Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport Programme description

Varied and student-active teaching methods are used in the program. The languages of instruction are Norwegian and English. Textbooks, reading packages and digital course sequences are in English.

Good learning outcomes primarily depend on the students’ own efforts. Student effort includes benefiting from teaching and academic supervision; following this up with independent work in the form of theoretical studies, and, when relevant, practical skills training. The program is demanding, and requires consistent effort during the whole semester. The most important work and teaching forms used in each course in the program are described below. Individual course descriptions state which work methods each course employs.

Web-based work and teaching methods

Several forms of digital learning resources are used in the program, such as digital textbooks, digital lectures, video clips, tests, and assignments. These resources can be used to prepare for teaching sessions, during seminars using Interteaching, and as part of self-study. This form of teaching requires the students to meet prepared for the scheduled teaching sessions. Interaction can also take place digitally. Students from both specialisations will have access to digitalised versions of the course content. For the digital course sequences, feedback on details of course content, and supervised discussion groups will be available during pre-determined time periods.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements and links within different topics, and also to communicate relevant issues.

Seminars

Seminars emphasize dialogue and discussion between the subject teacher(s) and students in order to stimulate the student's academic development. Verbal presentations by students and discussions are emphazised.

Interteaching

Interteaching is a technology of classroom instruction based on the principles of behavior analysis. The Interteaching method includes pre-session reading; discussion of pre-determined questions in pairs with perambulating instructors; summarizing lectures based on questions from the discussions, and data collection including student evaluation of each session.

Written assignments

Written assignments vary according to learning outcomes, course content and work methods. The assignments usually consist of written work, in the form of essays, reaction papers or reviews of literature, or multiple-choice tests. The coursework requirements ensure steady academic progress and stimulate the students to acquire new knowledge; testing their knowledge, skills and competencies against the standards of the course outcomes. Coursework requirements get feedback from instructors and are specifically designed to give students practice in academic writing and prepare them for thesis work.

Simulation/laboratory exercises/skills training

Simulation/laboratory exercises/skills training is used to design and execute learning experiments, giving hands-on experience with basic learning processes and experiments.

Self-study and student cooperation/group work

Learning requires a high degree of self-paced activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students. Through activities such as exchanging ideas, presentations, discussions, writing assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Students are encouraged to take initiative to schedule and actively participate in study groups to promote learning. Information about the activities in the institute’s research groups is presented at the start the program, and students are encouraged to take part in the lab activities in the research groups. For each course, the students are responsible for readings.

The increasing globalization of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalization contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s program, at the same time as it strengthens the students as global citizens.

The Program for Behavioral Science has teaching and research collaboration projects and agreements with several foreign institutions of higher education. We encourage students to take a part of their master`s degree at one of our collaborating institutions, subject to the approval of the Head of Studies. A prerequisite for approval of the exchange is that the coursework is interchangeable with courses in our master’s program.

The recommended options for international exchange are the 3rd semester.

Courses open to exchange students

The following courses are open to exchange students and will be offered in English in case of participation of international exchange students:

• MALK4000-403 Behavior Analysis and Radical Behaviorism, 10 ECTS
• MALKA211 Introduction to Behavior Analysis, 10 ECTS
• MALKA212 Refinement of Behavior Analytic Terms, 10 ECTS
• MALKA213 Laboratory Exercises – Experimental Analysis of Behavior,10 ECTS
• MALKA215 Complex Human Behavior, 10 ECTS
• MALKA217 Early Intervention for Children with Pervasive Developmental Disorders, 10 ECTS
• MALKA218 Ethical Considerations in Applied Behavior Analysis, 10 ECTS
• MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM), 10 ECTS
• MALKA220 Behavioral Economics, 10 ECTS
• MALKA222 Clincal Behavior Analysis

Exchange students should have basic competence in behavior analysis.

Courses are taught in English when international students attend the course, otherwise they are mainly taught in Norwegian.

Required reading is primarily in English.

All courses except MALKA212, MALKA213, MALKA214 and MALKA218 have one or more coursework requirements. Each assignment is graded Approved/Not approved. All assignments must be approved before the student can sit for the exam in each course.

Written assignments

The assignments are submitted digitally, and written feedback is delivered in the same electronic platform. When the coursework requirement is delivered according to deadlines in the course schedule the student has the right to receive feedback on the assignment. Assignments not submitted within the set deadline will be considered failed.

A student may submit the same compulsory assignment a maximum of three times. Failed assignments must be reworked before resubmission. If the second submission fails, the student is not eligible for the regular examination. The student is entitled to a third attempt before new/deferred exam.

If one or more assignments are not approved after three attempts, the student must attend the course the next time it is arranged, usually the subsequent year. Application for a fourth and final attempt to complete the assignment to sit for the exam are decided on an individual basis by the study administration in cooperation with the person responsible for the course.

