Kompletterende lærerutdanning Programplan

Det er et utrykt ønske fra Kunnskapsdepartementet at det utvikles kompletterende utdanninger for å bidra til at personer med fluktbakgrunn skal få brukt kompetansen sin og komme i relevant arbeid. Lærerutdanningsinstitusjonene i Norge har et felles ansvar for å utdanne lærere det er bruk for i framtidas skole. OsloMet - storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og å koordinerende en kompletterende lærerutdanning for flyktninger. Formål med dette studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for å kunne undervise i norsk grunnskole, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

Studentene ved Kompletterende utdanning vil få tilbud om opptak til språkkurs parallelt med den Kompletterende utdanningen. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har en lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS.

Studiet retter seg mot personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har en ferdig lærerutdanning fra hjemlandet. Studentene som har gjennomført kompletterende lærerutdanning, med eventuelt påfølgende fagfordypning, vil kunne være kvalifisert til å jobbe i den norske grunnskolen på 5.-10. trinn. Det er UDIR som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å jobbe i norsk grunnskole

• Lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS området.
• Oppfylle krav til norsk (minimum B1)
• Oppfylle krav til engelsk i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning
• Oppholdstillatelse i Norge.
• Søkt og fått godkjenning av høyere utdanning hos NOKUT.
• Søkt godkjenning og fått avslag fra UDIR om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Vedtak vedlegges søknaden.
• Personer med fluktbakgrunn vil bli prioritert, deretter blir plasser tildelt andre kvalifiserte søkere

Før studentene skal ut i praksis må de levere Norsk politiattest (jfr forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6).

Etter at de fire emnene er fullført har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i skolens mandat og oppgaver i et historisk og samtidig perspektiv
• har kunnskap om de ulike sidene av lærerprofesjonalitet: fag, pedagogikk, praksisfelt og etiske perspektiver
• har kunnskap om ledelse av et undervisningsforløp, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende fellesskap
• har kunnskap om sammenhengen mellom språk og læring i skolefagene

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og vurdere læremidler i ulike fag
• kan legge til rette for progresjon i elevens læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter

kan legge til rette for eleven som aktør og demokratisk praksis i skolen

• kan finne, vurdere og tolke ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere og utvikle egen lærerpraksis
• kan forstå og anvende styringsdokumenter i sin praksis

Studiet består av 60 studiepoeng og omfatter pedagogikk, samfunnsfag, språkdidaktikk og praksis. Studiet gjennomføres over tre semestre, hvor første og andre semester er deltid og tredje semester er heltid. Etter at kompletterende utdanning er gjennomført og bestått tilbys studentene fagfordypninger tilpasset den enkeltes behov, med omfang på 30 eller 60 studiepoeng. I noen tilfeller vil studenten ha tilstrekkelig med fagfordypning fra sin tidligere utdanning, og trenger ikke en slik fagfordypning. Studentene må ha tilsvarende 30 studiepoeng i minst to skolefag før sluttdokumentasjon for kompletterende lærerutdanning kan skrives ut. I løpet av første studieår vil det bli foretatt et kartleggingsintervju for å kartlegge studentenes behov for videre kompletterende utdanning/fagfordypning.

Parallelt med den kompletterende lærerutdanningen får studentene språkopplæring. I første semester vil det tilbys opplæring på B2-nivå og andre semester vil det tilbys opplæring på akademisk nivå. Kombinasjonen av kompletterende lærerutdanning og språkopplæring utgjør heltidsstudium første og andre semester.

For å gå videre til master på grunnskolelærerutdanningen, må studenten ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget. Søknad på master skjer på ordinært grunnlag, i konkurranse med øvrige studenter

Studiet er bygd opp med følgende emner:

• Emne 1: Det norske skolesystemet og lærerprofesjonen (15 stp)
• Emne 2: Språk og læring (15 stp)
• Emne 3: Mangfold i skolen (15 stp)
• Emne 4: FOU-oppgave (15 stp)

Veiledet praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 70 dager. I første semester er det lagt opp til 20 dager med observasjonspraksis. I andre semester er det lagt opp til 30 dager veiledet praksis. I tredje semester er det lagt opp til 20 dager veiledet praksis. For nærmere beskrivelser av praksisopplæring, se egen praksisplan

Progresjon

Før studenten kan avlegge eksamen i emne to (KOM6200) må vedkommende ha oppfylt kravet om norskferdigheter i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §2-2. For å kunne starte på tredje semester må studenten ha bestått praksisperiodene i første og andre semester. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til Forskrift om studier og eksamen OsloMet - storbyuniversitetet.

Undervisning gjennomføres på deltid de føreste semestrene og heltid det siste semesteret. Praksis gjennomføres på heltid alle tre semestrene. Undervisningen på Høgskolen tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder. Med bakgrunn i studentenes norskspråklige ferdigheter vil en eventuell opplæring i norsk språk, praksisopplæring og fagopplæring i kompletterende lærerutdanning være nært knyttet sammen. Individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med gruppearbeid, arbeid i klassen og forelesninger. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen. Emne 4 består av en FOU-oppgave, se nærmere beskrivelse i emneplanen. For nærmere beskrivelse av praksis, se egen praksisplan for studiet.

I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:

• kunst og formidling
• mote og produksjon

Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.

I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.

I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer, presentasjons- og dokumentasjonsteknikker, teori og entreprenørskap.

I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med en bacheloroppgave.

Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden Bachelor i kunst og design, med fordypning i kunst og formidling eller mote og produksjon. Bachelor's Programme in Art and Design: Art and Dissemination or Fashion and Industry.

Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre år normert studietid).

Studieretninger

Kunst og formidling, Art and Dissemination

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, kunstformidling,presentasjonsteknikker, visualisering av idéer i skapende prosesser og teoretisk refleksjon. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av studiets femte semester. Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier og kulturskoler.

Mote og produksjon, Fashion and Industry

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualisering, digitalt og materielt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.

Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan.

Utdanningen krever politiattest. Politiattest må legges frem ved studiestart.

En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
• har kunnskap om fagområdenes historie, teori og tradisjoner
• har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
• har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
• har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
• har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
• kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
• kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
• kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan arbeide med romlige perspektiv
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
• har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
• har et reflektert forhold til miljø og forbruk