YFHO1200 Yrkesfaglige kjerneelementer og ledelse av læringsprosesser Emneplan

Emnet omhandler folkehelse, livsmestring og grunnleggende forhold knyttet til læreryrkets og helse- og oppvekstyrkenes relasjonelle karakter. Det legges spesielt vekt på kommunikasjon med og samhandling mellom mennesker med ulik bakgrunn, og i ulike roller, aldre og livssituasjoner. Omsorg og omsorgens særtrekk står sentralt. Med utgangspunkt i en bred samfunnsmessig, historisk og global kontekst, relateres dagens helse- og omsorgsutfordringer til yrkesutøvelsen innen de enkelte helse- og oppvekstyrkene. Ulike innfallsvinkler til forebyggende helsearbeid blir vektlagt. Læreplananalyse og undervisningsplanlegging står sentralt, og emnets innhold knyttes spesielt til arbeid med verdigrunnlaget i opplæringens overordnede del.

Ingen

Ingen.

Dialogbasert undervisning, klassediskusjoner, gruppearbeid, selvstudier, forelesninger, praktiske øvelser, semesteroppgave som det arbeides med gjennom hele semesteret som leveres som eksamen

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5.-10. trinn i grunnskolen. Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
• har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever
• har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om vurdering i kroppsøving
• har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur
• har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
• har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur
• har;grunnleggende kunnskap om;kroppens oppbygning og funksjon;relevant for ulike bevegelsesaktiviteter

;

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesformer
• kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
• kan gi svømmeopplæring på 5.-10. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
• kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan legge til rette for dannelsesperspektivet og fair play i tilknytning til kroppsøving

;

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Se fagplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen under tilsyn (deleksamen 2) kan avlegges. Se mer informasjon om arbeidskrav i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på kurset friluftsliv vinter og friluftsliv kanotur. Omfang på kursene;er to;dager med en overnatting på hvert kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen friluftslivskurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 3: 80 % aktiv deltakelse på skikurs. Omfang på kurset er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen skikurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 4: Godkjent didaktikkoppgave i planlegging. En nødvendig oppgave for en kroppsøvingslærer er å planlegge årsplan, emneplan og øktplan. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10% + planskjemaer. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på maksimum tre studenter, og har samme omfang uavhengig av gruppestørrelse.

Arbeidskrav 5: Godkjent studentinstruksjon. Refleksjon over planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg er viktig kompetanse. Studentinstruksjonen gjennomføres i grupper på to studenter, hvor hvert opplegg har omfang av én undervisningstime. Ved ikke godkjent studentinstruksjon, kan den bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Arbeidskrav 6: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Bestått livredningsprøve dokumentres med kompetansebevis. Det er også krav om 80 % aktiv deltakelse i svømmekurset.

Arbeidskrav 7: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Studenter som ikke oppnår godkjent orienteringsprøve, har krav på to nye forsøk i samme studieår.

Arbeidskrav 8: Dans er en aktivitet som krever ulike arbeidsmåter og hvor skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentralt. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponerte danser. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan opplegget bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om mekaniske egenskaper i konstruksjonsmaterialer og deres effekt
• har kunnskap om nye og tradisjonelle konstruksjonsmetoder
• har kunnskap om kvalitetsforbedring og helseøkonomi både klinisk og produksjonsmessig
• kjenner til International Standard Organisation-s (ISOs) standarder for testing av protese- og ortosekomponenter
• har kunnskap om noe andre områder i assisterende teknologi

Ferdigheter

Studenten kan

• diskutere og reflektere over designprosessen
• kalkulere og analysere strekk-, trykk- og torsjonsspenninger, bøyning og avskjæring i materialer og diskutere hvordan det påvirker design av proteser og ortoser
• kalkulere og analysere stivhet og elastisitet i konstruksjonsmaterialer
• regne krefter og kraftmomenters virkning på mekaniske konstruksjoner
• diskutere hvordan mekaniske prinsipper påvirker design og konstruksjon av proteser og ortoser
• diskutere design og universell utforming
• diskutere kvalitetssikring og -kontroll av virksomheter
• diskutere valg av konstruksjon og materialer i forhold til bærekraft, miljø, helseøkonomi og andre tilgjengelige ressurser

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere muligheter for innovasjon i ortopediingeniørfaglig virksomhet
• reflektere over ortopediingeniørfagets bidrag til folkehelse nasjonalt og internasjonalt
• reflektere over erfaringer fra praksis
• reflektere over tverrprofesjonelt samarbeid i innovasjonsprosjekter

Det veksles mellom seminarer, ferdighetstrening, forelesninger, gruppearbeid og selvstudier.