Leadership for Digitalisation Programme description

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr videreutdanning for skoleledere etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningsemnet Ledelse og digitalisering gjennomføres i samarbeid mellom OsloMet og med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det omfatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i kunnskap om digitaliseringsarbeid og ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, innebærer at IKT er planlagt og integrert i læringsmiljøet. Dette omfatter nasjonale og kommunale plandokumenter og strategier, at skolen har klare mål, gjennomarbeidede og målrettede undervisningsopplegg og tilgang til relevante digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i form av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler omfatter hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet er det derfor lagt vekt på studentenes anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av et digitaliseringsarbeid ved egen skole. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse og digitalisering er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Ledelse og digitalisering.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Målgruppen for emnet er skoleledere som jobber i grunnskolen eller videregående opplæring og som har gjennomført Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i ledelse eller tilsvarende.

Studiet er et tilbud for de som ønsker å fordype seg i problematikk knyttet til migrasjons- og integrasjonsforvaltning. Studiet egner seg for studenter uten erfaring fra feltet, for studenter som allerede er i et utdanningsløp og for personer som allerede er i arbeidslivet og ønsker å kvalifisere seg for stillinger knyttet til sektoren.

Generell studiekompetanse

En kandidat med fullført årsstudium i migrasjons- og integrasjonsforvaltning har følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten har

• innsikt i migrasjon i et historisk, kulturelt, sosiologisk og økonomiske perspektiv
• kunnskap om migrasjon og integrering av ulike grupper innvandrere
• forståelse for utfordringer og mulige målkonflikter i migrasjonspolitikken
• kunnskap om juridiske begreper og prinsipper knyttet til innvandringslovgivning/-regulering
• kunnskap om virkningen av ulike integrasjonstiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevant akademisk kunnskap på praktiske problemer knyttet til integrasjonsforvaltning
• har juridisk og organisatorisk forståelse av migrasjons- og integrasjonsforvaltningen
• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger knyttet til migrasjons- og integrasjonsarbeidet

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger ved integrasjon og migrasjonsarbeid
• kan selvstendig planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan bidra til utvikling av god praksis i integrasjonsarbeidet

Undervisningen i det enkelte emnet går over hele eller deler av semesteret.

Undervisningsformen er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ulike skriftlige arbeider og presentasjoner.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc.

Det er ikke praksis i studiet.

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Et av emnene vil i sin helhet bli undervist på engelsk, som dermed åpner for innvekslingsstudenter.

Alle arbeidskrav, fastsatt i den enkelte emneplan, må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.