Masterstudium i estetiske fag - deltid Programplan

Admission to the programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of the most important areas of the philosophy of science (metaphysics, epistemology and ethics) and selected perspectives from the philosophy of science
• has knowledge of philosophy of science as a basis for psychology and behaviour analysis as disciplines
• has knowledge of scientific method
• has knowledge of different theories of normative ethics
• has knowledge of the ethical guidelines and guidelines for professional conduct that are described by the Behavior Analyst Certification Board (BACB)
• is familiar with key principles of the Declaration of Helsinki and the Regulations of the Regional Committees for Medical and Health Research Ethics (REC)

Skills

The student is capable of

• describing and reflecting on ethical issues relevant to the psychology field
• describing and reflecting on conflicts of values and ethical dilemmas at individual, group and society levels
• describing and reflecting on experiment as a scientific method

Competence

The student is capable of

• reflecting on positions in the philosophy of science in relation to choice of methods and different theories of normative ethics

Work and teaching methods used in the course are lectures and self-study. Seminars will also be held where the students present subject matter. Participation in these seminars is compulsory. Students will present texts from the syllabus, encourage discussion and receive guidance on further reading. During the course, the students will submit four assignments related to key topics in the syllabus. The assignments will be set by the lecturer. The students’ learning outcomes will be documented through presentations, written papers and the exam.

Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor kunst- og designdidaktikk.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller
• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde
• har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse
• har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
• har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet
• har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet
• kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis
• har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå
• har spesialisert praktisk teoretisk kompetanse
• kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research
• kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk
• kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet
• kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
• kan utarbeide og gjennomføre formidlingskonsepter for ulike målgrupper
• er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst

Supervised individual written exam, 4 hours.

Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Krav om obligatorisk deltagelse i undervisning fremkommer i emneplaner og undervisningsplaner. FoU-seminarene er obligatoriske da de er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres.

Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid.

Deltidsstudenter følger til dels de samme forelesningene som heltidsstudentene, men vil også få noe undervisning tilpasset deltid. Det gjennomføres inntil fire campussamlinger per semester de to første årene, lagt i hovedsak til onsdag, torsdag og fredag. Tredje og fjerde år er har færre samlinger, og mer individuell veiledning. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges. Deltidsstudiet er også basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon. Deltidsstudenter får tilgang til ulike digitale ressurser for å sikre kontinuitet mellom samlinger. Deler av undervisningen vil være på engelsk.

Den enkelte student er selv ansvarlig for å skaffe og vedlikeholde tilfredsstillende nettoppkopling (bredbånd), maskinvare (PC, headset og webkamera) og programvare. En oppdatert liste over tekniske minstekrav sendes ut i god tid før studiestart. Universitetet kan gi support angående kommunikasjons-programvaren. Dette er et supplement til annen teknisk support fra bredbåndsleverandører og så videre. Dette må den enkelte student organisere selv.

Undervisningsplaner og timeplan

Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir tilgjengelig på lærings-plattformen Canvas ved oppstart av emnet.

The grade scale A-F is used.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Godkjente arbeidskrav er gyldige inntil arbeidskravet i et emne endres.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjonen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, se oslomet.no

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.

For sensurering av masteroppgaven MEST5900 er det to sensorer; en intern og en ekstern, dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter.. Veilder er ikke en del av sensureringen av masteroppgaven.

Studieprogresjon

Før eksamen i MEST5900 kan avlegges skal alle tidligere emner være bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Ny og utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden student.oslomet.no. For noen emner kan utsatt eksamen finne sted i en annen form enn ordinær eksamen, informasjon om dette se på den enkelte emneplan.

På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her.