Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen Programplan

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

Opptakskrav er gjennomført og bestått toårig høgskolekandidatutdanning som trafikklærer eller trafikklærerutdanning fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, samt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Opptak ved hjelp av realkompetansevurdering med bakgrunn i godkjenning og erfaring som trafikklærer, foretas etter OsloMet sine gjeldende retningslinjer. Søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse må oppfylle følgende generelle og studiespesifikke bestemmelser:

Generelle bestemmelser

• Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
• Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes erfaring som trafikklærer. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
• Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Kravet til norsk kan alternativt dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
• Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studiespesifikke bestemmelser

• Søker må i tillegg til de generelle kravene (jf. «Generelle bestemmelser») også ha en kombinasjon av minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene. Med relevant yrkespraksis og utdanning menes erfaring som trafikklærer og annen pedagogisk utdanning.

Kravet om gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret gjelder også for realkompetansesøkere.

Studiet er bygget opp med fokus på sentrale temaer som felles basisfag innen trafikk- og yrkespedagogikk, og gir mulighet for spesialisering som reflekterer behov i trafikkopplæringen og i sikkerhetsarbeid. Det kan være knyttet til elever med spesielle behov, aldring, flerkulturelt mangfold m.m.

Pedagogisk individuell veiledning i trafikkopplæringen, TLP6100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter.

Individuell veiledning omhandler grunnleggende kompetanse i veiledning og veilederrollen, og omfatter grunnleggende kunnskap i veiledning. Fokus rettes mot veilederrollen som relasjonsbygger og prosessleder. Det legges også vekt på å utvikle kunnskap om og forståelse for (praksis)studenten og den nyutdannedes situasjon. Det er fokus på veiledning av enkeltindividet.

Spesialpedagogikk og mangfold i trafikkopplæringen, TLP6200, (15 SP)

Det er mange mennesker med spesielle behov i dagens samfunn. Denne delen legger vekt på å gi studenten kompetanse i trafikkopplæring av elever med særskilte behov for tilrettelegging, og retter fokuset mot utvalgte grupper med særskilte fysiske og mentale behov, samt grupper som trenger språklig tilrettelegging.

Pedagogisk gruppeveiledning i trafikkopplæringen, TLP7100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter. Studentene vil arbeide med veiledningsmetoder rettet spesielt mot grupper med veisøkere. Veiledning av grupper handler om planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledningsprosesser i grupper, metoder og modeller i veiledning og gruppen som læringsarena. Emnet tar også for seg organisasjons- og systemkunnskap og det å være en del av et kollegium.

Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid, TLP7200, (15 SP)

For å møte framtidens behov for trafikkopplæring, med fokus rettet mot et samfunn og et trafikksystem i rask endring, vil denne delen av utdanningen gi studentene innsikt i prosesser og mekanismer i utviklingen, og gi bedre forutsetninger for å møte utviklingen og forme framtidens trafikklærere. Sentrale temaer i emnet er:

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning
• IKT og digitale verktøy i undervisningen
• trafikkpsykologi og elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet rettet mot seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer forskning og for trafikksikkerhetsarbeidet

Forsknings- og utviklingsarbeid

• kjennskap til grunnprinsipper innen forskningsmetoder som kan anvendes for å belyse trafikkfaglige problemstillinger
• kvalitet og etikk i utviklingsarbeid
• gjennomføre et utviklingsarbeid

Det veksles mellom ulike arbeids- og undervisningsformer i emnet. Arbeidsformene har til hensikt å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Studiet er et deltidsstudium og gjennomføres over 4 semestre. Det organiseres gjennom studiesamlinger, studiearbeid mellom samlingene og innlevering av skriftlige arbeider.

Etiske refleksjoner er gjennomgående i hele studiet. Det vil bli benyttet varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid, rollespill, framføringer og arbeid med prosjekt. Involvering av studentene og utnyttelse av deres erfaringer vil bli tillagt stor vekt i studiearbeidet.

Studiet er temabasert og tverrfaglighet vektlegges ved at undervisningen i de ulike emnene vil bli relatert til hverandre for å få studieprogrammet til å framstå på en helhetlig måte. Det legges vekt på kritisk refleksjon, faglig integritet og respekt for andres syn.

Et helhetlig læringssyn prioriteres og læring gjennom ulike prosjekter vil være en dominerende arbeidsmåte. Prosjektene vil kunne være både eksternt og internt initiert og tverrfaglige, slik at utfordringene i det trafikkfaglige arbeidet behandles helhetlig.

IKT og digitale verktøy i kommunikasjon og læringsarbeid vil bli brukt gjennom hele studiet med målsetning om å øke studentenes digitale kompetanse. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC.

Studiet kvalifiserer til arbeid i velferdsstatens offentlige forvaltning og privat virksomhet. Teorifag, trening i ulike ferdigheter og praksis utgjør alle viktige komponenter i utdanningen. Et bastant skille mellom teori og praksis er en kunstig deling i forståelsen av hva kunnskap er i barnevernsfeltet.

