Master Programme in Digital Learning Design Programme description

Samfunnsendringer har ført til at det legges økende vekt på internett som medium for læring. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Å skape gode læringsprosesser gjennom de nye mediene krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse med organisasjonsutvikling. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for IKT-basert læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i IKT-støttet læring fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i IKT-støttet læring er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Studiet er videre begrunnet i behov for lærere i informasjonsteknologi i videregående opplæring. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til pedagogisk bruk av IKT, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig i forhold til et område i stadig og rask forandring.

Gjennom masterstudiet i IKT-støttet læring skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne undervise i programfagene informasjonsteknologi i videregående opplæring og utvikle kreative løsninger for digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av IKT i relasjon til individ og samfunn.

Fullført studium gir graden Master i IKT-støttet læring. Engelsk: Master of ICT Supported Learning.

Studiet retter seg først og fremst mot lærerstudenter og lærere som ønsker å spesialisere seg i IKT-støttet læring og lærere som ønsker å kvalifisere seg for å undervise i informasjonsteknologi i videregående opplæring. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for en slik fordypning.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For masterstudiet i IKT-støttet læring gjelder i tillegg følgende:

Det generelle grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp:

• 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning.
• 3-årig eller 4-årig lærerutdanning.
• Annen relevant grad eller utdanningsløp på minimum tre år, forutsatt basiskompetanse i IKT og pedagogikk.

Faglig grunnlag

Innenfor utdanningsløpet som skal gi grunnlag for opptak må det inngå enten 80 studiepoeng i emnet IKT-støttet læring eller en integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagfeltet IKT-støttet læring. Emnet og fagfeltet IKT-støttet læring er definert til å omfatte fagene IKT og pedagogikk, med minst 30 studiepoeng i hvert av de to fagene.

Dokumenterte kvalifikasjoner som er likeverdig med ovennevnte kvalifikasjoner kan etter søknad godkjennes som opptaksgrunnlag.

Kvoter

• Kvote 1: 25 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i kvoten.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng. Søker må kunne poengberegnes for å konkurrere i kvoten.
• Kvote 3: Inntil 20 prosent av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Søkere som ikke oppnår plass innen kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2.

Rangering

Søkere med bachelorprogram, selvvalgt bachelorløp eller annen utdanning av 180 studiepoengs omfang som er godkjent som opptaksgrunnlag, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt (med én desimal) av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Vanlige avrundingsregler benyttes. Praksis er ikke å forstå som eksamen.

For søkere med annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av et utvalg eksamener som til sammen utgjør det faglige grunnlaget. Faglig grunnlag er definert til å omfatte fagene IKT og pedagogikk. Der søker har flere mulige rangeringsgrunnlag, gjøres poengberegning på grunnlag av de eksamener som gir det mest gunstige resultat for søker. I grunnlaget for rangering inngår karakterpoeng og eventuelle tilleggspoeng. Ved poenglikhet kan underrepresentert kjønn prioriteres, for øvrig rangeres eldre søkere foran yngre. For søkere med vurderingsuttrykket bestått gis 7 poeng. 

Praksis og tilleggsutdanning knyttet til oppgavefeltet IKT-støttet læring kan gi tilleggspoeng der den vurderes som relevant. 

Tilleggspoeng gis på følgende grunnlag:

• Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget (praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning): Et halvt poeng per halvår i inntil to år.
• Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget: 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimum to poeng.
• Relevant tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, ikt-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende

Gjennomsnittskarakteren for de fag som inngår i det faglige grunnlaget må være C, 2,7 eller bedre.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet IKT-støttet læring
• kan anvende kunnskap om IKT-støttet læring innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av IKT i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier og metoder for IKT-støttet læring innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til IKT-støttet læring på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og IKT-støttet læring innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Studenten utarbeider i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet i løpet av det obligatoriske fellesemnet IKT-støttet læring (15 studiepoeng). Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Det er mulig å gjennomføre hele studiet som nettstudent.

Emnene

Emnetilbudet organiseres i fem emnekategorier. Emnene skal til sammen utgjøre minimum 75 studiepoeng, slik at studiet, sammen med masteroppgaven på 45 studiepoeng, til sammen utgjør minimum 120 studiepoeng. Studenten skal normalt sette sammen fem emner à 15 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene må fordeles med ett emne i hver av de fire første emnekategoriene. De siste 15 studiepoengene kan velges fra emnekategoriene 2, 3 eller 5. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk. Studenten kan søke om å få innpasset andre emner.