All coursework in writing, including master’s theses, undergoes automatic plagiarism control on submission.

Attendance requirementsWhile there is no attendance required for lectures, this is a demanding program, and steady work is required throughout the courses.

Two research ethics seminars are 100 % attendance required before the thesis outline can be submitted. The seminars are taken place digitally and held annually, one each semester. It is recommended to complete the seminars during the first year of studies.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde innen kroppsøving og idrettsfag
• har inngående fagdidaktiske kunnskaper i de ulike praktisk-metodiske aktivitetsområdene som er relevante for kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og kroppsøving som skole-, kultur-, og forskningsfag 
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen
• har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering
• har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og og om deres rettigheter i et nasjonalt og intenasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og kroppsøving og idrettsfag, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

FERDIGHETER

Studenten 

• kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak
• kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet
• kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn
• kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bidra til et godt samarbeidet skole - hjem og inngå i tverrfaglig samarbeid med andre faglige instanser
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 

Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag integrerer tre fagområder: praktisk-metodisk aktivitetslære, basisfag og profesjonsfag.

I praktisk-metodisk aktivitetslære skal studentene tilegne seg en bred erfaring med og praktisk kunnskap innen et utvalg av individuelle aktiviteter, lagaktiviteter, dans og friluftsliv. Studentene møter ulike bevegelseskulturer og -sjangre og skal øve seg i å utvikle egne ferdigheter. Målet med den praktisk-metodiske aktivitetslæren er at studentene skal kunne lede elevers læring, utvikling og meningsdanning innenfor et bredt spekter av aktivitetsområder.

Basisfag består av både natur- og samfunnsvitenskaplige perspektiver på bevegelse. En viktig hensikt med basisfaget er å gi økt forståelse for innhold og betydning av kroppsøving- og idrettsfag, både i et individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Studentene skal tilegne seg bred kompetanse i trenings- og bevegelseslære, sosiologi, filosofi og historie. Arbeidet med basisfag skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon.

Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket og bidra til at studenten utvikler kompetanse til å videreutvikle skolen som en institusjon for kunnskap, læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til at studenten tilegner seg teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Danning og danningsidealer vil også være tematisert innenfor profesjonsfaget.

Utdanningen skal integrere disse tre fagområdene gjennom de ulike emnene:

1. semester:

FK1100. Barn og unge i natur og nærmiljø. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære

FK1200. Fra læreplan til undervisning. 15 stp. Profesjonsfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære. 2 uker praksis.

2. semester:

FK1300. Kroppen. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. Basisfag.

FK1400. Mangfold og inkludering i kroppsøving. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære.  Profesjonsfag.  2 uker praksis.

3. semester:

FK2100. Læring og vurdering i kroppsøving. 15 stp. Profesjonsfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære. 2 uker praksis.

FK2200. Helse i kroppsøving. 15 stp. Basisfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære.

4. semester:

FK2300. Undervisning på idrettsfag. 15 stp. Profesjonsfag. Basisfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære. 2 uker praksis.

FK2400. Klasserommet ute. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. 

5. semester:

FK3100. Lærerprofesjonell utvikling. 15 stp. Profesjonsfag. Basisfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære.

FK3200. Kroppslig læring, erfaring og dannelse. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. Profesjonsfag. 3 uker praksis.

6. semester:

FK3300. Fordypning i praktisk-metodisk undervisning. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. Profesjonsfag. 3 uker praksis.

FK3900. Bacheloroppgave. 15 stp. Profesjonsfag. 

Utdanningen skal organiseres på en slik måte at den sikrer progresjon og sammenheng mellom de ulike emnene. Integrering av praktisk og teoretisk kunnskap skjer gjennom at studentene møte varierte undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt særlig vekt på studentaktive læringsformer, både gjennom den praktisk-metodiske aktivitetslæren og gjennom seminar- og gruppearbeid i de øvrige fagene. Dette krever at studentene både har ansvar for egen læring og er aktivt deltakende i hverandres læring.

Studentene kan forvente å møte godt forberedte undervisere som er aktive i FoU-arbeid som utvikler deres kompetanse til å undervise i faglærerutdanningen.

Praksisopplæring er en obligatorisk del av studiet, og består av 70 dager veiledet og variert praksis der studentene skal få erfaringer med å undervise i studiefaget. 

Første året skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislæreren og faglærerne. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for disse prosessene. 

Underveis og i etterkant av praksisperiodene legges det også opp til at studentene skal reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudium i studiefaget. Det kreves derfor en tett kobling mellom innhold og arbeidsmåter i studiefaget og praksisopplæringen, samt at det etterstrebes et tett samarbeid mellom studenter, faglæreren, praksislæreren og ledelsen på praksisskolen. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med forberedelser og oppsummering av praksis. Det fagdidaktiske møtet vil således være et gjennomgående tema i alle studieårene.

Innholdet i praksis er knyttet opp imot innholdet i de ulike profesjonsfaglige emnene som ligger i de respektive semestrene og praksisperiodene. I første året er det lagt vekt på utvikling av klasseledelse, sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaget. I 2. klassen er fokuset rettet mot å gi studentene mer inngående kunnskap om barn og unges utvikling og ulike læringsprosesser, i tillegg til betydningen av å tilrettelegge et godt læringsmiljø. Og i siste året vektlegges utvikling av studentenes lærerprofesjonalitet og endringskompetanse, i tillegg til forskings- og utviklingsarbeid i skolen.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er likevel praksislærer som vurderer praksis til bestått/ikke bestått hos den enkelte student.

Første studieår

I første studieår har studentene 4 uker veiledet praksis i grunnskole, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og elevmangfoldet. 

Dette omhandler:

• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Lærerarbeidet i møte med den flerkulturelle skolen
• Inkludering og tilpassa opplæring 

Andre studieår

Andre studieår består av 4 uker veiledet praksis, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og læringsmiljø og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Læringsfremmende vurdering
• Praktiske læringsprosesser
• Utvikling av mestringsorientert læringsklima
• Skole-hjem samarbeidet

Tredje studieår 

I tredje studieår skal studentene ha 6 uker veiledet praksis i videregående skole, 3 uker i høstsemesteret og 3 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted (gjelder ikke studenter som tar en av praksisperiodene i utlandet - se punkt under «Internasjonalisering»).

Innhold - Profesjonstema:

Videreutvikle lærerkompetansen, tilegne seg en mer inngående kunnskap om læreprosesser, forskings- og utviklingsarbeid og skolen som organisasjon

Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjons kompetanse
• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
• Utvikling av endringskompetanse 
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet. I andre studieår har studentene mulighet til å ta fjerde semester i utlandet. Forutsetningen er at studenten har mulighet til både å gjennomføre 2 ukers skolepraksis samt ta eksamen tilsvarende 30 studiepoeng i løpet av utenlandsoppholdet.

Den andre muligheten til utenlandsopphold er i sjette semester i tredje studieår, hvor studentene kan ta 4 ukers skolepraksis. Praksisen er på skoler som OsloMet har samarbeid og avtaler med. Det er blant annet mulig å dra på utveksling til USA eller Nederland. 

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Både i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og den studentaktive undervisningen (heretter: seminararbeid) i basis- og profesjonsfag blir det stilt krav om 80 % obligatorisk oppmøte. Begrunnelsen for dette er at undervisningen skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Utdanningen skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning.

Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

1. semester: 

FK1100. Barn og unge i natur og nærmiljø. Individuell hjemmeoppgave. Bestått/ikke bestått.

FK1200. Fra læreplan til undervisning. Hjemmeoppgave i gruppe. Bestått/ikke bestått.

2. semester:

FK1300. Kroppen. Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. A-F.

FK1400. Mangfold og inkludering i kroppsøving. Individuell stasjonseksamen med planlegging av et undervisningsopplegg og muntlig eksamen. A-F.

3. semester:

FK2100. Læring og vurdering i kroppsøving. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell mappevurdering. Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen. A-F.

FK2200. Helse i kroppsøving. Individuell mappevurdering. Bestått/ikke bestått.

4. semester:

FK2300. Undervisning på idrettsfag. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell hjemmeoppgave. Deleksamen 2: Individuell praktisk-metodisk eksamen med muntlig del. A-F.

FK2400. Klasserommet ute. Mappevurdering, individuell og i gruppe. Bestått/ikke bestått.

5. semester: 

FK3100. Lærer-profesjonell utvikling. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell mappevurdering. Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen. A-F.

FK3200. Kroppslig læring, erfaring og dannelse. Individuell, skriftlig posterpresentasjon med påfølgende muntlig stasjonseksamen. A-F.

6. semester: 

FK3300. Fordypning i praktisk-metodisk undervisning. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell praktisk-metodisk eksamen. Deleksamen 2: Muntlig eksamen i gruppe. A-F.

FK3900. Bacheloroppgave. Individuell hjemmeoppgave. A-F.

Tilsynssensor

Det benyttes tilsynssensor for studieprogrammet, i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (IFHBA) (180 studiepoeng).

Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport (IFHBA) (180 ECTS)

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU).

• Godkjent på fullmakt av leder for studieutvalget ved Fakultet LUI 29. januar 2016
• Redaksjonelle endringer foretatt 17. juni 2017
• Pensum oppdatert 15. august 2017
• Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 3. april 2018
• Redaksjonelle endringer 11. desember 2019
• Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 16. mars 2020
• Redaksjonelle endringer 12. november 2020
• Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 11. januar 2021

Programplanen gjelder fra høsten 2021