Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag Programplan

Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Fullført studium kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner.

Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag». Studiet gir også muligheter til å bygge på med andre undervisningsfag i lærerutdanningen.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. I tillegg stilles det krav om:

• Minimum karakter 3 i norsk og matematikk
• Minst 35 skolepoeng

Det stilles ingen spesielle krav til idrettslige ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde innen kroppsøving og idrettsfag
• har inngående fagdidaktiske kunnskaper i de ulike praktisk-metodiske aktivitetsområdene som er relevante for kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og kroppsøving som skole-, kultur-, og forskningsfag
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen
• har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering
• har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og og om deres rettigheter i et nasjonalt og intenasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og kroppsøving og idrettsfag, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

FERDIGHETER

Studenten

• kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak
• kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet
• kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn
• kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bidra til et godt samarbeidet skole - hjem og inngå i tverrfaglig samarbeid med andre faglige instanser
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag integrerer tre fagområder: praktisk-metodisk aktivitetslære, basisfag og profesjonsfag.

I praktisk-metodisk aktivitetslære skal studentene tilegne seg en bred erfaring med og praktisk kunnskap innen et utvalg av individuelle aktiviteter, lagaktiviteter, dans og friluftsliv. Studentene møter ulike bevegelseskulturer og -sjangre og skal øve seg i å utvikle egne ferdigheter. Målet med den praktisk-metodiske aktivitetslæren er at studentene skal kunne lede elevers læring, utvikling og meningsdanning innenfor et bredt spekter av aktivitetsområder.

Basisfag består av både natur- og samfunnsvitenskaplige perspektiver på bevegelse. En viktig hensikt med basisfaget er å gi økt forståelse for innhold og betydning av kroppsøving- og idrettsfag, både i et individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Studentene skal tilegne seg bred kompetanse i trenings- og bevegelseslære, sosiologi, filosofi og historie. Arbeidet med basisfag skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon.

Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket og bidra til at studenten utvikler kompetanse til å videreutvikle skolen som en institusjon for kunnskap, læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til at studenten tilegner seg teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Danning og danningsidealer vil også være tematisert innenfor profesjonsfaget.

Utdanningen skal integrere disse tre fagområdene gjennom de ulike emnene:

1. semester:

FK1100. Barn og unge i natur og nærmiljø. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære

FK1200. Fra læreplan til undervisning. 15 stp. Profesjonsfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære. 2 uker praksis.

2. semester:

FK1300. Kroppen. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. Basisfag.

FK1400. Mangfold og inkludering i kroppsøving. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. Profesjonsfag. 2 uker praksis.

3. semester:

FK2100. Læring og vurdering i kroppsøving. 15 stp. Profesjonsfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære. 2 uker praksis.

FK2200. Helse i kroppsøving. 15 stp. Basisfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære.

4. semester:

FK2300. Undervisning på idrettsfag. 15 stp. Profesjonsfag. Basisfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære. 2 uker praksis.

FK2400. Klasserommet ute. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære.

5. semester:

FK3100. Lærerprofesjonell utvikling. 15 stp. Profesjonsfag. Basisfag. Praktisk-metodisk aktivitetslære.

FK3200. Kroppslig læring, erfaring og dannelse. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. Profesjonsfag. 3 uker praksis.

6. semester:

FK3300. Fordypning i praktisk-metodisk undervisning. 15 stp. Praktisk-metodisk aktivitetslære. Profesjonsfag. 3 uker praksis.

FK3900. Bacheloroppgave. 15 stp. Profesjonsfag.

Utdanningen skal organiseres på en slik måte at den sikrer progresjon og sammenheng mellom de ulike emnene. Integrering av praktisk og teoretisk kunnskap skjer gjennom at studentene møte varierte undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt særlig vekt på studentaktive læringsformer, både gjennom den praktisk-metodiske aktivitetslæren og gjennom seminar- og gruppearbeid i de øvrige fagene. Dette krever at studentene både har ansvar for egen læring og er aktivt deltakende i hverandres læring.

Studentene kan forvente å møte godt forberedte undervisere som er aktive i FoU-arbeid som utvikler deres kompetanse til å undervise i faglærerutdanningen.

Praksisopplæring er en obligatorisk del av studiet, og består av 70 dager veiledet og variert praksis der studentene skal få erfaringer med å undervise i studiefaget.

Første året skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislæreren og faglærerne. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for disse prosessene.

Underveis og i etterkant av praksisperiodene legges det også opp til at studentene skal reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudium i studiefaget. Det kreves derfor en tett kobling mellom innhold og arbeidsmåter i studiefaget og praksisopplæringen, samt at det etterstrebes et tett samarbeid mellom studenter, faglæreren, praksislæreren og ledelsen på praksisskolen. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med forberedelser og oppsummering av praksis. Det fagdidaktiske møtet vil således være et gjennomgående tema i alle studieårene.

Innholdet i praksis er knyttet opp imot innholdet i de ulike profesjonsfaglige emnene som ligger i de respektive semestrene og praksisperiodene. I første året er det lagt vekt på utvikling av klasseledelse, sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaget. I 2. klassen er fokuset rettet mot å gi studentene mer inngående kunnskap om barn og unges utvikling og ulike læringsprosesser, i tillegg til betydningen av å tilrettelegge et godt læringsmiljø. Og i siste året vektlegges utvikling av studentenes lærerprofesjonalitet og endringskompetanse, i tillegg til forskings- og utviklingsarbeid i skolen.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er likevel praksislærer som vurderer praksis til bestått/ikke bestått hos den enkelte student.

Første studieår

I første studieår har studentene 4 uker veiledet praksis i grunnskole, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og elevmangfoldet.

Dette omhandler:

• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Lærerarbeidet i møte med den flerkulturelle skolen
• Inkludering og tilpassa opplæring

Andre studieår

Andre studieår består av 4 uker veiledet praksis, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og læringsmiljø og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Læringsfremmende vurdering
• Praktiske læringsprosesser
• Utvikling av mestringsorientert læringsklima
• Skole-hjem samarbeidet

Tredje studieår

I tredje studieår skal studentene ha 6 uker veiledet praksis i videregående skole, 3 uker i høstsemesteret og 3 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted (gjelder ikke studenter som tar en av praksisperiodene i utlandet - se punkt under «Internasjonalisering»).

Innhold - Profesjonstema:

Videreutvikle lærerkompetansen, tilegne seg en mer inngående kunnskap om læreprosesser, forskings- og utviklingsarbeid og skolen som organisasjon

Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjons kompetanse
• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
• Utvikling av endringskompetanse
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet. I andre studieår har studentene mulighet til å ta fjerde semester i utlandet. Forutsetningen er at studenten har mulighet til både å gjennomføre 2 ukers skolepraksis samt ta eksamen tilsvarende 30 studiepoeng i løpet av utenlandsoppholdet.

Den andre muligheten til utenlandsopphold er i sjette semester i tredje studieår, hvor studentene kan ta 4 ukers skolepraksis. Praksisen er på skoler som OsloMet har samarbeid og avtaler med. Det er blant annet mulig å dra på utveksling til USA eller Nederland.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Både i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og den studentaktive undervisningen (heretter: seminararbeid) i basis- og profesjonsfag blir det stilt krav om 80 % obligatorisk oppmøte. Begrunnelsen for dette er at undervisningen skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Utdanningen skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning.

Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.