Praksiskunnskap er sentralt i utdanningen. Studentene tilbringer to perioder i relevante yrkesfelt for barnevernet og får opplæring i relevante arbeidsoppgaver under veiledning av profesjonelle yrkesutøvere. Gjennom disse praksisperiodene får studentene mulighet til å sette teoretisk kunnskap inn i en praktisk sammenheng og til å reflektere over sammenhengen mellom ulike kunnskapsdimensjoner. Praksisstudiene gir særegen læring i samarbeid med andre etater og andre profesjoner.

Det settes opp læringsplan tilpasset forutsetningene til den enkelte studenten og mål for den enkelte praksisperiode. Veiledningen benyttes blant annet til å utvikle forståelse av forholdet mellom teori og praktisk sosialpedagogisk arbeid. Studentene øver opp evnen til praktisk og etisk refleksjon. Studentene blir fulgt opp av kontaktlærere fra skolen i praksisperioden. Yrkespraksis er ulønnet.

Første praksisperiode er på ca. syv uker og gjennomføres i 2. semester. Praksisperioden gjennomføres på egen arbeidsplass.

Andre praksisperiode er ca. 13 uker i 7. semester. Se eget reglement for praksis som er vedlegg til denne programplanen.

Reglement for praksis

Generelt om praksis

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i praksis og foretar praksisbesøk. For studenter med praksis på egen arbeidsplass foretas det praksisbesøk etter nærmere vurdering. Innen høgskolens praksisområde skal høgskolen tilby veilederopplæring. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og spesielt §§ 8-1 og 8-2 Veiledet praksis og antall forsøk.

Arbeidsoppgaver og læringsavtale

Utgangspunktet for arbeidsoppgaver for studenten er de oppgaver som det er vanlig at barnevernspedagoger har på arbeidsstedet. Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det sosialpedagogiske arbeidsområdet. Med utgangspunkt i de daglige gjøremål skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnete problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass.

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap, og skal framgå av læringskontrakten. Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte etter ankomst til praksisstedet. Studenten må følge de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger. Det forutsettes at studenten er kjent med disse retningslinjene.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted og skal ha en studiedag per uke. På arbeidssteder hvor det er turnus bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende for studenter er maks 2 kvelder per uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid. Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglementet skal det avtales med den enkelte studenten på forhånd.

Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av høgskolen. Fraværsgrensen er maksimalt 20 %. Permisjoner gis bare i helt tvingende tilfeller, og aldri ut over en uke. Permisjonstiden og fravær utover 20 % må arbeides inn igjen.

Fravær utover dette må avtales med høgskolen, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen. Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan fortsette studiet. Den resterende delen av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden, bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Veiledning

For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veilederen skal ha utdanning på høgskolenivå, og bør fortrinnsvis være barnevernspedagog. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse og kvalifisering innebærer i praktisk sosialpedagogisk arbeid. Veilederen skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime per uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis. Studenten og praksisveilederen har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal imidlertid ha en mer omfattende halv- og heltidsvurdering sammen med praksisveileder. Hvis det er naturlig bør også andre ansatte delta. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd de læringsmål som framkommer i fagplanen og reglement for ekstern praksis og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Studentene har ansvar for å skrive evaluering av arbeidet egne læringsmål. Veileder bekrefter at praksis er godkjent og bekrefte evt. fravær.

Vurdering av praksis

Vurdering av praksis skjer i samsvar med forskrift om studier og eksamen for Høgskolen i Oslo og Akershus §§ 8-1 og 8-2. Formell vurdering knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning.

Tvil om godkjenning av praksis

Praksisveilederen og/eller utdanningen kan reise tvil om godkjenning av praksis. Når tvil om godkjenning oppstår, skal dette straks meldes til studieleder.

Hvis det reises tvil om hvorvidt praksis skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt, og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Før varslet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte: student, representant for studiet og representant for praksisstedet. Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og høgskolen er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det er utdanningens ansvar å føre protokoll. Deltakerne på møtet skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. De involverte skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.

Dersom høgskolen kommer til at praksis ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget ved avdelingen. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, se forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo. Klagenemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus er klageinstans.

Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokollen for de eksamener og deler av studiet som er bestått. 

Ny praksisperiode

Se forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høyskoler.

Utdanningstilbudet skal være et alternativ til tradisjonell utdanning i ledelse og organisasjonsfag. Det legges vekt på kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte, hva som skiller norsk arbeidsliv fra arbeidslivet i andre land og hvilke føringer dette legger på organisasjonsutforming og ledelsespraksis på norske arbeidsplasser. Utdanningen anvender Arbeidslivsbarometeret, Medbestemmelsesbarometeret, Ledelsesbarometeret og studentenes egne arbeidslivserfaringer som ferskvarekunnskap i undervisningen.

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år.

Målgruppen er valgt og ansatt ledelse, personalansvarlige i arbeiderbevegelsens foretak og andre personer med planlagt overgang til lederstillinger i AAF sine medlemsforetak. Ved ledig kapasitet kan andre søkere med interesse for den norske ledelsesmodellen vurderes for opptak.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For opptak vises det til forskrift om opptak ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved vurdering av realkompetanse gjelder Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus.