Lærerspesialistutdanning i helse- og oppvekstfag Programplan

Lærerspesialistutdanning i helse- og oppvekstfag er et nett- og samlingsbasert videreutdanning for lærere i videregående opplæring. Videreutdanningen inneholder både en faglig og didaktisk bredde og fordypning, samt kompetanse knyttet til organisasjonsutvikling og innovasjon. Dette skal sette studentene i stand til å bidra med å utvikle skolen som en kollektiv, lærende organisasjon og styrke egen undervisnings- og veiledningspraksis.

Kandidater som ønsker at studiet i lærerspesialistutdanning i helse- og oppekstfag skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til dette masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium i lærerspesialistutdanning i helse- og oppvekstfag. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Studiet er organisert som et deltidsstudium over fire semestre med samlinger på campus og samlinger på nett, og inneholder fem emner.

Yrkesfaglærere med yrkesfaglærerutdanning eller praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag, som underviser ved utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Det er ønskelig at studentene er tilknyttet en skole/arbeidsplass som kan benyttes som del av sin læringsarena.

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

• fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad) innen fagområdet helse- og oppvekstfag
• fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
• annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå innen helse- og oppveksfag + ettårig PPU for yrkesfag.
• realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetanse som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Studiet skal kvalifisere studentene til å ha en pådriverrolle i arbeidet med å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikle skolen som lærende organisasjon. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet ledelse-, organisasjon og medvirkning (LOM) og spesialisert innsikt i organisasjonslæring
• kan anvende kunnskap på nye områder innen helse- og oppfekstfaget
• har inngående kunnskap om hvordan entreprenørielle holdninger og ferdigheter utvikles i individet
• har avansert kunnskap og forståelse for hvordan innovasjonsmetodikk kan fremme utvikling av yrkesfagene
• har inngående kunnskap om nasjonale føringer for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram
• har avansert kunnskap om læring og yrkesdidaktikk
• kan analysere yrkesdidaktiske problemstillinger med utgangspunkt i nyere forskning på feltet og aktuell læringsteori
• har inngående kunnskap om psykologi innefor tjenesteyting i helse- og oppvekstyrker
• har avansert kunnskap om utvikling og endring i helse- og oppvekstyrkene

;

;

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan analysere aktuelle teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor kollektiv læring og kompetanseutvikling på arbeidsplassen/skolen
• har ferdigheter i systematisk kunnskapsutvikling basert på erfaringer fra organisasjonspraksis, arbeid og yrkesutøvelse
• kan analysere aktuelle teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med ulike innovative og entreprenørielle strategier for utvikling av aktiviteter og tiltak ;
• kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid i sin ledelse av innovative og entrepreniørielle læreprosesser i en mangfoldig elevgruppe
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer digitalt, muntlig og skriftlig
• kan analysere og sammenligne yrkene i eget utdanningsprogram, som grunnlag for valg av innhold i yrkesrelevant opplæring på Vg1 og i brede Vg2 ;;
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere yrkesrelevant læringsarbeid på egen arbeidsplass/skole
• kan vurdere og dokumentere yrkesfaglige arbeidsprosesser på en hensiktsmessig måte
• kan anvende kunnskap om psykologi i kommunikasjon og i bruk av mestringsstrategier

;

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere og drøfte samfunnsmessige utviklingstrekk som danner grunnlag for å styrke satsingen på livslang læring og kompetanseutvikling med arbeidsplassen og praktisk yrkeserfaring som arena
• har kompetanse i forskningsmetode og kunnskapsteori for å oppnå kunnskapsutvikling og læring
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
• kan bidra til utvikling av læringsmiljø blant kollegaer og elever
• kan anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med innovasjonspedagogikk og læringsledelse
• kan analysere, vurdere og videreutvikle egen undervisningspraksis i henhold til elevenes ulike læringsbehov, nasjonale krav/retningslinjer og bransjenes krav til kompetanse;;
• kan etablere og videreutvikle samarbeidsarenaer i skole og arbeidsliv
• kan gjennomføre og begrunne forskningsbasert evaluering av pedagogisk virksomhet og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser på egen arbeidsplass/skole
• kan anvende verktøy og metoder som styrker den enkeltes mestringstro, som lærer, elev eller kollega

