Anerkjennelse og vurdering av realkompetanse Programplan

Studiet ”Anerkjennelse og vurdering av realkompetanse” er en videreutdanning på bachelornivå og skal kvalifisere studentene til arbeid med kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse samt veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering.

Med realkompetanse menes både formell, uformell og ikke-formell kompetanse som er likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom det norske utdanningssystemet. Erfaring, kunnskap og kompetanse bygges på flere steder og på ulike måter. Studiet omhandler en helhetlig vurdering av enkeltpersoners kompetanse som kvalifisering til arbeid eller som opptak til offentlig godkjente utdanninger.

Arbeidsmarkedet er i rask endring og dette fører til krav om kontinuerlig oppdatering av kompetanse både i arbeid og gjennom utdanningssystemet. Det er også et økende antall innvandrere som ikke har kompetanse fra det norske utdanningssystemet. Resultatet er en økning av søkere til utdanningstilbud på alle nivåer i utdanningssystemet med et annerledes utdannings- og erfaringsgrunnlag. Realkompetansevurdering er en metode og et system for å ivareta likeverdig vurdering av tilegnet kompetanse i forhold til krav som stilles for opptak til og gjennomføring av en offentlig godkjent utdanning.

Verdsetting av realkompetanse skjer som resultat av en prosess der flere aktører er involvert. Studiet vil derfor vektlegge et tett samarbeid mellom aktørene i realkompetansevurderingsprosessen som studentene er i kontakt med i sin arbeidshverdag.

Målgruppen for studiet er primært for personer med fluktbakgrunn med oppholdstillatelse og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere uten fluktbakgrunn, med utdanning fra land utenfor EU/EØS, dersom det er ledige studieplasser. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge.
• Oppfylle krav til norsk (B2) og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanninghttp://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.html

Ved konkurranse om studieplassene prioriteres søkere med dokumentert flyktningebakgrunn utenfor EU/EØS-området. Deretter rangeres søkere etter reglene fastsatt i forskrift for opptak til studier ved universitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• realkompetanse i et samfunnsperspektiv
• realkompetansevurdering og kulturelle kontekster
• lover, regler, føringer og retningslinjer for realkompetansevurdering
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor realkompetansevurderingsfeltet
• fasene i et realkompetansearbeid nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Studenten kan

• veilede søkere til å dokumentere kompetanse
• bygge relasjoner basert på tillit og aksept
• velge hensiktsmessige metoder for kartlegging og vurdering av realkompetanse
• utøve skjønn basert på egen fagkompetanse
• vurdere helhetlig kompetanse
• samarbeide med andre involverte i realkompetansearbeidet

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til nytenking og innovasjon i realkompetansearbeidet
• veilede flerfaglige grupper i utvikling av realkompetansevurdering
• reflektere kritisk over egen rolle og kompetanse i realkompetansearbeidet
• anerkjenne kompetanse på tvers av kulturer
• har forståelse for sammenhengen mellom realkompetansevurdering og arbeidslivets kompetansekrav

Studiet gjennomføres på heltid over ett år. Første teori emne Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag gjennomføres først. De øvrige emnene kan omrokeres alt etter hvilke praksisplasser som er tilgjengelige.

Studentene plasseres i en egen klasse men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med de andre studentene der det passer. Dette gjelder spesielt emnene Legemiddelregning, Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse og Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen i Pilestredet.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner. 

Emne SKOMP2110/SYBA2110 Legemiddelregning, 1 stp. er ekvivalent med og tilhører bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet. I tillegg er det er mulig for studentene å kunne ta andre emner i bachelorutdanningen hvis vedtaket fra Helsedirektoratet gir mer presise føring på hva som må komplementeres for å kunne gi norsk autorisasjon som sykepleier. Dette vil være en individuell behandling etter at opptak er gjort.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger.

Skriftlige oppgaver 

Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg fagkunnskap og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre. De skriftlige oppgavene er ofte utformet som case, der studenten skal anvende teoretisk fagstoff på praksisnære problemstillinger i sykepleien.

Gruppearbeid/Studiegrupper 

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver.

Veiledning 

Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting av gjennomføring av emner. Veiledning gis både individuelt og i gruppe. 

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innen et spesifikt emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar

Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. Studentene har ansvar for å lede og styre seminaret sammen med lærer, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.

Arbeidsformer er for eksempel for- og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum og eventuell annen litteratur, bruk av ulike former for e-læringsressurser, oppgaveskriving, innlegg på blogg, diskusjonsforum eller andre nettsteder, trening av praktiske ferdigheter m.m.

Det forutsettes også at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Simulering og ferdigheter

Simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og som ferdig utdannet sykepleier. For at dette målet skal nås er det viktig at du som student følger de bestemmelser som gjelder for enheten.

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på høgskolen. Spesielt for denne gruppen vil de forberedende teoriukene legge vekt på:

• Kommunikasjon i praksis, pasient, pårørende og medarbeidere
• Opplæring og veiledning på SF-enheten (simulerings- og ferdighetsenheten) ved universitetet
• Hvordan læringsutbyttene i de kliniske studiene skal konkretiseres

Veiledning 

Praksisstudiene er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom praksis, i samarbeid med veileder fra praksisfeltet.

Konkretisering av læringsutbyttet 

I løpet av de første ukene i hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for praksisperioden/emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved det praksisstedet der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra høgskolen. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Skriftlige oppgaver og logg 

I løpet av hver praksisperiode skal studenten utarbeide 2 skriftlige oppgaver samt logg eller tilsvarende metode for refleksjoner over praksis. Oppgaver og logger leveres i elektronisk læringsplattform til veileder fra høgskolen og danner utgangspunkt for veiledningssamtalene. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene og loggene er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Turnus 

Tilstedeværelse i de praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra høgskolen og praksisveileder.

Obligatorisk tilstedeværelse og fravær i praksis

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, her er reglene:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioder 

Dersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må man ha legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som gyldig fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Ikke gyldig fravær 

Dersom studenten ikke har gyldig fravær, vil praksisemnet registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Studenter som får Ikke bestått to ganger i et praksisemne, må normalt avbryte studiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter i praksisstudier

Alle praksisstudier innehar forskjellige obligatorisk aktiviteter og oppgaver i gjennomføringen. Se kapittel om praksisstudier. I noen praksisemner kan det i tillegg være krav om arbeidskrav og aktiviteter som må være godkjent før endelig vurdering av praksisemnet kan gjøres.

Vurdering av arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav 

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav 

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et førstehjelpskurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.

Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Karakterutskrift 

Alle karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.Prøven i praktiske ferdigheter i sykepleie må være bestått for å få bestått utdanningen på 61 studiepoeng.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Skikkethetsvurdering 

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.