EPN

YLHOD1000 Helse- og oppvekstyrkene og lærerrollen Emneplan

Engelsk emnenavn
Health and social care professions and the role of the teacher
Studieprogram
Yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag, deltid
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2018/2019
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet er en innføring i det doble praksisfelt, som inkluderer både lærerprofesjonen og yrkesutøvelse innfor helse- og oppvekstfag. Studentene skal tilegne seg yrkesfaglig breddekompetanse og bli kjent med hva det vil si å skulle lede opplæring innen hele programområdet, med yrkene Helsesekretær, Tannhelsesekretær, Fotterapeut, Apotektekniker, Helsefagarbeider, Ambulansearbeider, Hudpleier, Ortopeditekniker og Barne- og ungdomsarbeider. Skolens historiske utvikling og dagens samfunnsmandat vil også være sentralt i emnet.

Emnet består av 30 studiepoeng med en fordeling på 15 studiepoeng  breddefag, 5 studiepoeng dybdefag og 10 studiepoeng profesjonsfag.

Forkunnskapskrav

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om de ulike helse- og oppvekstyrkene, deres utdanningsløp, historiske forankring og betydning i dagens samfunn
  • har kunnskap om lovverk og styringsdokumenter som er aktuelle for lærerprofesjonen og for helse- og oppvekstyrkene
  • har kunnskap om bruken av ulike digitale verktøy og teknologiske hjelpemidler i helse- og oppvekstyrker
  • har kunnskap om velferdsstaten og om helse-, sosial- og oppvekstsektorens oppbygning og funksjon  
  • har kunnskap om lærerrollen og om skolen som arena for læring og dannelse
  • har kunnskap om de verdier og normer som ligger til grunn for yrkesutøvelsen og hvilke etiske føringer dette legger for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Studenten

  • kan utarbeide veiledningsdokumenter/undervisningsplaner ved hjelp av didaktiske modeller og undervisningsprinsipper
  • kan beskrive og analysere egen kompetanse innen helse- og oppvekstyrker, og identifisere eget behov for kompetanseheving
  • kan anvende ulike læringsstrategier i eget læringsarbeid
  • kan analysere og anvende gjeldene styringsdokumenter for skole og arbeidsliv
  • kan observere og kartlegge elever og brukers behov
  • kan integrere grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet
  • kan formidle yrkeskunnskap muntlig, skriftlig eller gjennom andre dokumentasjonsformer og beherske/anvende digitalt verktøy

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere og beskrive helse- og oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk
  • har evne til etisk refleksjon og viser innsikt i sentrale yrkesfaglige utfordringer og yrkesetiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen og lærerrollen
  • kan analysere og videreutvikle egen yrkes- og lærerrolle
  • kan tilrettelegge yrkesopplæring med utgangspunkt i didaktisk teori
  • kan orientere seg i faglitteratur og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder

Innhold

Temaer i emnet er helse- og oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk, samt deres historie og betydning i dagens samfunn. Likeså vil lærerens arbeidsoppgaver, roller og funksjon i tilknytning til danning og utdanning av personell til yrker innen helse- og oppvekstfag bli vektlagt.

Temaer

  • Helse- oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk.
  • Lærerens arbeidsoppgaver, roller og funksjoner knyttet til yrkesopplæring i helse- og oppvekstfag.
  • Lover og styringsdokumenter i lærerprofesjonen og i helse- og oppvekstyrkene.
  • Kartlegge egen kompetanse og analysere eget behov for kompetanseheving.
  • Grunnleggende ferdigheter og bruk av læringsstrategier samt hvordan dokumentere læring.
  • Samfunnets verdigrunnlag som inkluderer etikk, yrkesetikk og dannelse.
  • Yrkesrettet og didaktisk opplæring i skole og arbeidsliv.
  • God bruk av kilder og kildekritikk.
  • Observasjon og kartlegging som grunnlag for tilrettelagt og differensiert opplæring.
  • Planlegge, gjennomføre og vurdere yrkesopplæring i videregående skole.

Arbeids- og undervisningsformer

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesninger (også dialogbaserte), erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid og gruppearbeid. Det gjennomføres dessuten observasjon av undervisning i videregående skole. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Praksis

15 dager yrkesfaglig praksis.

Arbeidskrav

  • Individuell skriftlig plan for instruksjon i en arbeidsoppgave som er relevant for eget primæryrke. Omfang:1000 ord (+/- 10 prosent) + litteraturliste og evt. vedlegg.
  • Individuell gjennomføring av planlagt instruksjon (10 minutter).
  • Skriftlig gruppeoppgave om Helse- og oppvekstyrkenes innhold og utvikling, knyttet til yrkesfaglig praksis. Omfang: 2400 ord (+/- 10 prosent) + litteraturliste og evt. vedlegg. Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.
  • Muntlig fremlegg av gruppeoppgave (15 minutter). Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.
  • Individuell skriftlig refleksjonsoppgave om lærerrollen og sentrale læreroppgaver Omfang:1200 ord (+/- 10 prosent) + litteraturliste og evt. vedlegg.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering én gang innen ordinær eksamen. Studenten får til sammen to forsøk på hvert arbeidskrav. Ved sykdom eller lignende kan kompensasjon avtales med faglærer.  

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 6 timer.

Ny og utsatt eksamen

  • Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år.