Studiet består av 60 studiepoeng og gjennomføres på deltid over fire semestre. Hvert semester har tre fellessamlinger på campus og to nettbaserte samlinger. Studentene gjennomfører arbeidskrav mellom samlingene. Arbeidskravenes fokus er å forske på egen arbeidsplass/skole gjennom konkrete utviklingsprosjekter som studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere.

Studiet består av fem emner, hvor tre av dem er på 10 studiepoeng og to på 15 studiepoeng:

• Første semester: Yrkesdidaktikk og tilpasset opplæring til elevenes ulike yrkes- og utdanningsplaner, 10 studiepoeng
• Andre semester: Innovasjonsprosesser og læringsledelse i yrkesfag,;10 studiepoeng
• Andre semester: Medarbeiderdrevet innovasjon - spesialisering i organisasjonslæring,;10 studiepoeng
• Tredje semester: Kvalitetsutvikling gjennom veiledning, vurdering og dokumentasjonsarbeid,;15;studiepoeng
• Fjerde semester: Yrkesfaglig fordypning, psykologi og utvikling i helse- og oppvekstyrker,;15;studiepoeng

Som det framgår avlegges eksamen i 10 studiepoeng første semester, i;andre semester avlegges 20 studiepoeng, i tredje og fjerde semester avlegges det 15 studiepoeng hver.

;

Faglige innholdsmomenter som er gjennomgående i hele studiet

• Læringsledelse individuelt og i team
• Aksjonsforskning
• Skoleutvikling
• Veiledning;
• Kollektiv profesjonsutvikling på egen arbeidsplass/skole

;

Grunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning basert på studentens egen skole/arbeidsplass virksomhet, dens planer og organisering
• Veilederrollen i forhold til både elever og kolleger
• Yrkesretting, interesse- og yrkesdifferensiering
• Ledelse av entreprenørielle prosesser
• Nytenking og innovasjonsprosesser
• Forskningsbasert evaluering av pedagogisk virksomhet

Studiet organiseres på deltid og er samlings- og nettbasert. Det legges vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring.

På samlingene legges det opp til en kollektiv læringsprosess. Introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling med refleksjon er i fokus. I tillegg kommer det systematiske og praktiske arbeid med læring og utvikling på egen skole, som må organiseres opp og integreres i det daglige arbeidet.;Mellom samlingene forutsettes det at studentene deltar på nettbasert samhandling.

Opptakskrav er gjennomført og bestått toårig høgskolekandidatutdanning som trafikklærer eller trafikklærerutdanning fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, samt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Opptak ved hjelp av realkompetansevurdering med bakgrunn i godkjenning og erfaring som trafikklærer, foretas etter OsloMet sine gjeldende retningslinjer. Søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse må oppfylle følgende generelle og studiespesifikke bestemmelser:

Generelle bestemmelser

• Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
• Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes erfaring som trafikklærer. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
• Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Kravet til norsk kan alternativt dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
• Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studiespesifikke bestemmelser

• Søker må i tillegg til de generelle kravene (jf. «Generelle bestemmelser») også ha en kombinasjon av minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene. Med relevant yrkespraksis og utdanning menes erfaring som trafikklærer og annen pedagogisk utdanning.

