ZMF1 Muntlig fortelling 1 Emneplan

Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Den muntlige fortellingen foregår som en åpen og direkte toveiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og åpner for samspill mellom dem som er til stede. Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i den muntlige fortellerkunstens håndverk, teori og tradisjon. Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad.

Ingen.

Kunnskap

En student med fullført utdanning

• har et godt grunnlag for å velge materiale til fortellinger ut fra den kjennskap til kilder studiet gir
• har kunnskap om enkelte tradisjoner og retninger innen fortellerkunst
• har kunnskap om fagets muligheter og egenart
• kjenner til forsknings - og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

En student med fullført utdanning

• kan fremføre en fortelling muntlig for tilhørere
• kan inspirere barn, unge og voksne med ulike forutsetninger (interesser, kulturell bakgrunn osv.) til å fortelle
• kan benytte forskning som grunnlag for faget
• kan dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid

Generell kompetanse

En student med fullført utdanning

• kan vurdere når fortellerkunst er egnet som metode i et fag eller et tverrfaglig tema og kan skape kontekst for bruk av fortellerteknikk ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier
• kan med utgangspunkt i fantasi, livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kan bearbeide en fortelling med henblikk på fremføring

Undervisningen organiseres som samlinger. Bruken av teori er tilpasset til den praktiske siden av faget. 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet, og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene.

Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner.

Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor - selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen - at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne.

Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet.

Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Hovedvekten i studiet ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening i fortellerteknikk. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og det dramapedagogiske opplegget. Det arrangeres egne fortellerkvelder med gruppearbeid, fortellerstunder og i tillegg kommer praksisperioden.

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil foregå en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende tilbakemelding på studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene aktivt delta i vurderingen hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Praksis

Studiet omfatter fortellerpraksis. Gjennomføring av praksis er et arbeidskrav. Denne praksisen danner grunnlag for et utviklingsprosjekt som skal munne ut en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Fortellerpraksisen kan dreie seg om undersøkelser og utprøving i en skole, barnehage eller andre relevante institusjoner. Fortellerpraksis skal ha et omfang på om lag 10 timer. Studenten planlegger, gjennomfører og vurderer forløpet. Studentene må selv sørge for organisering av nødvendige avtaler og praktiske ordninger. Det oppfordres til å søke sammenhenger der det flerkulturelle er tilstede.

Som grunnlag for utviklingsprosjektet skal det formuleres interesseområde og problemstilling. Det fokuseres på studentenes evne til å eksperimentere, reflektere, analysere og vurdere ut fra pedagogiske, etiske og estetiske overveielser. Utviklingsprosjektet forutsetter en undersøkelsesprosess i god tid før praksisperioden begynner.

Fortellerpraksisen i muntlig fortelling 1 er egenpraksis, dvs. uten øvingslærer.

Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Arbeidskrav:

• Gjennomføring av fortellerpraksis.
• Åtte uformelle fortellerstunder i nærmiljøet.
• En rapport/logg fra de åtte fortellerstundene. Rapporten/loggen leses og kommenteres av faglærer.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse:

• Ferdighetstrening i fortellerteknikk.
• Fortellerkvelder med gruppearbeid.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

Design og idéutvikling skal belyse hvordan man gjennom arbeid med design kan utvikle kreativitet og skape fornyelse innen ulike områder. Det fokuseres på prosessen fra å registrere et behov, formulere kriterier, velge ulike metoder for idéutvikling, analysere marked og målgruppe, til selve formgivingen med tilpassing til ulike brukergrupper og til produksjon.

Ingen.

Etter å ha gjennomført dette studiet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om sentrale emner og problemstillinger innen designfeltet:

• Har kunnskap om designprosessen - fra idé til ferdig produkt.
• Har kunnskap om metoder for utvikling av innovative designløsninger.

Ferdighet

Studenten

• kan formidle sentrale emner, problemstillinger, verktøy og metoder innen fagfeltet design
• behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen design, som for eksempel tegne og presentasjonsteknikker
• kan identifisere ulike konseptuelle løsninger og utarbeide et eget konsept
• kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt eller tjeneste
• kan anvende kreative metoder for utforming av god design og gode produktløsninger

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til designerens utfordringer og rolle i forhold til innovasjon
• har kunnskap om designregistrering og patentbeskyttelse og kjenner til fremgangsmåten for søknad om registrering/patent.
• Kjenner til etiske problemstillinger knyttet til design og tilpassing til ulike brukergrupper
• kan utveksle synspunkter og bidra til problematisering av design knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn
• har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge undervisning i design og idéutvikling

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med tre til fem samlinger i semesteret. Studiet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper.