EPN-V2

YFRM2200 Ungdomskultur, kjønn og mangfold Emneplan

Engelsk emnenavn
Youth culture, gender and diversity
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2026/2027
Emnehistorikk
  • Innledning

    Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis

    • Yrkesfaglig praksis skal tilsvare 60 dager veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen.
    • Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom, oppvekst og livsløp.

    Yrkesfaglig praksis

    Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og skal ha underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres inn på Fronter. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen.

     

    Pedagogisk praksis

    Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn (60 dager). Totalt skal studentene gjennomføre 70 dager pedagogisk praksis.

    Studenten gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet

    • 1. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg2 eller vg3 innen eget fagområde i den videregående skole
    • 2. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg1 i helse- og oppvekstfag i den videregående skole
    • 3. praksisperiode: 10 dager, pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet direkte knyttet til emnet Mat, helse og helsefremmende aktiviteter
    • 4. praksisperiode: 20 dager valgfri pedagogisk praksis knyttet til videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og fagene Mat og helse, Arbeidslivsfag og aktuelle valgfag i grunnskolen.

    Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Karakteren fastsettes i samarbeid mellom praksislærer og lærer fra høgskolen ved slutten av hver praksisperiode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må være bestått før neste periode kan påbegynnes. Det er krav 100 % tilstedeværelse i praksis.

    Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

    Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved HiOA.

  • Læringsutbytte

    Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag har tilrettelagt for studentutveksling i tredje og fjerde semester. Dette gjelder emne YLHOH2000, YLHOD2000, YLHOHO2100, YLHOD2100 og YLHOHO2200, YLHOD2200. Emnene kan tilrettelegges for engelskspråklige studenter.

  • Innhold

    Emnet omhandler undervisning på ungdomstrinnet, ungdomskultur, livsmestring, psykisk helse, kosthold og ernæring, og ansvaret restaurant- og matfagbransjene har for å bidra til et etisk og bærekraftig kosthold.

    • Kjennskap til struktur og fag i ungdomskolen og undervisningskompetanse i aktuelle fag
    • Ungdomskultur, psykisk helse, mangfold, identitet og kjønn
    • Livsmestring og karrierveiledning
    • Barn og unge i vanskelig livssituasjoner
    • Folkehelse, ernæring, kosthold, nasjonale kostråd og matkultur i et mangfoldsperspektiv
    • Bærekraftig matproduksjon og forbruk
    • Sosiale medier, nettvett og kildekritikk

    Praksis

    • Pedagogisk praksisperiode 3, 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet 8-10
    • 10 dager yrkesfaglig praksis
  • Arbeids- og undervisningsformer

    I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

    Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og gjennomføres/leveres til godkjenning ytterligere én gang før ordinær eksamen.

    Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfarings basert, er tilstedeværelse svært viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Derfor settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

     

    Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

     

    Faglærere, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

  • Vurdering og eksamen

    • Godkjent av studieutvalget ved LUI10.04.2014
    • Gjeldende fra høstsemesteret 2014
    • Redaksjonelle endringer foretatt 28.06.2017
    • Endringer godkjent av studieutvalget ved LUI 29.01.2018

     

    Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for yrkesfaglærerutdanning

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Alle hjelpemidler er tillatt.

  • Vurderingsuttrykk

    Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

  • Sensorordning

    Det benyttes en intern og en ekstern sensor.