Anerkjennelse og vurdering av realkompetanse Programplan

Dette er programplan for bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-15-1310

Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i sosialt arbeid, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med studieåret 2020-2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409

Sosionomutdanningen skal i tråd med forskriften gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder:

Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Etter endt utdanning har kandidatene følgende overordnede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap Kandidaten:

• har bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid.
• har bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap.
• har kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn.
• har bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer.

• har bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer.
• har kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene.
• har bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse.
• har bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet.
• har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor.

• har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå.
• har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover.
• har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk.

Ferdigheter Kandidaten:

• kan anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere.
• kan utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.
• kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder.
• kan anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
• kan anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner.

• kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner.
• kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger.
• kan kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen.

Generell kompetanse Kandidaten:

• har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk.
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet.
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen.
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner.
• kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.

• kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere.
• kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis.
• kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.
• kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv.
• kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet.

• kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• realkompetanse i et samfunnsperspektiv
• realkompetansevurdering og kulturelle kontekster
• lover, regler, føringer og retningslinjer for realkompetansevurdering
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor realkompetansevurderingsfeltet
• fasene i et realkompetansearbeid nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Studenten kan

• veilede søkere til å dokumentere kompetanse
• bygge relasjoner basert på tillit og aksept
• velge hensiktsmessige metoder for kartlegging og vurdering av realkompetanse
• utøve skjønn basert på egen fagkompetanse
• vurdere helhetlig kompetanse
• samarbeide med andre involverte i realkompetansearbeidet

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til nytenking og innovasjon i realkompetansearbeidet
• veilede flerfaglige grupper i utvikling av realkompetansevurdering
• reflektere kritisk over egen rolle og kompetanse i realkompetansearbeidet
• anerkjenne kompetanse på tvers av kulturer
• har forståelse for sammenhengen mellom realkompetansevurdering og arbeidslivets kompetansekrav

Studenter ved OsloMet - storbyuniveristetet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det er mulig å søke om å gjennomføre praksisstudiene i 5. semester i utlandet. Studenter som tar praksis i utlandet, må ta fordypningsemnet SOSV3220 Social Work in a global context som forberedelse til utveksling. Studenter som tar hele 5. semester i utlandet, må ta minst 10 studiepoeng ved et universitet som instituttet har inngått samarbeidsavtale med.

Det stilles særskilte krav til å ta deler av utdanningen i utlandet.

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo og omegn. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Regler for studieprogresjon

Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og / eller ikke kan prøves i ved eksamen. All deltakelse i obligatorisk undervisning må godkjennes til angitt tidspunkt. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og / eller medstudenter.

Krav til obligatorisk frammøte må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Krav til nærvær er presisert under de enkelte emnene. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav også alternative arbeidskrav, må være gjennomført innen en angitt frist og være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene.

Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår.

Formkrav på skriftlige arbeider​

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Calibri med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

I løpet av studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsform og eventuelt tillatte hjelpemidler er presisert i de enkelte emneplanene.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått.

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger å gjennomføre deler av studiet i utlandet må skrive arbeidskrav og eksamen på engelsk. Unntak her er studenter som har vært i Sverige eller Danmark.

Sensorordninger

Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker økt digital kompetanse i en barnehagefaglig kontekst. I emnet vil du lære om hvordan digitalisering, mediekulturer og teknologi påvirker barns lek, oppvekst og læring i dagens digitale samfunn. Videreutdanningen legger vekt på hvilken betydning medier og digitale verktøy har og hvordan du kan bruke dette aktivt i barns lek og læringsprosesser.

Emnet omfatter sider ved digitalisering i samfunn, arbeidsliv og hverdagsliv som er relevante for profesjonsutøvelse i barnehagen. Forståelse av digitaliseringsprosesser i samfunnet omfatter blant annet problemstillinger knyttet til digital dømmekraft, som personvern, opphavsrett, kildekritikk, etiske, sosiale, økonomiske og kulturelle problemstillinger.

Digital kompetanse i barnehagen er en nettbasert videreutdanning på masternivå som går over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) eller som del av masterprogrammet digital læringsdesign (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Digital kompetanse i barnehagen etter opptak på et masterprogram.

Målgruppen for studiet er lærere som underviser voksne andrespråksinnlærere i norsk etter læreplan i norsk for voksne innvandrere. Disse lærerne vil prioriteres ved opptak, men studiet vil også, ved ledig kapasitet, være åpent for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk i grunnskolen/ Forberedende voksenopplæring (FVO), videregående opplæring, arbeidsmarkedsbedrifter, studieforbund, Kompetansepluss eller liknende.