Andrespråkspedagogikk for trinn 1–10 Programplan

Studiet i andrespråkspedagogikk skal gi lærere som jobber i skolen oppdatert og forskningsbasert kompetanse i temaer som dreier seg om elever med norsk som andrespråk, enten de går i egne tilbud eller er integrert i ordinære klasser.

Studiet er forankret i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning og i læreplanverket for grunnopplæringen. Andrespråkspedagogikk for trinn 1–10 tar sikte på å kvalifisere til arbeid med elever med norsk som andrespråk fra 1. til 10. trinn. Studietilbudet er en del av nasjonal strategi for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet, og gjennomføres på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Målgruppen for videreutdanning i andrespråkspedagogikk (30 studiepoeng) er lærere som underviser på 1.–10. trinn i grunnskolen.

Opptakskrav er godkjent lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen med minst 30 studiepoeng i norsk. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må i tillegg også dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 30 og 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet eller GLSM 60 studiepoeng. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisning i norsk som andrespråk. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker opptak til, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Se emneplanene.

I begge emner vil arbeidskrav være knyttet til faglig refleksjon, praksiserfaringer og kunnskapsdeling på egen skole, og arbeidskravene vil kunne tilpasses den aldersgruppa elever som lærerne på kurset har på sin skole. Fagdidaktiske problemstillinger er en viktig del av studiet, dessuten det å bruke og drøfte ulike læringsmiljøer, undervisningsmetoder, hjelpemidler og lærebøker.

I tillegg til undervisning blir samlingene brukt til diskusjoner og erfaringsdeling, blant annet med utgangspunkt i praksisopplegg deltakerne gjennomfører på egen skole. Mellom samlingene vil studenten få ulike arbeidskrav som knytter samlingenes tema til utvikling av kompetanse og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Studentene skal delta i refleksjonsoppgaver knyttet til egen praksis. Arbeidskrav kan være både muntlige og skriftlige, individuelle og i grupper.

Studentene arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret og vil gjennom studiet arbeide med digitale læringsressurser og prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i andrespråkslæring. I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer for andrespråkselever. Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentens profesjonalitet og rolle som lærer for elever med norsk som andrespråk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er krav om at studenten må delta på samlingene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i studiet. Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper. Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de faglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

Det er knyttet arbeidskrav til hvert emne. Retten til å gå opp til eksamen i emne 1 og 2 forutsetter godkjente arbeidskrav. For nærmere informasjon om innholdet i arbeidskrav, se den enkelte emneplan. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til ett nytt forsøk. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Vurderingskriterier

A: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er svært godt og korrekt formulert språklig.

B: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er meget godt og korrekt formulert språklig.

C: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er godt og korrekt formulert språklig.

D: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språklig.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

F: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskrav til god og korrekt språklig framstilling. Arbeidet viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen blir arrangert på samme måte som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen går fram av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse (Bachelor in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet- storbyuniversitetet. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Bachelorgraden er godkjent av The Association for Behavior Analysis International (ABAI), som er den internasjonale organisasjonen for forsking i og anvendelse av atferdsanalyse.

Utdanningen fyller også kravene til prekvalifisering for sertifisering gjennom The Board Certified Behavior Analyst® (BCBA®) som Board Certified Assistant Behavior Analysts (BCaBAs).

Det generelle målet med studiet er gi studenten grunnleggende kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse slik at denne er i stand til å analysere atferd og tilrettelegge miljøet rundt individer for å fremme og opprettholde ønsketatferdsendring.

Studentene må lære seg et presist begrepsapparat, lese relevant forskningslitteratur og delta aktivt i diskusjoner i det atferdsanalytiske miljøet for å oppnå denne kompetansen.

Gjennom slike aktiviteter vil studentene også få solid kunnskap om de etiske og faglige standardene i fagfeltet.

Institutt for atferdsvitenskap har et solid fagmiljø med tilknytning til en naturvitenskaplig tradisjon og en evidensbasert tilnærming til læring. Instituttet har også gjennom denne faglige profilen et betydelig nasjonalt og internasjonalt samarbeids- og forskningsnettverk. I tillegg til en selvstendig bachelorgrad innen psykologi, kan dette studie inngå i et fullstendig utdanningsløp fra bachelor- via master- til ph.d.-grad innen atferdsanalyse.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et godt utgangspunkt for videre studier som for eksempel i masterprogram i psykologi eller atferdsvitenskap/atferdsanalyse. Psykologi og atferdsanalyse vil også være egnet i kombinasjon med en rekke andre fag, som pedagogikk, helsefag, økonomi, ledelse og personaladministrasjon, samt andre samfunnsfag*.

*Ved opptak til videre studier gjelder den enkelte utdanningsinstitusjons til enhver tid gjeldende opptakskrav.

Relevans for arbeidsliv

Det er økende etterspørsel etter anvendbar kunnskap om læring og psykologi i offentlige og private virksomheter og etterspørsel etter kompetanse til å måle effekten av behandling, tiltak og andre iverksatte endringsprosesser. Studentene har etter endt studium kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse. Disse kan anvendes i selvstendig arbeid eller i samarbeid med andre fagpersoner til organisering, planlegging og gjennomføring av endringsarbeid, med særlig fokus på endringsprosesser som innebærer tilrettelegging av miljøet. Studenten vil etter endt studie også ha ferdigheter til å ulike måter måle effekten slikt endringsarbeid.

Bachelorgraden i psykologi med vekt på atferdsanalyse har to praksisperioder på 9 uker hver hvor studentene får erfaring i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre fagpersoner om endringsarbeid generelt og spesielt innen behandling og opplæring. Studiet fyller krav fra Helsedirektoratet om minimum 30 studiepoeng veiledet praksis i utdanningen for å kvalifisere for miljøterapeutstillinger.