkere må ha oppnådd én av følgende grader:

• bachelorgrad i fysioterapi

• cand. mag. grad med fysioterapeututdanning i fagkretsen

• annen grad eller profesjonsutdanning i fysioterapi tilsvarende de ovennevnte grader

Det faglige grunnlaget er integrert fysioterapeututdanning på minimum 180 studiepoeng.

Det vises til Forskrift om krav til mastergrad og til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Søkere deles i to kvoter.

Kvote 1

50 % av studieplassene er forbeholdt studenter med en bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende. Søkere uten tilleggspoeng som ikke når opp, konkurrerer videre i kvote 2. Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere til å fylle kvote 1, vil ledige studieplasser overføres til kvote 2.

Kvote 2

Søkere får tilleggspoeng for relevant utdanning og /eller yrkespraksis som fysioterapeut i tillegg til karakterpoeng. Relevant arbeid må være utført etter endt bachelorgrad eller tilsvarende. Turnustjeneste regnes som yrkespraksis.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere problemstillinger knyttet til bevegelse, funksjon og deltakelse ut fra et historisk og samfunnsmessig perspektiv

• har inngående kunnskaper om eksisterende teorier og modeller for vurderinger og tiltak i fysioterapi med problemer relatert til bevegelse, funksjon, deltakelse og helserelatert livskvalitet

• kan anvende kunnskaper fra biologiske, psykologiske og sosiale teorier i forståelsen av hvordan bevegelse, funksjon, deltakelse og helserelatert livskvalitet fremmes og/eller hemmes

Ferdighet

Kandidaten kan

• bruke kunnskaper om biologiske, psykologiske og sosiale forhold for å fremme og vedlikeholde menneskers bevegelse, funksjon, deltakelse og helserelatert livskvalitet

• analysere og forholde seg kritisk til ulike faglige, metodiske og etiske forhold ved praksis i fysioterapi

• integrere forskningsbasert kunnskap med klinisk erfaring, pasientens preferanser og kontekstuelle faktorer

• gjennomføre et veiledet, selvstendig, avgrenset forsknings - og utviklingsprosjekt relatert til fysioterapi i tråd med kravene for gjeldende forskningsmetodikk og etiske standarder innen fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere metodiske styrker og svakheter ved forskning innen fysioterapi

• analysere etiske dilemmaer ved vurdering, intervensjon og evaluering i fysioterapi

• bidra til kunnskapsutvikling og kvalitetsutvikling av fysioterapipraksis og utfordre tradisjonelle kliniske tilnærminger

• formidle faglige spørsmål og forskningsresultater til fagfolk så vel som legfolk og beherske fagområdets uttrykksformer

   

Undervisningen er samlet i bolker der det veksles mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, presentasjoner, feltarbeid, veiledning, skriftlige oppgaver og gruppearbeid. Det forutsettes individuelt og gruppebasert arbeid mellom samlingene. Alle arbeids- og undervisningsformene skal stimulere til egenaktivitet, selvstendighet, refleksjon og nytenkning, og de skal stimulere til kritisk tenkning i forhold til både analyser av teoretiske begreper og forskningsresultater, samt spørsmål utledet fra kliniske erfaringer. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse står også sentralt.

Forelesninger benyttes i hovedsak til å introdusere sentralt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer og formidle relevante problemstillinger og faglige utfordringer.

Seminarer vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og faglærer. Det legges stor vekt på at studentene skal forberede og presentere problemstillinger, analyser, strategier og resultater for diskusjon. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudents- og lærervurderinger.

Studentene skal i form av feltarbeid bruke og kritisk vurdere standardiserte vurderingsinstrumenter på pasienter. Utprøvingen skjer både ute på eksterne institusjoner og på høgskolens egen praksisavdeling og poliklinikk. Erfaringer og resultater fra dette arbeidet skal presenteres for diskusjon på seminarer.

Studentsamarbeid er et viktig bidrag til læring. I tillegg til tradisjonelt gruppearbeid oppfordres studentene til å samarbeide på nett ved til å legge ut problemstillinger og spørsmål til drøfting på nett. Faglærer gir oppgaver som kan stimulere både til individuelt og til gruppevis arbeid. Det legges i alle deler av studiet vekt på at studentene trener på akademisk skriving.

Veiledning er, som nevnt ovenfor, er en del av seminarene. Studentene får i tillegg veiledning på feltarbeidet og på masteroppgaven.  Veiledningen gis dels i gruppe og dels individuelt.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne, går fram av emneplanene.

Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. For interesserte studenter vil det bli tilrettelagt for å ta emner ved andre læresteder som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter som høgskolen har etablert samarbeid med.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt hvis studenter fra høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet velger å ta emner her. Undervisningen i /MAFYSD4100 og MAFYSD5900 vil være på engelsk dersom det til disse emnene tas opp studenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene. Undervisningsspråket er norsk i MAFYSD4000, MAFYSD4200, MAFYSD4300, MAFYSD4400 og MAFYSD4500.

Enkelte gjesteforelesninger vil kunne bli holdt på engelsk.

Studiet har to arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i MAFYSD5900.

Progresjonskrav

Alle emner i 1. og 2. studieår må være bestått før studenten får tildelt veileder på masteroppgaven. Noe av veiledningen på masteroppgaven er obligatorisk. Det kreves at studenten må ha møtt til den obligatoriske veiledningen før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

Det vises til Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle emner avsluttes med eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen.

Alle karakterer fremkommer på vitnemålet.

Sensorordning

I tre av emnene, MAFYSD4100, MAFYSD4500 og MAFYSD5900, blir alle besvarelser vurdert av en ekstern og en intern sensor.

De fire øvrige emnene, MAFYS4000, MAFYSD4200, MAFYSD4300 og MAFYSD4400 har følgende ordning: En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 % av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Detaljert informasjon blir lagt ut i god tid før hver eksamen.

Klage på karakter

Det vises universitets- og høyskoleloven § 5-2 og § 5-3.