Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i barnevern - deltid Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor Programme in Child Care and Welfare - part time.
- Gjelder fra
- 2019 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Bachelorstudiet i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Utdanningen er bygd opp for å ivareta en faglig progresjon og en gradvis fordypning fra 1. til 3.studieenhet. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innen det utvidete samfunnsfeltet barnevern. Studentene følges opp gjennom tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele studiet.
Barnevern er også et fag- og forskningsfelt. I studiet er sosialpedagogikk den faglige samlebetegnelsen for ulike faglige perspektiver og tilnærminger for å forstå barn og unges posisjon og betingelser i samfunnet. Studiet er særlig innrettet mot hvordan barnevernspedagoger kan bidra å til bedre krenkede og utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjoner. Studentene skal gjennom studiet utvikle faglig kompetanse som også innebærer evne til etisk refleksjon over egen faglig praksis.
Barnevernspedagogers sosialpedagogiske arbeid utøves innenfor et vidt barnevernsfelt, og foregår både på barns egne arenaer, i barnevernstjenestens forvaltning av barns rettigheter i familien og samfunnet, og i den offentlige omsorgen for barn. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre offentlige virksomheter. Studiet legger derfor til rette for at studentene skal lære å forstå, ta del i, og utvikle sektorovergripende og tverrprofesjonelt samarbeid.
Utdanningen er bygd opp rundt følgende fem emner som er fastsatt i den statlige rammeplanen for alle barnevernspedagogutdanninger: Samfunnsvitenskapelige emner (33 stp.), juridiske emner (15 stp.), psykologiske og helsefaglige emner (33 stp.), pedagogiske emner (24 stp.) og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge (75 stp.).
Utdanningen praktiserer en integrert studiemodell for at studentene skal se sammenhenger mellom teori og praksis, og mellom de ulike fagene og deres forsknings- og utviklingsområder. Utdanningsløpet er derfor strukturert rundt ni utdanningsspesifikke emner som integrerer de fagområdene som rammeplanen krever. Kandidatene skal etter fullført utdanning ha læringsutbytter som framgår på programnivå, og spesifiseres under de enkelte emnene. Læringsutbytte deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag der menneskerettigheter står sentralt. Utdanning av helse- og sosialarbeidere bygger på følgende grunnleggende etiske prinsipper: respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverdi, solidaritet med svakstilte, og barns rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon.
Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på master- og ph.d.-nivå.
Målgruppe
Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.
Opptakskrav
For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.
Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst fem år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.
Politiattest
Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.
Skikkethetsvurdering
Bachelor i barnevern er omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Dette innebærer at studentens skikkethet vurderes under hele studieperioden.
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, begreper, metoder, lover og konvensjoner (nasjonale og internasjonale) av betydning for barnevernspedagogens arbeid med utsatte barn og deres familier i et flerkulturelt samfunn
- kjenner til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt har innsikt i aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
- har kunnskap om barnevernets historie, egenart og plass i samfunnet
- har god innsikt i betydningen av barn og unges deltakelse og medvirkning i barnevernsrelatert arbeid
- har god kunnskap om forebyggende, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
- kjenner til etikkens betydning for profesjonelle utfordringer barnevernspedagoger kan møte i maktfeltet barnevernet
- har bred kunnskap om betydningen av kreativitet og ulike aktivitetsformer for den unges vekst, utvikling og mestring
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor barnevernspedagogens fagområde
Ferdigheter
Kandidaten kan
- anvende faglige kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnende valg til barnets beste
- reflektere over eget kunnskapsgrunnlag og fagutøvelse og justere denne under veiledning
- finne, vurdere og henvise til fagstoff og forskning og fremstille dette kritisk og på en måte som belyser de problemstillingene barnevernspedagogen står ovenfor
- samhandle profesjonelt med andre faggrupper og barn, unge, deres familier, og nettverk
- analysere forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, unge og deres familier
- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
- etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
- tilrettelegge for aktiviteter som grunnlag for relasjonsarbeid og samhandling med barn og unge
- møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn med respekt og nysgjerrighet, og utøve etisk reflekterende og forsvarlig praksis
- planlegge og gjennomføre større skriftlige arbeider /akademisk skrivemåte
- praktisere faget på barnevernspedagogens yrkesarenaer, både i første- og andrelinjetjenesten og andre aktuelle yrkesarenaer
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan utveksle synpunkter i en tverrfaglig gruppe, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- har bevissthet om egne verdier, holdninger og livserfaringer, og forståelse for hvordan disse virker inn i møte med andres perspektiv, verdisyn og livsform i et flerkulturelt samfunn
- har bevissthet om det sammensatte i barnevernsfaglig arbeid der makt og hjelp er sammenfiltret
- kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser
- kan samhandle og samarbeide med andre profesjoner og etater til barnets beste
Innhold og oppbygging
Merk at noen emner går over to semestre. Emnene er oppført i det semesteret det starter opp.
Regler for studieprogresjon
Alle arbeidskravene må være levert, og all obligatorisk tilstedeværelse i hvert emne må være gjennomført, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Hovedregelen for studiet er at alle eksamener for den enkelte studieenhet må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieenhet.
