Bachelorstudium i kunst og design Programplan

I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:

• Kunst og formidling, eller:
• Mote og produksjon.

Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.

I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis (om lag ti uker) inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.

I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling og tilegnelse av ulike teknikker innen fagområdet i studieretningen. I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med bacheloroppgaven.

Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden og tittelen Bachelor i kunst og design , Bachelor's Programme in Art and Design . Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre års normert studietid). 

Studieretninger

Kunst og formidling, Art and Dissemination

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, problemløsning og visualisering av idéer i skapende prosesser. Teoretisk refleksjon og kunnskap om presentasjon og formidling av kunst står også sentralt i studiet. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets femte semester.

Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier, kulturskoler og media. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Mote og produksjon, Fashion and Industry

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualiseringen av idéer frem til ferdig produkt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.

Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Målgruppen for studiet er personer som enten ønsker å arbeide med kunst og formidling eller med mote og produksjon.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan.

En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
• har kunnskap om fagområdenes historie og tradisjoner
• har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
• har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
• har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
• har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
• kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
• kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
• kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan arbeide med romlige perspektiv
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
• har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
• har et reflektert forhold til miljø og forbruk

m. Disse blir utlevert ved oppstart av de enkelte emnene/prosjektene.

Studenter som ønsker å ta deler av bachelorstudiet i utlandet, kan som hovedregel gjøre dette i utdanningens tredje studieår. Studiepoeng for den aktuelle utvekslingsperioden avlegges ved mottakerinstitusjonen. Studenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

Innreisende studenter kan ta tredje semester (mote og produksjon) eller femte semester (kunst og formidling) som utveksling og avlegger studiepoeng ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Noe undervisning i engelsk må påregnes i de aktuelle semestrene.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, Studentweb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.  

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.