Kravet om gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret gjelder også for realkompetansesøkere.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapKandidaten

• har kunnskap om metoder, teknikker og verktøy i trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og trafikkfaglige spørsmål, også rettet mot elever med spesielle behov
• har forståelse for mangfold og flerkulturelle perspektiver
• har kunnskap om hvordan individuell veiledning og gruppeveiledning kan brukes i læreprosesser
• har kunnskap om sentrale teorier om læring, undervisning, rådgivning og veiledning
• har innsikt i veilederrollen, både i individuell veiledning og gruppeveiledning, samt av personer med spesielle behov
• har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i det trafikkpedagogiske fagområdet
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• har oppdatert og relevant trafikkfaglig kunnskap
• har kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om hvordan digitale verktøy kan benyttes til trafikkopplæring og trafikksikkerhetsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelever
• kan vise trafikale ferdigheter på høyt nivå og gjennomføre instruksjon og veiledning av kjøreelever, også med spesielle behov
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektarbeid
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning
• har kommunikative ferdigheter relatert til veilederrollen, spesielt rettet mot personer med spesielle behov
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere individuelle veilednings- og gruppeprosesser, samt endrings- og utviklingsprosesser
• kan støtte og utfordre trafikklæreren og andre i sin fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT
• har kompetanse for analytisk arbeid med trafikksikkerhet og trafikkopplæring i offentlig og privat regi
• kan holde seg oppdatert om samfunnsdebatten og ha kjennskap til hvordan trafikksikker og miljøvennlig vegtrafikk kan videreutvikles
• har innsikt i og forståelse for etiske utfordringer og overveielser i veilederrollen
• kan gjennomføre litteratursøk og forstå, vurdere og ta stilling til nyere forskningsresultater

Studiet er bygget opp med fokus på sentrale temaer som felles basisfag innen trafikk- og yrkespedagogikk, og gir mulighet for spesialisering som reflekterer behov i trafikkopplæringen og i sikkerhetsarbeid. Det kan være knyttet til elever med spesielle behov, aldring, flerkulturelt mangfold m.m.

Pedagogisk individuell veiledning i trafikkopplæringen, TLP6100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter.

Individuell veiledning omhandler grunnleggende kompetanse i veiledning og veilederrollen, og omfatter grunnleggende kunnskap i veiledning. Fokus rettes mot veilederrollen som relasjonsbygger og prosessleder. Det legges også vekt på å utvikle kunnskap om og forståelse for (praksis)studenten og den nyutdannedes situasjon. Det er fokus på veiledning av enkeltindividet.

Spesialpedagogikk og mangfold i trafikkopplæringen, TLP6200, (15 SP)

Det er mange mennesker med spesielle behov i dagens samfunn. Denne delen legger vekt på å gi studenten kompetanse i trafikkopplæring av elever med særskilte behov for tilrettelegging, og retter fokuset mot utvalgte grupper med særskilte fysiske og mentale behov, samt grupper som trenger språklig tilrettelegging.

Pedagogisk gruppeveiledning i trafikkopplæringen, TLP7100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter. Studentene vil arbeide med veiledningsmetoder rettet spesielt mot grupper med veisøkere. Veiledning av grupper handler om planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledningsprosesser i grupper, metoder og modeller i veiledning og gruppen som læringsarena. Emnet tar også for seg organisasjons- og systemkunnskap og det å være en del av et kollegium.

Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid, TLP7200, (15 SP)

For å møte framtidens behov for trafikkopplæring, med fokus rettet mot et samfunn og et trafikksystem i rask endring, vil denne delen av utdanningen gi studentene innsikt i prosesser og mekanismer i utviklingen, og gi bedre forutsetninger for å møte utviklingen og forme framtidens trafikklærere. Sentrale temaer i emnet er:

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning
• IKT og digitale verktøy i undervisningen
• trafikkpsykologi og elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet rettet mot seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer forskning og for trafikksikkerhetsarbeidet

Forsknings- og utviklingsarbeid

• kjennskap til grunnprinsipper innen forskningsmetoder som kan anvendes for å belyse trafikkfaglige problemstillinger
• kvalitet og etikk i utviklingsarbeid
• gjennomføre et utviklingsarbeid