VSK6000 Teori og metode for veiledere i praksisstudiene i barnevern og sosialt arbeid Emneplan

I bachelorstudiene barnevern og sosialt arbeid er praksisstudier en del av utdanningen. Studentene har krav på faglig veiledning på praksisstedet. Dette studiet er en videreutdanning for veiledere i praksisstudiene i barnevern og sosialt arbeid. Studiet er tverrfaglig og retter seg mot barnevernspedagoger og sosionomer. Det er forbeholdt personer som har veiledningsoppgaver for studenter i praksisstudiet ved de to utdanningene. Studiet har som mål å være kompetansegivende for veilederne i praksisfeltet og i tillegg øke kvaliteten på studentenes læring.

Veileder skal fortrinnsvis ha minimum 3-årig sosialfaglig høgskoleutdanning. Veiledere med annen utdanning eller realkompetanse kan vurderes individuelt.

Kunnskap

Kandidaten:

• kjenner til bachelorutdanningens praksisstudium
• har bred kunnskap om læringsprosesser i praksis
• har bred kunnskap om ulike teorier og former for veiledning
• har kunnskap om hvordan relasjonen mellom teori og praksis kan forstås
• har bred kunnskap om ulike refleksjonsmodeller i veiledning
• kjennskap til forsknings-utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• kjennskap til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre og reflektere over veiledning for å fremme studenters læringsprosesser
• kan bruke veiledning som en dialogisk og relasjonell læringsprosess
• kan utvikle selvrefleksivitet i veilederrollen
• kan veilede med utgangspunkt i rammene for praksisstudiet slik det er formulert i programplanene for bachelorutdanningene

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan reflektere over makt og mangfoldsperspektiv i sosialfaglig veiledning
• kan reflektere kritisk over faglige, etiske problemstillinger som er relevante for utøvelse av veiledning

Videreutdanningen er på 15 studiepoeng med ca. 50 timers undervisning. Det arrangeres tre samlinger i løpet av ett studieår. Hver samling går over tre dager. Samling I tas parallelt med veiledning av den første studenten. Samling II og III tas parallelt med eller etter at man har veiledet den andre studenten.

Arbeidsmåter som benyttes er: forelesninger, gruppearbeid, trening i veiledningsferdigheter med og uten bruk av film, digitale undervisningsverktøy og arbeidskrav mellom studiesamlingene (II og III).

Det legges vekt på at kandidatene skal bruke egne erfaringer fra veiledning av studenter.

Man må ha primæransvar for veiledning av to studenter i to praksisperioder for å kunne melde seg opp til eksamen. Utdanning går primært over 2 semestere, maksimalt over 4 semestere. Ved spesielle forhold kan det søkes om få studieløpet forlenget.

Det er et obligatorisk skriftlig arbeidskrav mellom samling II og III.

Tilstedeværelse på minimum 80 % av undervisningen i de 3 veiledersamlingene er obligatorisk for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom fraværet er utover 20 % mister studenten rett til å melde seg opp til eksamen.

Utdanningen avsluttes med en 5 timers skoleeksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om hvordan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
• har kunnskap om menneskekroppen, pubertet, seksualitet og helse og hvordan undervise temaene for elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler til grupper av organismer og arter som er tilpasset norsk natur og hvorfor det er viktig med dette fokuset
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og om hvordan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om krefter, mekanikk og elektrisitet og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for elevers læring av disse temaene
• har kunnskap om bølger, lyd og lys som fysiske fenomener

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av relevant utstyr, vurdere nødvendige sikkerhetstiltak og gjøre beregninger med og uten digitale verktøy
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi og fysikk, og viktigheten av å bruke ulike former for modeller for å støtte elevers læring.

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmetoder
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan tilrettelegge for overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole og arbeide med yrkesretting av naturfaget
• kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i programplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Naturfagdidaktikk 1-1

• Utprøve ny faglig kunnskap i egen undervisning med fagdidaktisk begrunnelse for innhold (700 - 1000 ord).

Kropp og helse 1-1

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til ett av kroppens organsystemer. Framlegg i gruppe på tre til fire studenter (15-20 minutters presentasjon).

Jorda 1-1

• Digitalt utformet poster fra feltarbeid. Presentasjon i gruppe. Sammensatt tekst (inntil 750 ord)
• Individuell artsprøve (om lag 20 minutter).

Fysikk 1-1

• Gjennomføre et individuelt undervisningsopplegg på egen skole med fokus på regning som grunnleggende ferdighet i fysikk. Elevene skal benytte digitale verktøy til bearbeiding av data. Skrive en sammensatt tekst med faglig beskrivelse av opplegget, elevenes resultater og fagdidaktisk refleksjon. Omfang 1500 ord +/- 10%.
• Individuelt skriftlig arbeid med beregninger i fysikk. Omfang inntil én time.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det knyttet krav om 100 % deltakelse på aktiviteten som er nevnt nedenfor. Ved gyldig fravær vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved annet fravær vil studenten trekkes fra eksamen.

Kropp og helse 1-1

• Presentasjonsdag for modell.

Jorda 1-1

• Deltakelse på feltkurs med for- og etterarbeid.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret og består av en fire timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.