EPN-V2

Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag Programplan

Engelsk programnavn
Application of new technologies in vocational subjects
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Den teknologiske utviklingen skjer med et høyt tempo, og det stilles høye krav til den enkelte yrkesfaglærer. Nye arbeidsmetoder, ny teknologi og relevant opplæring i yrkesfagene er sentrale drivkrefter i samfunnet. Velferdsteknologi og Industri 4.0, økt digitalisering og robotisering er sentrale begreper for studiet.

Med utgangspunkt i analyse av læreplanene for studentenes egne programområder skal studentene utvikle og tilrettelegge for gode undervisningsopplegg hvor ny teknologi i relevante fagområder og yrker er sentrale begreper. Som grunnlag for dette skal studentene via hospitering i virksomheter/bedrifter kartlegge og finne frem til relevante og bærekraftige arbeidsoppgaver med bruk av ny teknologi. Deretter skal de planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulike undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til dybdelæring og få bedre forståelse for teknologi i eget fag. På den måten vil studiet bidra til å styrke både studentenes og elevenes digitale kompetanse. Tilrettelegging av prosesser som utvikler elevenes evne til kritiske tenkning, refleksjon og etiske vurderinger i yrkesutøvelsen vil være sentralt i studiet.

Studiet omfatter egne innholdskomponenter for ulike utdanningsprogrammer og tilpasses tilbudsstrukturen for de enkelte fagområdene. Studentene skal utvikle oppgaver og undervisningsopplegg tilpasset yrkene og elevens læreforutsetninger, og i dialog med elevene. Kunnskapsdeling står sentralt i studiet, og i løpet av studiet vil det vektlegges samarbeid hvor studentene skal utvikle gode profesjonsfelleskap og danne grunnlag for utvikling av gode arbeidsmiljø for deling og refleksjon.

Gode grunnleggende ferdigheter er viktig i all yrkesutøvelse. Når studentene skal gjøre arbeidsoppgavene om til læringsoppgaver og undervisningsopplegg, vil trening og bevisstgjøring av grunnleggende ferdigheter inngå.

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, fellesfaglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskrav

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

  • fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
  • minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

Læringsutbytte

Studiet skal kvalifisere studentene til å anvende ny teknologi i læringsarbeidet. Studentene skal etter gjennomført studium kunne analysere eget utdanningsprogram for yrkes- og arbeidsoppgaver med fokus på ny teknologi, og med utgangspunkt i egne analyser kunne utvikle tilpassede læringsoppgaver.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har

  • kunnskap om hvordan ny teknologi brukes ved yrkesutøvelse i eget fagfelt
  • kunnskap om bruk av ny teknologi og digital kompetanse for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
  • kunnskap om hvordan teknologi brukes, styres, evalueres og forstås i et samfunnsperspektiv

FerdigheterStudenten kan

  • anvende ny teknologi og digital kompetanse til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av sentrale og relevante yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
  • anvende relevante faglige og yrkespedagogiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
  • vurdere og dokumentere innvirkningen av ny teknologi og digital kompetanse på yrkesfaglige arbeidsprosesser

Generell kompetanseStudenten

  • har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv.
  • kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
  • kan anvende relevant nasjonal og internasjonal forskning

Innhold og oppbygging

Studiet består av to emner:

  • ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 studiepoeng
  • ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring, 15 studiepoeng

ATEKO6100 omhandler kartlegging, analyse, deling og nettbasert samhandling rundt teknologisk utvikling, bærekraftighet og yrkesfaglig teknologisk kompetanse innen eget utdanningsprogram. Emnet omhandler også dokumentasjon og utprøving av digitale læringselementer i opplæringen. Det faglige innholdet vektlegger blant annet personvern, sosiale medier, digitale læringselementer og analyse av læreplaner og arbeidsprosesser.

ATEKO6200 legger vekt på å anvende ny teknologi innenfor eget utdanningsprogram og utvikle læringsoppgaver/undervisningsopplegg basert på teknologien og digital kompetanse. Sentralt i dette emnet er profesjonsfelleskap, didaktisk tilrettelegging som fremmer kritisk tenkning og dybdelæring, simulering, ulike digitale verktøy og tjenester, dokumentasjon og vurdering av og for læring.

Studiet kan enten organiseres som et samlingsbasert studium eller helt nettbasert, uten fellessamlinger. Innhenting av informasjon om bruk av ny teknologi i arbeidslivet og studieoppgaver inngår i studiet.

ATEKO6100 danner grunnlag for ATEKO6200, og gjennomført og bestått ATEKO6100 eller tilsvarende er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen på ATEKO6200.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester. Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene arbeider individuelt og eventuelt i grupper med fagstoff og utvikling av undervisningsopplegg. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. I forbindelse med arbeidskravene skal studentene dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med hverandre og kollegaer.

Det forventes at deltakerne følger den oppsatte progresjonen, deltar i nettbasert samhandling, gjennomfører hospitering (yrkesfaglig praksis) i relevante virksomheter og arbeidskrav knyttet til studiet. Samarbeid og felles kompetanseutvikling innen anvendelse av ny teknologi og digital kompetanse står sentralt i studiet. Det vil bli lagt vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon på egen arbeidsplass. Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i tråd med de krav som stilles til yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører som organiserer yrkesopplæring.

Studentene skal hospitere tre til fem dager pr emne i relevante virksomheter og yrker, med fokus på bruken av ny teknologi og digital kompetanse i yrket.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Vurdering og sensur

Første semester: ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 stp. Individuell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått

Andre semester: ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring. 15 stp. Individuell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Øvrig informasjon

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie er et tre-semesters deltidsstudium som gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet gir spesialisert klinisk kompetanse og kvalifiserer for arbeid som kardiologisk sykepleier. Studiet gir grunnlag for arbeid og utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

En økning i antall pasienter med hjertesykdom, drevet av livsstilsendringer og en aldrende befolkning, samt fremskritt i medisinsk diagnostikk og behandling, innebærer et økende behov for spesialisert kompetanse i kardiologisk sykepleie. Kardiologisk sykepleie er aktuelt i forebygging- og behandling av kardiologisk sykdom. Ettersom flere pasienter nå lever lenger med hjertesykdom er det også økende behov for videre oppfølging av pasientgruppen.

Endringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som kortere sykehusopphold og utvidede behandlingsmuligheter, legger press på helsevesenets ressurser og behovet for spesialkompetanse. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus for videre behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten og gjennom ulike rehabiliteringstilbud. Pasienten med kardiologisk sykdom følges i økende grad gjennom polikliniske konsultasjoner og digital hjemmeoppfølging. Studiet gir kompetanse for digital samhandling og oppfølging, som foruten støtte og veiledning, kan innebære egenmåling og pasientrapporterte opplysninger om helsetilstand.

Relevans for arbeidsliv

Kardiologiske sykepleiere jobber i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, der de blir spesialister og ressurspersoner i tverrfaglige team.

Studiet er rettet mot sykepleiere og spesialsykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide, med pasienter med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende. Studiet skal gi studentene avansert sykepleiefaglig kompetanse i behandling av og i møte med pasienter med kardiologisk sykdom og deres pårørende, i et livsløpsperspektiv. Studiet er svært relevant for sykepleiere som er engasjert i kardiologiske problemstillinger og har ønske om å styrke fagutvikling og vitenskapelig praksis.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i kardiologisk sykepleier på masternivå kan også være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av hele eller deler av videreutdanningen som del av mastergraden. Innpasset vil være basert på en faglig vurdering fra det aktuelle masterstudiet.

Bærekraft

De Forente Nasjoners (FN’s) felles mål for en bærekraftig utvikling omfatter arbeid for god helse og livskvalitet for alle. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie retter seg primært mot FNs bærekraftsmål nummer tre; Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I samsvar med andre bærekraftsmål tar studiet sikte på en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt å fremme likestilling og redusere ulikhet i helse. Studieprogrammet skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.