YLHOH3000 Education and professions in an organizational and community perspective Course description

Emnet tar for seg helse- og oppvekstfaglige yrkers kjerneområder, og setter yrkesutøvelsen inn i en bred organisasjonsmessige, kulturell og samfunnsmessig kontekst. Det vektlegges hvordan læreren kan utdanne og danne yrkesutøvere til å møte yrkenes krav, og kunne bidra til utvikling av samfunnsansvar. Fokus settes særlig på hvordan lærere og yrkesutøvere skal kunne både møte og skape endring.

Emnet består av 15 studiepoeng med en fordeling på 3 studiepoeng breddefag, 7 studiepoeng dybdefag og 5 studiepoeng profesjonsfag.

Bestått YLHOH1000, YLHOD1000, YLHOH1100, YLHOD1100, YLHOH1200 og YLHOD1200.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om skolens og yrkesopplæringens plass og rolle i samfunns- og kulturlivet
• har kunnskap om ulike organisasjonsmodeller og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om omsorgens hovedelementer, og de ulike kravene til omsorg og service innen ulike helse- og oppvekstfaglige yrker
• har kunnskap om hvordan yrkesutøvere og yrkesutøvelse i helse- og oppvekstfaglige yrker påvirkes av kulturelle og samfunnsmessige utviklingstrekk og endringer

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge, og gjennomføre innovasjons- og endringsarbeid innen eget yrkesområde
• kan vurdere ulike helse- og oppvekstfaglige yrkers krav til personlige egenskaper og egnethet, og kan veilede elever i deres yrkesvalg
• kan veilede elever i utvikling av deres yrkesrolle og yrkesidentitet
• kan ta i bruk varierte tilnærminger og virkemidler i arbeid med danning og utdanning til omsorgsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten:

• kan holde seg oppdatert i helse- og oppvekstfagenes utvikling, og i organisatoriske endringer innen helse- og oppvekstsektoren
• kan bidra til en yrkesopplæring som ivaretar helse- og oppvekstyrkenes egenart og samfunnets kompetansebehov, og legge grunnlag for livslang læring
• kan integrere intensjonene i den generelle læreplanen i sitt daglige lærerarbeid
• kan reflektere over og videreutvikle egen lærerrolle i lys av endringer i skole og samfunnsliv
• kan drøfte yrkesfaglige og yrkesetiske utfordringer innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, og bidra til demokratisk dannelse innen et globalt samfunn

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

• Studenten skal skrive et utforskende vitenskapsteoretisk essay om betydningen av vitenskapsteori for barnehagefaglige problemstillinger. Omfang: 1500 ord (+/- 10%). Formålet med arbeidskravet er å øve seg på å knytte vitenskapsteorien til eget fagfelt.
• Studenten skal holde en muntlig individuell presentasjon i gruppe om hvordan et tenkt forskningsspørsmål kan besvares ved hjelp av en gitt metodisk tilnærming. Studenten skal diskutere metodens styrker og svakheter når det gjelder den ønskede vitenskapelige produksjon av kunnskap, og drøfte aktuelle forskningsetiske spørsmål. Studenten må sende inn et skriftlig utkast på 1200 ord (+/- 10%) til veileder og resten av gruppa én uke før innleveringsfrist. Formålet med arbeidskravet er å forberede studenter på forskningsarbeid i praksis, og å utvikle forståelsen av sammenhengen mellom forskningsspørsmål, metode og vitenskapsteori.

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 % tilstedeværelse på alle deler av samlingene.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning, se programplan for Master i barnehagekunnskap.

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som dialogbasert undervisning, erfaringsdeling, klassediskusjoner, forelesninger og gruppearbeid.

Praksis

5 dager yrkesfaglig praksis.

Arbeidskrav

• Individuell skriftlig oppgave om planlegging og gjennomføring av en innovasjon innen eget primæryrke. Oppgaven er knyttet til yrkesfaglig praksis. Omfang 2500 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og eventuelt vedlegg.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering én gang innen ordinær eksamen. Studenten får til sammen to forsøk ved hvert arbeidskrav.

Individuell skriftlig prosjekteksamen uten tilsyn. Faglig refleksjonsoppgave om yrkes- og profesjonsutøvelse i en organisasjons-, samfunnsmessig og kulturell kontekst. Omfang: 5000 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og eventuelt vedlegg.

Ny og utsatt eksamen

• Prosjekteksamen kan omarbeides 1 gang ved ny og utsatt eksamen.
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Vitenskapsteori og forskningsmetoder skal utvikle studentenes kjennskap til ulike typer av kunnskapsproduksjon i forskning om barn og barnehage. Emnet skal synliggjøre hvordan vitenskapsteoretiske forutsetninger knyttet til synet på kunnskap ligger til grunn for ulike tilnærminger til pedagogikk og pedagogisk forskning, og gi en oversikt over ulike metodiske fremgangsmåter, både kvantitative og kvalitative, som blir brukt i barnehageforskningen. Forskningsetiske aspekter knyttet til forskning om barn og barnehage vil også bli diskutert. Målet med emnet er å utvikle studentenes evne til å kritisk vurdere styrker og svakheter ved ulike vitenskapsteoretiske retninger og metodiske fremgangsmåter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger som er relevante for forskning om barn og barnehage
• har grunnleggende kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative forskningsmetoder
• har kjennskap til forskningsetiske problemstillinger og gjeldende forskningsetiske lover og retningslinjer

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over hvordan ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner ligger til grunn for ulike former for kunnskap om pedagogisk praksis
• kan reflektere over styrker og svakheter ved ulike metodiske tilnærminger, og diskutere forskningsetiske problemstillinger forbundet med de ulike metodene
• kan vurdere hvilke metoder som er egnet til å besvare ulike typer problemstillinger, og identifisere og drøfte relevante vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til disse

Generell kompetanse

Studenten

• kan analyserer barnehagefaglige problemstillinger, og reflektere kritisk over styrker og svakheter ved ulike typer av kunnskapsproduksjon om barnehagen
• kan skrive et vitenskapelig essay, og se sammenhenger mellom pedagogiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger
• kan presentere sine refleksjoner muntlig, og diskutere egne og andres analyser av sammenhengen mellom problemstilling, forskningsmetoder og vitenskapsteori

Undervisningen i dette emnet består av forelesninger i større grupper, hvor alle studieretningene er samlet. I tillegg vil det arrangeres seminarer og gruppearbeid. Seminarer, gruppearbeid og veiledninger vil også kunne foregå digitalt.