Praksisperioden i 3.studieenhet må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen eller fortsette i påfølgende emner. Studenter som har fått godkjent praksis, men ikke består eksamen i emnet 3A, kan ta eksamen i emne 3B, men får ikke tildelt bachelorgraden før eksamen i emnet 3A er bestått.
1. studieår
2. semester
2. studieår
3. studieår
5. semester
4. studieår
7. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Ulike fagområder integreres i studiet. I programplanen har emner og fag en innbyrdes sammenheng. Det forutsetter at studentene tilegner seg de ulike emnene og fagenes kunnskapsgrunnlag, teorier og begreper. Emnene bygger på hverandre gjennom alle årene. En slik integrering skal bidra til kompetanse i flerfaglig refleksjon og analyse.
For hvert avsluttet emne stilles stadig høyere krav til å integrere fag og faglig tenkning og til å se hvilke muligheter denne kunnskapen gir i faglig praksis. Faglig kontinuitet ivaretas også gjennom prinsippet om spiralpensum. Det vil si at faglig teori som tidligere er arbeidet med, utdypes og bearbeides gjennom alle tre studieenhetene.
Arbeidsformer
Studiet praktiserer varierte og studentaktive arbeids- og undervisningsformer. Studiet krever konsentrert arbeid og engasjement fra studentenes side. Hver student har ansvar for egen læring, og medansvar for medstudenters faglige utvikling. Kunnskaper og ferdigheter i innhenting av informasjon, kritisk utvelgelse og bearbeiding, strukturering og formidling stiller krav til studenten om å dyktiggjøre seg i studiemetodikk. Arbeidsmåtene som velges skal tilpasses denne målsettingen. Alle studenter er forpliktet til å holde seg løpende informert om oppdateringer på høgskolens læringsplattform Fronter.
Studentmedvirkning
Studentene velger tillitsvalgte i hvert kull. Utvalgte lærere og tillitsvalgt har jevnlig samtaler om studiesituasjonen i kullet. Studieleder har nedsatt et læringsutvalg som består av studieleder, utvalgte lærere og alle klassetillitsvalgte. Læringsutvalget møtes én til to ganger i semesteret.
Arbeid i grupper
Studentene deltar i lærerstyrte grupper i studiet. Arbeid i grupper gir rom for å utvikle faglig- og innovativ tenkning og personlig profesjonalitet.
Eksempel på grupper:
- Ved studiestart inndeles studentene i basisgrupper. Hensikten er å gi rom for å diskusjon, bearbeiding og opplæring i skriftlig formidling av fagstoffet i mindre grupper. Slik utvikles viktige studieferdigheter. Basisgruppene skaper også tilhørighet og samarbeid mellom studentene. Gruppene veiledes av lærer.
- Prosjektarbeid i andre studieenhet forgår i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Prosjekt er en fordypning i et selvvalgt tema relevant for barnevernspedagogers arbeidsområder.
- Trening i profesjonelle samtaler i første og andre studieenhet er organisert i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Studentene øver på praktiske ferdigheter i kommunikasjon. Dette skjer i form av rollespill (med eller uten videopptak) og påfølgende analyser av den enkelte students samhandling med andre.
- Aktivitetsfagsundervisning foregår i mindre grupper.
Det forventes også at studentene selv organiserer seg i studiegrupper (kollokviegrupper).
Undervisningsformer
Utdanningen benytter varierte undervisningsformer. Hovedformene er forelesninger, veiledning, samtalebasert seminarundervisning/verksted, øvelsesbasert undervisning som trener ferdigheter i grupper og studentenes egen formidling av kunnskaper og erfaringer til hverandre.
Forelesninger
Forelesningene skal hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet. Forelesningene brukes til å gjøre rede for/forklare vanskelig stoff og bidra med supplement til pensum ved å hente materiale fra flere kilder. For eksempel formidles nyere forskning, det pekes på tverrfaglige sammenhenger eller refereres til debatter i det offentlige rom. Forelesningsformen krever at studentene utfordres og kan bidra med refleksjon, kommentarer og spørsmål.
Veiledning
I studieforløpet veiledes studentene både individuelt og i gruppe. Faglig veiledning gis i forbindelse med skriftlige arbeidskrav, i profesjonelle samtaler, i praksisstudiene, i prosjektarbeid, i arbeidet med bacheloroppgaven og andre studentarbeider. Det forventes at studenter møter forberedt til veiledning.
Obligatorisk undervisning
All undervisning i deltidsårene er obligatorisk. Arbeidsformen på deltidsutdanningens studiesamlinger er en veksling mellom forelesninger og mer verksted/seminarpreget undervisning. For å skape sammenheng mellom studentenes egne praksiserfaringer, selvstudium og forelesninger/seminar må studentene være tilstede. For at denne sammenhengen skal erfares av den enkelte student er all undervisning obligatorisk.
Det er krav til 80 prosent nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.
Ved alt fravær over 20 prosent gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.
Ved fravær utover 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.
Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen
Praksisstudier
See course description.
Internasjonalisering
Bachelor degree (180 ETCS). Candidates with a bachelor degree from the four partner institutions will be prioritized in the recruitment process.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
See course description.
Vurdering og sensur
See course description.
Øvrig informasjon
See course description.