YLHOD2000 Forebyggende helsearbeid Emneplan

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Masterstudiet i helse og teknologi omfatter obligatoriske fellesemner og obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 50 studiepoeng. Studentene tilbys ulike valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Enkelte valgemner tilbys på tvers av spesialiseringene mens andre er valgfrie innenfor den enkelte spesialisering. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Spesialiseringen i biomedisin går på fulltid over to år, mens spesialiseringen i assisterende teknologi i helse og spesialiseringen i radiografi tilbys som treårige deltidsstudier.

Innhold i obligatoriske fellesemner

To emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for spesialiseringene:

Fellesemnet HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (10 stp) introduserer studentene til sentrale begreper knyttet til teknologisk utvikling, systemdesign og tjenesteinnovasjon. I emnet utforsker studentene hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid. Samtidig vil studentene reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk. Tverrfaglig samhandlingskompetanse i utvikling og implementering av ny teknologi i helse- og sosialtjenesten vektlegges.

Fellesemnet HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Masteroppgaven

Programmet har normalt en masteroppgave på 50 studiepoeng (MAATH5900/MABIO5910/MARAD5900). Studenter som velger å gjennomføre ett semester i utlandet har mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng (HETEK5910). Se nærmere informasjon under Internasjonalisering. Uavhengig av omfang på masteroppgaven, utarbeides prosjektbeskrivelsen med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Studentene kan også få tilbud om prosjekt tilknyttet forskningsprosjekter ved universitetet, eksterne norske samarbeidspartnere eller utenlandske institusjoner som OsloMet har avtale med.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge mellom flere valgfrie emner. Enkelte valgfrie emner kan velges av studenter uavhengig av spesialisering, mens noen er særskilt rettet mot studenter på den enkelte spesialisering. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester kan variere. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Forutsetningen for at et valgfritt emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på programmet, uavhengig av spesialisering:

• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse, 10 stp.
• HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• MAFAR5000 Kliniske studier for helsepersonell – planlegging og gjennomføring, 10 stp
• SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og assisterende teknologi i helse kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i radiografi:

• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og radiografi kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i assisterende teknologi i helse:

• MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse, 10 stp

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Spesialisering i biomedisin (heltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i assisterende teknologi i helse (deltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi (deltid): Studenten må ha bestått alle emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi med innpassingsopptak (deltid): Studenten må ha bestått HETEK4000 og HETEK4100 før masteroppgaven kan påbegynnes
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse internasjonale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

I dette masterprogrammet vil studentene få tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur. Enkelte emner vil i sin helhet gjennomføres på engelsk og programmet vil benytte forelesere og gjesteforelesere med internasjonal erfaring.

De ansattes faglige nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenterFølgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (HØST)
• HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (HØST)
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens (HØST)
• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling (HØST)
• MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse (HØST)
• HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse (HØST)
• HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging (HØST)
• MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring (VÅR)

Emner fra HETEK kan kombineres med emner fra andre masterprogrammer ved OsloMet som er tilrettelagt for innreisende studenter.

Tilrettelegging for utreisende studenterStudenter på spesialiseringen i biomedisin som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Det tilrettelegges for at studenter som reiser på utveksling kan skrive masteroppgave på 30 studiepoeng etter utvekslingsoppholdet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator kan bidra med veiledning ved emnevalg.

MasterprosjektetStudenter på spesialiseringene i assisterende teknologi i helse, biomedisin og radiografi har mulighet til å gjennomføre hele eller deler av masterprosjektet ved læresteder eller forskningsgrupper i utlandet, og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 studiepoeng). Tilsvarende kan det være mulig for innreisende studenter å gjennomføre sin masteroppgave ved OsloMet. Inn- og utveksling i forbindelse med masterprosjekter vil være avhengig av tilgjengelige relevante oppgaver og veilederkapasitet. Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

For øvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Emnets innhold belyser grunnleggende forhold knyttet til helseforståelse og forebyggende helsearbeid. Temaene belyses både i et individ-, et samfunns- og et yrkesperspektiv. Som forutsetning for å utvikle en meningsfylt yrkesopplæring, settes fokus på yrkesdidaktikk, læringsteorier og tilpasset opplæring.

Temaer

• helseforståelse
• helsepolitikk
• folkehelse og forebyggende helsearbeid
• sammenhenger mellom helse, livsstil, miljø og samfunn
• helsekommunikasjon og fremstilling av helse i media
• helseforskning, helseopplysning, informasjon og reklame
• tverrfaglig samarbeid
• læring og læringsteorier
• yrkesdidaktikk
• tilpasset opplæring

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesning med dialog, klassediskusjoner, gruppearbeid.

