Kunst og håndverk 1 for 5.-10. trinn i grunnskolen Programplan

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Arbeidsformene er nettbaserte forelesninger, nettbaserte diskusjoner, oppgaveløsning og selvstudium.

Se emneplanen som er tilknyttet studiet.

Årsstudiet i kroppsøving er et heltidsstudium over ett studieår, og gir 60 studiepoeng. Årsstudiet består av emnene Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2, og hvert av disse emnene er på 30 studiepoeng. Det er to deleksamener i hvert emne. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1.

Studiet omfatter tre fagområder. Hvert fagområde består av flere temaer som er gjennomgående i hele studiet. Alle fagområdene vil derfor være en del av flere eksamener og dermed være representert i begge emneplaner.

Fagområdene

Kropp, læring og undervisning

Kroppslig læring og motorisk utvikling er sentrale temaer i dette fagemnet. I tillegg blir kroppen som erfaringsmedium belyst. Fagemnet tar også sikte på å gi studentene faglige og didaktiske kunnskaper om kroppsøving som fag i skolen; fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer, som gjør dem i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere kroppslig læring og undervisning i kroppsøvingsfaget.

Aktivitetslæring og -undervisning

Kroppsøving er et praktisk fag, og det er derfor nødvendig for studentene å tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter, idrett, friluftsliv, leik og dans for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grunnskolen på en hensiktsmessig og kvalitetsmessig måte. Studentene skal også kunne reflektere over hvilken plass disse aktivitetene har og bør ha i skolen, og hvilken verdi aktivitetene utgjør som sosialt og kulturelt fenomen.

Kropp, funksjon, trening

Gjennom dette fagområdet skal studentene få kunnskap og forståelse omkring kroppens oppbygning og funksjon, dens fysiologiske utviklingsprosesser og organiske og mekaniske forhold som påvirker kroppslige og motoriske bevegelser. Temaet vektlegger også kunnskap om hvordan man på best måte kan legge til rette for aktivitet/trening for barn og unge som bidrar til å styrke deres fysiske ressurser.

En grundigere oversikt over konkret innhold med læringsutbytter gis i den enkelte emneplan.

Faget er delt inn i hovedområdene bilde, skulptur, design og arkitektur. Studentene utvikler ferdigheter og kunnskaper om hovedområdene gjennom varierte arbeidsmåter med materialer, teknikker og estetiske virkemidler. Dette utgjør hovedtyngden i faget. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse.

Fagdidaktikk er en integrert del av arbeidet i faget. Studentene styrkes i utviklingen av egen undervisnings- og veiledningskompetanse, og får erfaring med varierte undervisningsmetoder og ulike vurderingsformer som støtter elevers læring fra 5. til 10. trinn. Utvikling av digital kompetanse, som billedbehandling og fotomontasje, inngår i undervisningen. Studenten skal kunne bruke gjeldende læreplan for Kunst og håndverk for 5.-10. trinn og kunne skape et læringsmiljø som stimulerer til opplevelse, utfoldelse og refleksjon.

Emneperiodene innebærer øvelser i ulike kunnskaps- og ferdighetsområder. Studenten får erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Det knyttes veiledning til arbeidet gjennom studiet.

Faginnholdet knyttes til kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker og kulturer. I kunst og håndverk inngår det flerkulturelle perspektivet, og fagets flerfaglige muligheter synliggjøres og drøftes. Undervisningen vil sikre et likestillingsperspektiv, og arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes og elevgruppens forutsetninger.

Ut fra fagets egenart skal studentene bruke de grunnleggende ferdighetene. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy som en integrert del av arbeidet med kunst og håndverk.

Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse. Den forskningsbaserte undervisningen styrkes ved at vi har et godt samarbeid med landets viktigste kunst- og kulturinstitusjoner, som finnes i høgskolens nærmiljø.

Studietur

For Kunst og håndverk 2 vil det bli arrangert studietur til et aktuelt europeisk kultursted.

Studieturen er å betrakte som en faglig aktivitet med krav om deltakelse. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, vil få et alternativt arbeidskrav.

Studieturen betales i sin helhet av studentene selv. Prisen vil variere etter studentenes valg av reisemåte og overnatting.

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell mappe der hele mappen har et omfang som tilsvarer mellom 12 og 20 sider.

Mappen inneholder tre oppgaver:

• En praktisk oppgave tilknyttet bruken av databaseteknologi innenfor arkivdanningen.
• En praktisk oppgave tilknyttet migrering.
• Et skriftlig arbeid med utgangspunkt i pensum der arbeidet har et omfang på 4-6 sider. Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg.

Arbeidskrav i emnet som er relevante for eksamen kan videreføres og inkluderes i mappeksamen, forutsatt at de bearbeides.

Oppgavene i mappen gis ikke karakter hver for seg og vektes ikke, men utgjør et samlet grunnlag for karakterfastsettelse. En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Gradert skala A-F.

I årsstudiet foreligger det flere arbeidskrav både i Kroppsøving 1 (1. semester) og i Kroppsøving 2 (2. semester). Nærmere informasjon om disse arbeidskravene finnes i den enkelte emneplan.

Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er), og vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

På grunn av studiets egenart stilles det krav om minimum 80 prosent deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter, som for eksempel svømming, kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013 Redaksjonelle endringer 23. juni 2014 Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017 Redaksjonell endring foretatt 22. mai 2017 Gjeldende fra høstsemesteret 2017