Studieinfo emne VUNDS6100 2018 HØST
VUNDS6100 Seksuell helse og seksualitetsundervisning Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Further Education in Sexual health and education
- Studieprogram
-
Videreutdanning i seksuell helse og seksualitetsundervisning
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Det er de senere årene gjennom forskningsresultater og annen kunnskap blitt klart at det er behov for at mange yrkesgrupper må utøve kunnskapsbasert praksis innen fagområdet seksuell helse. Temaer som kjønnsidentitet, kroppslige utfordringer og seksuelle overgrep må få større fokus i yrkesutøvelsen, og fagpersoner må kunne samarbeide med riktig instans og/eller henvise videre til spesialist. Fagområdet har vært tabubelagt innenfor høyere utdanning, i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Barn, ungdom og andre sårbare grupper trenger å møte kompetente og empatiske fagpersoner. Derfor inngår kunnskap om seksuell helse og nødvendige intervensjoner i dagens lærer-, helsefag-, sosialfag- og politiutdanninger.
Videreutdanningen er tverrfaglig. Den går over 18 uker og er nettbasert. Det vil si at studentene kan studere hvor som helst og via PC/MAC, nettbrett og smarttelefon. Studentene får tilgang til fagstoff og verktøy som blir lagt ut etter en fastsatt plan. Det forventes at de deltar i diskusjoner på sosiale medier og legger ut fagtekst til fastlagte tidspunkter for å stimulere hverandres læring og utnytte verdien av samarbeid. Det forventes en studieinnsats på 12 timer pr. uke.
Emnet planen er hjemlet i lov 01.04.2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Målgruppe
Målgruppen er primært yrkesutøvere i politi, sosialtjeneste, helsetjeneste, skole og barnehage, men inkluderer også andre yrkesutøvere som skal forholde seg til spørsmål som kjønnsidentitet, overgrep og seksuell helse i sitt arbeid.
Forkunnskapskrav
Opptakskrav
Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- avansert kunnskap om helsefremmende arbeid knyttet til seksuell helse
- inngående kunnskap om utvalgte teorier og tiltak innenfor sexologi
- kunnskap om undervisning/veiledning
- kunnskap om prinsippene for kunnskapsbasert praksis (KBP)
- kunnskap om virkemidler som rutiner og retningslinjer for å forebygge seksuelle overgrep
Ferdigheter¿
Studenten kan:
- analysere sentrale teorier innenfor fagområdet
- planlegge normkritisk seksualitetsundervisning
- beskrive utøvelse av kunnskapsbasert praksis innen temaet seksuell helse
- formulere, analysere og vurdere praktiske og faglige problemstillinger og velge relevante metoder på et selvstendig grunnlag
- planlegge gjennomføring og evaluering av tiltak overfor enkeltindivider og grupper
Generell kompetanse¿
Studenten kan
- gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger og beslutninger i yrkesutøvelsen
- bidra til kritisk nytenkning og innovasjonsprosesser
Innhold
Emnet består av 9 temaer.
Tema 1: Sosialisering
Sosiale konstruksjoner, skript, kultur og religion.
Tema 2: Holdninger
Eget verdigrunnlag, normkritisk seksualitetsundervisning og diskriminering av grupper.
Tema 3: Samarbeid
Sexologisk intervensjonsmodell (PLISSIT-modellen), profesjoners ulike ansvarsområder, samhandling og helhetlige tiltak.
Tema 4: Utvikling
Seksuell helse i ulike alders- og livsfaser.
Tema 5: Samtale
Tiltak: samtaler og veiledning i en-til-en situasjoner.
Tema 6: Undervisning
Tiltak: gruppesamtaler og seksualitetsundervisning.
Tema 7: Sykdommer
Seksualliv ved sykdom, tiltak, virkninger og bivirkninger av legemidler.
Tema 8: Seksuelle overgrep
Overgrep, skriving av bekymringsmeldinger, akutthjelp til utsatte personer.
Tema 9: Seksualpolitikk
Nasjonal og internasjonal seksualpolitikk, nettverk og organisasjoner.
Arbeids- og undervisningsformer
E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting og kunnskapsutvikling.
Digital undervisning
Faglærere legger ut forelesninger, faglige tekster, interaktive oppgaver, og studentene får tilgang til informasjon, pensum og artikler gjennom internett og nettsider med passordbeskyttelse. Dette materialet er koblet til interaktive oppgaver og direkte spørsmål til pensum. De får oversikt over egen progresjon underveis via selvtester.
Tradisjonelle forelesninger blir erstattet av digitale forelesninger og/eller «fagtriggere» hvor grunnleggende teori og case blir formidlet av ulike fagpersoner. En digital forelesning setter et tema inn i hverdagen eller arbeidsdagen. Dette skjer som videoopptak. Andre presentasjoner er kun lydopptak med klientens eller fagpersonenes stemme, eller Power point-presentasjoner med lyd og/eller bilde. Primært brukes korte redigerte filmer på 2-8 minutter, men noen filmer er lengre.
Bruk av fellesrom/refleksjonsrom gir studenten en tilrettelagt og gradvis tilnærming til temaer som ofte har vært underkommuniserte hos våre yrkesutøvere. Gjennom deltakelse i slike virtuelle klasserom skal studentene møte egne og andres holdninger uten «å miste ansikt». Trygg og aktiv læring-gir mulighet for nettopp å lære å reflektere/snakke om den "vanskelige seksualiteten", både de lyse og mørke sider.
Case
Case presenteres i de fleste temaene. Studenten skal få se mulige konsekvenser av egne valg som går på ord, språk, råd og tiltak. Hva kan skje når jeg/man velger løsning A fremfor løsning B eller C? Refleksjonsspørsmål og quiz knyttes til case, pensum og filmer.
Selvstudier
Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter via valgt læringsplattform edX.
Individuelle arbeidsformer er for eksempel se film, lese pensum og eventuell annen litteratur, bruke ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg på blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.
Diskusjonsforum
Studentene skal delta i digitale diskusjoner i valgte sosiale medier, blant annet med fagtekst. Faglærer bidrar med tilbakemeldinger, spørsmål, svar, dialog og oppmuntring. Studentene oppfordres også til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.
Selvtester
Studentene får ulike former for tester til hjelp underveis i læringsprosessen. Eksempler er flervalgstester (multiple choice), kortsvar-oppgaver, utfyllingsoppgaver og pedagogiske programmerte interaksjoner (PPI). PPI er quizer hvor studentene ikke bare får vite hvor mange riktige svar de hadde, men også får konkrete tips for videre læring.-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen arbeidskrav.
Vurdering og eksamen
Individuell skriftlig oppgave, hvor problemstilling skal være godkjent av faglærer. Problemstillingen kan tidligst sendes inn 6 uker før og senest 4 uker før eksamensdagen (innleveringsfristen).
Til ny eksamen kan studenten levere en omarbeidet versjon av oppgaven. Til tredje forsøk på eksamen må studenten levere ny oppgave.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
Sensorordning
To interne sensorer vurderer alle besvarelsene. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriteriene.