EPN-V2

Årsstudium i økonomi og ledelse Programplan

Engelsk programnavn
Economics and Business Administration, 1-year Programme
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern er et mastertilbud for barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd og hverdagsliv. Studentene skal kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon, og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter. Videre er formålet å videreutvikle studentenes evne til analytisk tenkning og reflektere kritisk og etisk over egen praksis. I studiet belyses forhold mellom problemforståelse og valg av tiltak og metoder som benyttes i barnevernet, samt tiltakenes teoretiske utgangspunkt. Barnevernets mandat, juridiske rammebetingelser og barn og familiers rettigheter er sentrale tema.

Barnevern er en virksomhet hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. I studiet legges det vekt på hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby. Utdanningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern.

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppe

Studieretningen retter seg mot barnevernspedagoger som ønsker en faglig fordypning innen barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole.

Studiet kvalifiserer til

  • stillinger i kommunalt og statlig barnevern
  • stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn og familier
  • stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
  • opptak til ph.d.-studier

Deler av videreutdanning i Vurdering av barnets beste og videreutdanning i Juss i barnevernfaglig arbeid kan innpasses i studieprogrammet.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Læringsutbytte

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

  • presseetikk og kildekritikk
  • presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
  • lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
  • journalistikkens rolle i samfunnet
  • idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
  • analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
  • digital research, innsynsrett og offentlighet
  • mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
  • teorier og metoder i journalistikkforskningen
  • Journalistiske verdier og normer

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • gjøre kildekritiske vurderinger av alle typer kilder
  • ta gode presseetiske avgjørelser
  • arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
  • formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
  • benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
  • utvikle egne journalistiske ideer
  • formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
  • ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i egne journalistiske arbeider

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • reflektere over maktstrukturer
  • reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
  • reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
  • bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

Innhold og oppbygging

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor.

Fordypning

I fjerde semester skal studentene fordype seg i én av følgende tre retninger; fortellende journalistikk, undersøkende journalistikk eller internasjonal journalistikk. Hvert av disse emnene vil bygge videre på grunnemner de allerede har tatt, og gi mer avansert teoretisk og metodisk kunnskap innenfor den valgte retningen.

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer gjennom valgfrie emner.

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Dette er arbeidsintensive studier som veksler mellom perioder med daglig teoriundervisning og praktisk journalistisk produksjon.

Noe av undervisningen vil kunne gå på ettermiddag- og kveldstid.

I produksjonsperiodene deltar du i redaksjonsgrupper der du må bidra aktivt. Du skal dessuten levere teoretiske og praktiske arbeidskrav gjennom hele studiet. Alle innleveringer og gjennomganger er obligatoriske.

Nettavisen Journalen (journalen.oslomet.no) er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk hvis ikke annet er oppgitt.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. tretten uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 20 studiepoeng og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. For å få tiltre praksisplassen må eksamen være levert i emnet som går rett i forkant av praksis. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Vurdering og sensur

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen gjennom hele studiet. Emnene knyttet til internasjonal journalistikk skal utruste studentene med kunnskap, ferdigheter og etisk forståelse som trengs for å kunne produsere grundige, velfunderte og engasjerende saker om internasjonale temaer. Gjennom fordypningen som tilbys innenfor tematikken skal studentene skal kunne utvikle seg som dyktige internasjonale journalister og bidra til en bedre forståelse og dialog mellom mennesker på tvers av grenser, altså økt interkulturell bevissthet.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet sine generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets, fakultetets og studieprogrammets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Flere av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.