Emnekategori 1: Obligatorisk fellesemne: IKT-støttet læring (15 studiepoeng)

Gjennom dette emnet skal studenten oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og IKT historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Emnekategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø (15 studiepoeng)

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten bygge opp pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte, læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Distributed collaborative learning.
• E-assessment.

Emnekategori 3: Utvikling av IKT-systemer (15 studiepoeng)

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten opparbeide praktiske og teoretiske kunnskaper om å lage nettsteder, utvikle programmer og tilrettelegge for nettbasert kommunikasjon og interaksjon for IKT-baserte læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Participatory Design.
• Objektorientert programmering.                                                           
• Datamodellering og databaser.                                                                 
• Multimodal design.

Emnekategori 4: Philosophy of Science and Research Methods (15 studiepoeng)

Gjennom kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk skal studenten bli i stand til å vurdere allerede utført forskning. Videre skal studenten kunne utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Emnekategori 5: Ledelse, organisasjon og samfunn (15 studiepoeng)

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten oppnå forståelse for teorier om ledelse, strategi, skoleutvikling og samfunn knyttet til IKT. De skal oppnå praktisk erfaring med ledelse, strategiutvikling, skoleutvikling eller analyse av samfunnsutvikling. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Project management.
• Strategisk skoleledelse med IKT.
• ICT-supported development and education in the South.

Masteroppgaven (45 studiepoeng)

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet IKT-støttet læring. Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante metoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt, eller resultere i et mer tradisjonelt forskningsarbeid.

Masterstudiet i IKT-støttet læring er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer stor grad av fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene (bortsett fra emnekategori 1 og 4) kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet, studiets varighet kan variere fra to til fire år, og det kan gjennomføres som fjernundervisning. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning.

Hver student får tildelt en mentor ved studiestart. Mentor skal være en faglig ansvarlig kontaktperson for studenten mens denne følger emnene i studiet. I begynnelsen av studiet utvikler studenten i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet. Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

Studiets oppbygging, med nettbaserte emner og til dels undervisning på engelsk, gjør det spesielt velegnet både for norske studenter å gjennomføre deler av studiet fra utlandet, og for deltakelse fra internasjonale studenter. Undervisnings- og forskningspersonalet knyttet til masterstudiet har et bredt internasjonalt samarbeid. Intensjonen er å videreføre og videreutvikle det internasjonale nettverket til også å omfatte studenter på masternivå.

Studenten kan velge å skrive en masteroppgave i tilknytning til internasjonal utvikling og utdanning og må da påregne minst fire ukers feltarbeid i utlandet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før kandidaten får sensurert masteroppgaven:  Studenten skriver en faglig refleksjon etter gjennomførte 30, 60 og 75 studiepoeng. I refleksjonene skal studenten bruke litteratur fra det obligatoriske fellesemnet og supplere med annen aktuell litteratur. De faglige refleksjonene skal danne grunnlaget for diskusjon mellom studentene. Refleksjonene skal være på 1500-2500 ord. I de tre faglige refleksjonene skal studenten reflektere over egen læring sett i forhold til pensum og individuell studieplan:

1. Etter 30 studiepoeng: Et nytt fagområde: Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning.
2. Etter 60 studiepoeng: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
3. Etter 75 studiepoeng: Vitenskapsteori: Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet.

I tillegg til arbeidskravene nevnt her, kan de enkelte emner som inngår i masterstudiet ha egne arbeidskrav. Det benyttes Times New Roman, linjeavstand 1,5 som standard ved oppgaveskriving.

For arbeidskrav gjelder generelt

• Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist blir ikke godkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist.
• Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten rett til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som ikke har godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet.

In English

• Mandatory tasks that are not delivered or conducted at the supposed date are not accepted. The students are responsible for keeping themselves informed on delivery dates. If illness or other circumstances hinder the student from delivering the task at the supposed date, the student must contact the teacher in advance to negotiate on a new delivery date.
• When mandatory tasks are delivered in time, but not accepted, the student can be given at most two extra chances. When mandatory tasks are not accepted, the student is responsible for contacting the teacher to negotiate on new delivery.

Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet (emnet fra kategori 1 og masteroppgaven, samt valgte emner fra kategori 2-5).  

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har minst begrensede, men tilstrekkelige kunnskaper i fagfeltet IKT-støttet læring og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

In English

When using the grades Pass and Fail, the grade Pass is given when the student has knowledge in the area of learning and ICT, and some ability of individual usage of the knowledge, both theoretically, practically and pedagogically. Further the student shows some reflection according to learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher's role according to learning and development of children and juveniles.