Praksis

• pedagogisk praksisperiode 2, 20 dager pedagogisk praksis for heltid
• 5 dager yrkesfaglig praksis hel- og deltid

• Individuelt muntlig fremlegg, 15 minutter, om relevant og meningsfull yrkesopplæring forankret innen helse- og oppvekstyrkene, knyttet til læringsteori.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering én gang innen ordinær eksamen. Studenten får til sammen to forsøk ved hvert arbeidskrav. Ved sykdom eller lignende kan kompensasjon avtales med faglærer.

Individuell skriftlig prosjekteksamen uten tilsyn, _knyttet til yrkespraksis. Omhandler utfordringer i forebyggende helsearbeid innen eget primæryrke, med refleksjon over utfordringer og muligheter knyttet til yrkesrettet opplæring i forebyggende helsearbeid. Omfang: 4000 ord (+/- 10 %).

Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år.

Ny og utsatt eksamen

• Prosjektrapporten kan omarbeides 1 gang ved ny og utsatt eksamen.
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Pensumliste

Berg, J. E. (2014). Helseatferd og psykososiale faktorer. I U.-G. S. Goth (Red.), Folkehelse i et norsk perspektiv (s. 163-181). Oslo: Gyldendal akademisk. [19 sider]

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor: Skrevet mot LK06: Læreplan for kunnskapsløftet (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 7 og 8 (56 sider)]

Englund, T. (2004). John Dewey: Den pragmatiska utbildningsfilosofin. I K. Steinsholt, & L. Løvlie (Red.),Pedagogikkens mange ansikter: Pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s. 376-391). Oslo: Universitetsforl. [15 sider]

Fugelli, P. & Ingstad, B. (2014). Helse på norsk: God helse slik folk ser det (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2 (22 sider)]

Goth, U.-G. S. (2014). Migrasjonshelse. I U.-G. S. Goth (Red.), Folkehelse i et norsk perspektiv (s. 91-117). Oslo: Gyldendal akademisk. [27 sider]

Haaland, G. & Nilsen, S. E. (2013). Læring gjennom praksis: Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen: En grunnbok i yrkesdidaktikk . Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. [Kap. 10 (11 sider)]

Kolbjørnsen, E. O. (2006). Tilpasset opplæring og differensiering: Videregående skole . Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. [s. 5-71 (66 sider) NB: utgått fra forlaget, nærmere beskjed gis av faglærer]

Manger, T. (2013). Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 1, Undervisning og læring (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. [Kap. 6, 7, 8, 9 og 10 (125 sider)]

Martinsen, E. W. (2011). Psykiske lidelser som folkehelseutfordring. I N. C. Øverby, M. K. Torstveit, R. Høigaard, & G. Stene-Larsen (Red.), Folkehelsearbeid (s. 112-120). Kristiansand: Høyskoleforl. [8 sider]

Myhre, R. (1996). Grunnlinjer i pedagogikkens historie (2. utg.). [Oslo]: Ad notam Gyldendal. [Kap. 1, 4, 7, 9, 10 og 11 (77 sider) Finnes også elektronisk: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070600013]

Myskja, A. (2008). På vei mot en integrert medisin: En innføring i komplementær og alternativ behandling . Bergen: Fagbokforl. [Kap. 2 (15 sider)]

Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: Folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. [Kap. 1-17 (199 sider)]

Norvoll, R. (2013). Framtidige utfordringer for det psykiske helsefeltet og den samfunnsvitenskapelige forskningen. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver (s. 313-322). Oslo: Gyldendal akademisk. [10 sider]

Norvoll, R. (2013). Samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk helse og psykiske helsetjenester. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver (s. 38-72). Oslo: Gyldendal akademisk. [35 sider]

Offergaard, T.-L. (2011). Bærekraftig utvikling og folkehelsearbeid (2. utg.). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. [Kap. 8 (15 sider)]

Sletteland, N. (2014). Helsekommunikasjon og digitale medier . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2 (19 sider)]

Sylte, A. L. & Keeping, D. (2016). Profesjonspedagogikk: Profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 6 (36 sider)]

Varvin, S. (2012). Indre og ytre eksil. I S. Gilbert, E. Stänicke, & F. Engelstad (Red.), Psyke, kultur og samfunn: Perspektiver på indre og ytre virkelighet (s. 55-70). Oslo: Abstrakt forl. [16 sider]

Vetlesen, A. J. (2012). Transport og transformasjon av psykisk smerte. I S. Gilbert, E. Stänicke, & F. Engelstad (Red.), Psyke, kultur og samfunn: Perspektiver på indre og ytre virkelighet (s. 217-228). Oslo: Abstrakt forl. [12 sider]

Til sammen: 759 siderAktuelle artikler på norsk og engelsk, tilsvarende ca 100 siderSelvvalgt litteratur, tilsvarende ca. 150 sider.

(Pensumliste ajour: 30.06.2016 Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, APA-stil)