EPN

YFRM1100 Profesjon- og yrkesfag i et opplæringsperspektiv Emneplan

Engelsk emnenavn
Professional and vocational subjects in a training perspective
Studieprogram
Bachelorstudium i yrkesfaglærerutdanning
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2020/2021
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omhandler kjennskap til læreryrket og yrkene i restaurant- og matfag. Det gir innsikt i lovverk og styringsdokumenter, skolens og yrkesopplæringens plass og rolle i kultur og samfunn. Det omhandler også læringsstrategier, yrkesidentitet, yrkesstolthet og yrkesetikk. Faglig innhold vil være forankret i relevant teori om yrkeskunnskap, baseres på observasjon og kartlegging av særtrekk og fellestrekk yrkene imellom, samt analyse av yrkeskompetanse, produksjons- og prosessdokumentasjon av yrkene i utdanningsprogrammet.

Forkunnskapskrav

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

 

Kunnskap

Studenten

  • kjenner aktuelle styringsdokumenter og gjeldene læreplaner

  • kjenner ulike læringsstrategier

  • har kunnskap om arbeids- og samfunnslivet, yrkene og bransjene i restaurant- og matfag

  • har kunnskap om bruk av IKT og annen aktuell teknologi innenfor restaurant- og matfag

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan beskrive yrkeskulturen i ulike yrker innen restaurant- og matfagene

  • kan beskrive særtrekk og fellestrekk i yrkene i restaurant- og matfag

  • kan analysere yrkesutøvelse som grunnlag for å tolke og analysere læreplanene

  • kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere yrkesfaglig arbeid

  • kan bruke IKT som dokumentasjonsverktøy

  • kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i yrkesopplæringen

  • kan analysere kompetanse, utdanningsbehov og utviklingsmuligheter på yrkesområdet

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov

  • kan vurdere hvordan yrkeskultur og historie kan brukes i yrkesutøvelsen i restaurant- og matfagene

  • kan utføre arbeid som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til restaurant- og matfagenes normer, samfunns og yrkesetiske verdier

Innhold

  • Fellestrekk og særtrekk mellom yrker

Næringsmidler som kulturbærer

  • Teoriforankring av relevant yrkeskunnskap

Matkultur, eksperimentell matlagning, smak, sensorisk metode, matteknologi og måltidskunnskap.

  • Etikk

Behandling av råvarer og produksjon av næringsmidler

  • Yrkesidentitet og yrkesstolthet

Behandling av råvarer og produksjon av næringsmidler, fra yrkesutøver til yrkesfaglærer

  • Læringsstrategier

Planlegging av yrkesopplæring

  • Lærerrollen

  • Lovverk og styringsdokumenter i yrkesopplæringen

Gjeldene styringsdokumenter, læreplaner i restaurant- og matfag og overordnet plan for opplæringen

  • Skolens og yrkesopplæringens plass og rolle i kultur og samfunn

Praksis

  • 10 dager i yrkesfaglig praksis

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og består av blant annet erfaringsdeling, forelesning, øvingsoppgaver, arbeid i sensorisk laboratorium, dialogbasert undervisning og gruppearbeid

 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

 

  • Arbeidskrav 1. Kompetansekartlegging. Individuell skriftlig oppgave: Kompetansekartlegging og analyse av yrkesutøvelse og særtrekk i eget yrke. Kartleggingen skal vise studentenes kompetanse og kompetansebehov. Omfang: 2000 ord +/- 10%.

  • Arbeidskrav 2. Yrkenes fellestrekk og særtrekk. Skriftlig oppgave knyttet til yrkesteori. Arbeidskravet løses individuelt. Hensikten er å øke studentenes yrkesteoretiske kunnskap. Omfang: 2000 ord +/- 10%

  • Arbeidskrav 3. Øvingsoppgave i gruppe. Lage en digital historiefortelling i grupper på maksimalt tre studenter. Fortellingen skal ha et matteknologisk og didaktisk perspektiv etter nærmere retningslinjer gitt av faglærer. Hensikten er å formidle yrkesteoretisk kunnskap digitalt. Omfang: digital historie på fem minutter presenteres i klassen og fem minutters muntlig refleksjon. Som en del av arbeidskravet skal hver studentgruppe gi muntlig tilbakemelding til en annen studentgruppe.

  • Arbeidskrav 4. Individuell dokumentasjon fra yrkesfaglig praksis i ett yrke utenfor eget fagbrevområde med fokus på yrkesidentitet og yrkesutøvelse. Det skrives en dokumentasjon med refleksjon. Hensikten med arbeidskravet er å få kjennskap til yrkene utenfor eget fagbrevområde. Omfang: 800 ord +/- 10%

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

 

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for emnet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Vurdering og eksamen

Individuell muntlig presentasjon.

 

  • En digital historiefortelling som oppsummer egen læring forankret i relevant teori for emnet. Omfang: 30 minutter (ca. 20 minutter presentasjon, og ca. 10 minutter til oppklarende spørsmål)

 

Ny og utsatt eksamen

  • Ny og utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen

  • Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt. Kilder skal oppgis.

Vurderingsuttrykk

Eksamen vurderes til Bestått/ikke bestått.

Sensorordning

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet, og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.