EPN-V2

YLRM1000 Matteknologi og måltidskunnskap Emneplan

Engelsk emnenavn
Food Science and Meal knowledge
Studieprogram
Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2019/2020
Emnehistorikk

Innledning

Emnet skal gi undervisningskompetanse i programfagene råstoff og produksjon, kosthold og livstil ved VG 1 Restaurant- og matfag og hovedområde mat og livsstil i grunnskolefaget mat og helse.

Forkunnskapskrav

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskaper om arbeidsmetoder/verktøy og prosesser innen matteknologi og måltidskunnskap som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K2)
  • har kunnskap om gjeldende læreplaner og styringsdokumenter innen programområdet (K1 og K2)
  • har kunnskap om smak som sosialt og kulturelt utrykk (K5)

Ferdigheter

Studenten

  • kan utvikle sine yrkesfaglige, yrkesdidaktiske og matfaglige kunnskaper (F1)
  • kan bruke sensorisk analyse for å bedømme næringsmidler (F1)
  • kan orienter seg i, og forholde seg kritisk til faglitteratur om mat og måltidskunnskap (F4)
  • kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter innen matteknologi og måltidskunnskap, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy (F2)
  • behersker relevante arbeidsprosesser og reflektere over egen arbeidsutøvelse innen matteknologi og måltidskunnskap (F5)
  • kan bruke relevante forskningsresultater innen mat og måltidskunnskap for å treffe begrunnede valg (F7)
  • kan gjennomføre praktiske eksperimenter der ulike egenskaper ved råvarer og produkter kartlegges (F5)

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i fellestrekk og ulikheter i forhold til matteknologi og måltidskunnskap mellom de ulike yrkene (G5)
  • kan analysere egne behov for endrings- og utviklingskompetanse i møtet med framtidens behov for yrkesutøvere i restaurant- og matfag som kan utvikle og produsere sunn mat (G3)

Innhold

Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over syv dager med utgangspunkt i oppgitte temaer. Oppgaven har et omfang på 3500 ord +/- ti prosent.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Det gis ny oppgavetekst ved ny og utsatt eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, dialog, gruppearbeid, laboratorieøvelser med næringsmidler, oppgaveløsning, digitale verktøy.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Praksis

Tre dagers yrkespraksis. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer, Praksisopplæring.

Arbeidskrav

  • to skriftlige rapporter, hver rapport skal være på 2000 ord +/- 20 prosent.
  • studentene dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten, det beregnes 60 til 70 sider litteratur per studiepoeng

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere to ganger.

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager, 2000 ord +/- 20 prosent etter retningslinjer gitt av faglærer.

Ny og utsatt eksamen

  • Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen
  • Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Hjelpemidler ved eksamen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur og tradisjon
  • kunnskap om ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
  • kunnskap om relasjonen mellom samfunn og individ, kunnskap om barns sosialiseringsprosesser og inkludering i barnehagen
  • kunnskap om velferdsstaten, kunnskap om barns oppvekst og rettigheter, familier og felles velferdsordninger
  • kunnskap om grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn, kultur og etnisitet samt kunnskap om den samiske urbefolkningens status og rettigheter

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over og begrunne barnehagens praksis ut fra etisk teori og kunnskap om barns moralske danning
  • kan arbeide med høytider og sentrale fortellinger fra religionene
  • kan samarbeide med foreldre basert på barnehagens samfunnsmandat
  • har handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kan identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep

Generell kompetanse

Studenten kan

  • arbeide med og reflektere over etikk, livssyn og religion sammen med kolleger, barn og foreldre
  • arbeide med grunnleggende verdier i barnehagen og ta aktivt del i barns danningsprosess
  • utøve personal- og pedagogisk ledelse i barnehagen basert på profesjonsetisk kompetanse og forståelse av maktforhold

Vurderingsuttrykk

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer, som for eksempel individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning, seminarer, ekskursjoner, storforelesninger og veiledning.

Til emnet ligger også temadagen Refleksjon, profesjon, praksis (RPP2) som bygger på temadag i kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk (RPP1), og undervisning i temaet Barn i vanskelige livssituasjoner (BIV1) som videreføres i LSU (BIV2).

Veiledet praksisstudier

Praksisstudiet i andre studieår er veiledet og består av 35 praksisdager. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Fravær fra praksisstudiet i emnet må være tatt igjen innen utgangen av vårsemesteret. Praksislærer vurderer praksisstudiet til bestått eller ikke bestått.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksis https://student.oslomet.no/praksis-barnehagelererog i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).

Sensorordning

Det forutsettes godkjente arbeidskrav, deltakelse i faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisningen for å avlegge eksamen.

Arbeidskrav

  • Prosjekt i grupper som dokumenteres ved et refleksjonsnotat (om lag 1500 ord) og muntlig presentasjon i gruppe for klassen (om lag 20 minutter). I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.
  • Individuell samtale med en faglærer på om lag 20 minutter med utgangspunkt i hovedtemaer fra pensum.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

  • Temadagen Refleksjon, profesjon, praksis 2 (RPP2).
  • Temadager og undervisningsøkter om Barn i vanskelige livssituasjoner 1 (BIV1).
  • Deltakelse på praksisforberedelse
  • Deltakelse på praksisoppsummering
  • Deltakelse i INTER1200: Seminar over 2 dager.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, faglige aktiviteter med krav til deltakelse og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid.